Hovedinnhold

Dette er EUs nye klimamål

Solberg-regjeringen advarte mot for mange satsninger

<p>GOD STEMNING: EU-president Herman Van Rompuy sammen med Frankrikes president Francois Hollande under toppmøtet i Brussel torsdag. I bakgrunnen Sveriges statsminister Stefan Löfven.<br/></p>

GOD STEMNING: EU-president Herman Van Rompuy sammen med Frankrikes president Francois Hollande under toppmøtet i Brussel torsdag. I bakgrunnen Sveriges statsminister Stefan Löfven.

Foto: John Thys, Afp
Natt til fredag fikk EUs stats- og regjeringssjefer på plass Unionens klima- og energipakke for 2030. Regjeringen fikk dermed ikke gjennomslag for sine advarsler.

Denne saken handler om:

Klokka var over ett da enigheten ble kunngjort av EU-president Herman Van Rompuy på toppmøtet i Brussel. Utslippene av klimagasser skal ned med minst 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990, skriver NTB.

– Det var ikke lett, ikke i det hele tatt. Men vi klarte å bli enige om en rettferdig avtale, sier Van Rompuy.

Klimamål for 2030

  • EUs stats- og regjeringssjefer ble høsten 2014  enige om Unionens klima- og energipakke for årene fram mot 2030. Den er delt i tre hovedmål.
  • Det første målet er et kutt i utslippene av klimagasser innen 2030 på minst 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990. Dette målet skal være bindende, og alle medlemsland i EU må bidra. Utenfor kvotepliktig sektor skal utslippene reduseres med 30 prosent.
  • Det andre målet er en økning i andelen fornybar energi til 27 prosent. Dette målet skal være bindende på EU-nivå.
  • Det tredje målet er en økning i energieffektiviteten på 27 prosent. Denne målsettingen blir «indikativ» og dermed mindre forpliktende.

Samtidig vil EU-lederne at energiforbruket skal dekkes av minst 27 prosent fornybare energikilder. Det målet blir bindende på EU-nivå, men ikke for de enkelte landene.

Norge advarte

Målet om energieffektivisering har vært kontroversielt for britene, og tallet ble satt ned fra 30 prosent til 27 i løpet av forhandlingene.

Dermed ble det ikke som håper for Solberg-regjeringen. Flere norske statsråder har de siste ukene vært i Brussel og advart EUs toppledere mot å øke produksjonen av fornybar energi og å gjennomføre dramatiske enøk-tiltak. Regjeringen mener EU bør samle seg bak ett og ikke tre konkrete mål for klimakutt.

Bak den intense norske lobbykampanjen ligger frykten for at planene vil føre til brems på EU-landenes kjøp av gass fra Norge.

EUs mål om utslippskutt på 40 prosent legger også press på Norge før regjeringen skal kunngjøre sine klimaplaner første kvartal neste år.

Statsminister Erna Solberg (H) var torsdag i Brussel og diskuterte EU-politikk som blir avgjørende for energinasjonen Norge. Men før den norske prosessen er sluttført, vil hun ikke love noe.

– Men selvfølgelig, vi er et land som skal være ambisiøse i internasjonale klimaforhandlinger, og derfor bør melde et ambisiøst mål, sa hun til NTB.

Solbergs klima- og miljøminister Tine Sundtoft har vært i hardt vær den siste tiden, etter å ha gjort det svært dårlig på tillitsmålinger og vurderinger i forbindelse med regjeringens ettårsdag.

Etter at Høyre-Frp-regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for to uker siden sa partilederen i Venstre, Trine Skei Grande, at Venstre og KrF nå «må fikse budsjettet hvis Sundtoft skal beholde jobben sin».

– Mange som har gjort seg til sensor over meg ser ikke at klimaarbeid er gruppearbeid, og at mye av det vi gjør blir gjort utenfor mitt eget departement, sa Sundtoft til VG onsdag.

HAR ADVART EU: Klima- og miljøminister Tine Sundtoft - her med sin sjef Erna Solberg i New York i september, bekrefter Norges syn om at EU bør samle seg bak ett og ikke tre konkrete mål for klimakutt.
HAR ADVART EU: Klima- og miljøminister Tine Sundtoft - her med sin sjef Erna Solberg i New York i september, bekrefter Norges syn om at EU bør samle seg bak ett og ikke tre konkrete mål for klimakutt. Foto: Pontus Höök, NTB scanpix

Øst holder tilbake

EU vil gjerne fremstå som et klimalokomotiv i verden, men forhandlingene om målene fram til 2030 har vært vanskelige.

De 28 medlemslandene har hatt mange ulike syn på hvordan målene skal settes, hvordan de skal oppnås, og hvordan kostnadene skal fordeles og kompenseres. Kullavhengige Polen og industritunge land i øst har holdt igjen.

– Jeg tror alle er klar over at det ikke har vært lett, sier danskenes statsminister Helle Thorning-Schmidt, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

Det mer uforpliktende målet om energieffektivisering har vært kontroversielt for britene, og tallet ble satt ned fra 30 prosent til 27 i løpet av forhandlingene.

Nå tar EU med seg sine nye mål til forhandlingene på det internasjonale klimatoppmøtet i Paris neste år. Der håper EU-toppene å være pådrivere for en ambisiøs avtale slik at verden kan nå togradersmålet.

– Verden ser nå til Europa, sa Estlands statsminister Taavi Roivas før toppmøtet.

– Om vi får en ambisiøs avtale, vil det legge press på de andre store utslippslandene som USA og Kina, sa danske Helle Thorning-Schmidt.

(VG/NTB)

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks