Hovedinnhold

EU misfornøyd med datalagringsdirektivet

Vil ha innstramminger for å sikre bedre personvern

LA FREM EVALUERING: EU-kommisær Cecilia Malmström sa at personvernet ikke er godt nok sikret etter innføringen av datalagringsdirektivet. Foto: AFP
LA FREM EVALUERING: EU-kommisær Cecilia Malmström sa at personvernet ikke er godt nok sikret etter innføringen av datalagringsdirektivet. Foto: AFP
(VG Nett) EU-landene har en vidt forskjellig oppfatning av hva slags kriminialitet datalagring skal forhindre, og hvem som skal få tilgang på data, viser ny EU-rapport.

Denne saken handler om:

Evalueringen kommer bare to uker etter at Norge bestemte seg for å innføre det omstridte direktivet.

Direktivet tillater lagring av alle innbyggeres trafikkdata på mobil og internett i mellom seks måneder og to år, og er ment for å hindre alvorlig, organisert kriminalitet som terror og barneporno.

LES OGSÅ: Lover rettssak mot datalagringsdirektivet

Uklart

Direktivet er imidlertid kritisert for å være en uholdbar inngripen i folks privatliv.

SV-LANGELAND: - Uklokt å behandle direktivet før EU-evaluering

Og nå mener altså EU selv at direktivet ikke er godt nok.

I en evaluering EU-kommisjonen har gjennomført, konkluderes det med at medlemslandene i alt for liten grad har en felles forståelse av hva slags kriminalitet direktivet er ment å forhindre.

- Det er behov for forbedringer for å bedre sikre privatlivet til innbyggerne, sa EU-kommisær Cecilia Malmström på en pressekonferanse i Brussel mandag.

LES HELE RAPPORTEN HER

Flere land har latt politiet bruke lagrede data i etterforskning og forebygging av all kriminalitet, mens andre har forbeholdt det til enkelte typer kriminalitet, ifølge sluttrapporten.

Det er også store forskjeller mellom landene når det gjelder hvilke myndigheter som får innsyn i folks datatrafikk, og hvordan de skal gå frem får å få tak i dataene.

MOTSTANDER: Trine Skei Grande stemte mot å innføre DLD i Norge. Foto: Scanpix
MOTSTANDER: Trine Skei Grande stemte mot å innføre DLD i Norge. Foto: Scanpix

- Bør skrotes

Venstre-leder Trine Skei Grande har lenge vært blant motstanderne av direktivet, og mener det er historisk at EU tar selvkritikk på denne måten.

- Det underbygger bare enda sterkere at Arbeiderpartiet og Høyre burde ventet på evalueringen før de tvang gjennom et så overgripende direktiv, mener hun.

Skei Grande synes rapporten gir ytterligere grunn til å droppe direktivet.

- I evalueringsrapporten står det at direktivet viser klare svakheter når det kommer til personvern, harmonisering og kostnader for operatørene. Det burde være grunn nok til å skrote direktivet, sier Venstre-lederen.

Det er Høyre-representant Ingjerd Schou helt uenig i.

- Jeg synes evalueringen fra EU gir støtte til det alternativet vi har kommet frem til i Norge. Det viser at vi ligget i forkant med strenge krav til sletting, domstolskontroll og tilgang på data kun ved forbrytelser med strafferamme på 4-5 år. Vårt regelverk er av de strengeste i Europa, sier hun til VG Nett.

Schou er enig i behovet for å harmonisere EU-landenes forståelse av direktivet, men mener ikke det var galt av Stortinget å behandle saken før EUs egen DLD-evaluering var klar.

FORNØYD: Ingjerd Schou (H) sier det norske DLD-regelverket blir av de strengeste i Europa. Her sammen med partileder Erna Solberg. Foto: Scanpix
FORNØYD: Ingjerd Schou (H) sier det norske DLD-regelverket blir av de strengeste i Europa. Her sammen med partileder Erna Solberg. Foto: Scanpix

- Det har vært 3-4 utsettelser av denne evalueringen allerede. Vi har uansett ikke tatt utgangspunkt i EUs direktiv, men i hva som passer i norsk lovverk. Sånn sett er jeg godt fornøyd med EUs evaluering, for den viser at vi har gjort en grundig jobb med våre krav, sier hun.

EU vil stramme inn

EU-kommisjonen ønsker heller ikke å droppe direktivet, men mener det er avgjørende at meldemslandene får en tydeligere oppfatning av hva slags kriminalitet direktivet skal hindre.

I rapporten foreslås det også en rekke andre begrensninger, blant annet på lagringstid og antall myndigheter som kan få tilgang på lagrede data.

Samtidig understreker kommisjonen at direktivet skal beholdes, og at flere land har hatt god nytte av det, blant annet i avsløring av europeiske pedofilinettverk.

Den norske regjeringen avviste krav fra flere hold om å vente med stortingsbehandlingen til denne EU-evalueringen forelå, skriver NTB. Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) framholdt at en ny vedtaksrunde i EU-systemet fort kan ta et par år, og at Norge vil forholde seg til en eventuell revidert versjon når den foreligger.

EU tok initiativ til direktivet i forbindelse med terroraksjonene i Madrid i 2004 og London i 2005.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks