Hovedinnhold

Eksperter: Flere av Trumps politiske forslag er ikke gjennomførbare

Donald Trump (70) vil møte store hindre for å få gjennomført politikken sin.

Denne saken handler om:

Den nyvalgte republikanske presidenten har hatt svært skiftende standpunkter i en rekke viktige spørsmål.

For eksempel, i spørsmålet om abort, skiftet han standpunkt tre ganger i løpet av åtte timer, ifølge NBC.

– Valgkamp er poesi, styring er prosa. Det er et kjent uttrykk fra den demokratiske politikeren Mario Cuomo. Selvom ikke Trump har vært poetisk, er det i valgkamp man snakker i store bokstaver. Nå skal utsagnene omformes til paragrafer, forskrifter, instrukser og rundskriv som skal resultere i handling og forandring. Det er vanskelig, sier forfatter og historiker Hallvard Notaker.

VG har gjennomgått noen av de politiske standpunktene Donald Trump har kommet med gjennom valgkampen.

Bekjempelsen av IS

«You bomb the hell out of them», Donald Trump, 16. juni 2015.

Trump har hatt ulike standpunkt på terrorbekjempelse og spesifikt bekjempelsen av Den islamske staten (IS). 

– Han virker til å ha større forståelse for Russland og Assads posisjon i den konflikten. Jeg tror ikke Trump har tenkt så nøye igjennom hva han vil gjøre med Syria-konflikten, sier Svein Melby, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier.

Han mener Trumps posisjon i dag er å ikke øke det utenrikspolitiske engasjementet med tanke på militære intervensjoner – snarere tvert i mot.

– Trump møter en virkelighet, han også. Rent praktisk vil han innse at det er en del av det han sa i valgkampen som må justeres. Å bekjempe terrororganisasjoner må gjøres med en kombinasjon av en rekke instrumenter, sier seniorforskeren.

 Han får støtte av seniorforsker ved PRIO Marte Heian-Engdal, som ikke anser muligheten for å «bomb the hell out of them» som reell på noen måte.

– Dette er riktignok en gruppe, men det er jo også en idé, en ideologi, og det får man ikke bombet i hjel, sier hun, 

Siste nytt om valget: I VGs valgstudio

NATO

«If they fulfill their obligations to us the answer is yes», Donald Trump, 20. juli 2016.

Samme dag som Trump mottok nominasjonen som presidentkandidat for Det republikanske parti, lanserte han at USAs sikkerhetsgaranti for de allierte medlemmene av NATO ville avhenge av deres bidrag tilbake. 

– Om han som president vil stille nye krav til alliansens medlemmer, kan det føre til en eksistensiell krise i NATO. Om vi ikke kan stole på USA, faller dette fra hverandre. Men det er stor usikkerhet rundt Trump og hans sikkerhetspolitikk. Jeg vil ikke overdrive i hvilken grad han står ved disse uttalelsene også som valgt president, sier Melby.

– Det blir antakelig slik det alltid har vært: Donald Trumps krav om at europeerne skal bidra med større midler til forsvarsalliansen har blitt gjentatt gang på gang gjennom de siste tiårene. Obama-administrasjonen skjerpet det kravet, og det Trump sier ligger i forlengelsen av dette. I all hovedsak er det det samme, bare med populistens ordvalg som er skarpere enn det som er brukt tidligere, mener seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, NUPI, Sverre Lodgaard.

Trump-velger: – Jeg tror han er uforutsigbar

Illegale innvandrere

«We are going to get rid of the criminals, and it will happen within one hour», Donald Trump, 28.august 2016.

Han vil sende de 11 millioner illegale innvandrerne ut av USA. 

– Rent praktisk er det fryktelig vanskelig å finne og transportere flere millioner ut av landet. Dette er før vi begynner å snakke om juridiske og mer humanitære hensyn, sier Hallvard Notaker.

Trump kan trappe opp utsendelsene, og det trenger han heller ikke flertall i Kongressen for å få til. 

– For å få til det vil han sannsynligvis trenge mer penger, og det et ikke sikkert at han får politisk flertall for det, sier Notaker.

Les: Trumps innvandringspolitikk

Trumps kanskje mest kjente utspill var å bygge en mur langs grensen til Mexico, og tvinge Mexico til å betale for den. Ifølge The Economist vil den måtte bli omkring 1609 kilometer lang. Hvis man ser for seg en høyde på 12 meter, vil prisen ligge på mellom 15 og 25 milliarder dollar. Mexicos totale utgifter var i 2014 på 340,6 milliarder dollar.

– Vi kan anta at Mexico ikke har råd til å gi USA så mye penger for å ydmyke seg selv, sier Notaker.

At USA betaler for muren selv kan også bli vanskelig. Det er Kongressen som bevilger pengene til offentlige prosjekter, og Notaker mener det er lite sannsynlig at de vil gå med på å bygge denne muren.


Ville stenge muslimer ute

«Ingen muslimer skal få komme inn i USA».  Donald Trump, CNN 8.desember 2015

Trumps forslag om en utestengelse basert på religion, vil etter all sannsynlighet ikke klare seg i møte med de garantiene for religiøs frihet som er nedtegnet i den amerikanske grunnloven. I tillegg vil prinsippene om rettsikkerhet og likestilling sørge for at en presidentresolusjon mest sannsynlig vil bli klubbet vekk i møte med det amerikanske rettssystemet.

– Det blir utfordrende for Trump å få støtte for det, sier Notaker.

Fortune: Tidslinje for Trumps uttalelser om muslimer

Likevel, juseksperter Newsweek har snakket med mener at det finnes muligheter til å forby personer fra bestemte områder i verden.

– Hvis en Trump-administrasjon ønsker å forby innvandrere basert på hvor de kommer fra, heller enn deres religion, vil ikke det være i strid med grunnloven, sier en John Yoo, en professor ved Berkeley-universitetet i California.

Økonomi

«Taxes too high, wages too high, we’re not going to be able to compete against the world.» Donald Trump sitert av Politico etter debatten i den republikanske nominasjonskampen.

Amerikanske Tax Foundation har estimert at inntektene til den amerikanske staten vil kuttes med mellom 4,4 billioner og 5,9 billioner dollar dersom Trumps skattekutt innføres. Økonom Maya MacGuineas i Komiteen for et ansvarlig offentlig budsjett, er skeptisk til planen.

– Jeg har ikke sett noe dokumentasjon på at det er nok penger til faktisk å betale for et så stort skattekutt, sier hun til Independent Journal Review.

Trump: Krevde 360 ganger høyere lønn

Samtidig mener Trump at minstelønnen bør heves fra 7,25 til 10 dollar i timen. 

Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets mener forslaget om minstelønnen er relativt moderat. Han viser til at Clinton har foreslått å heve den til 15 dollar timen.

– De enkelte statene kan legge seg høyere enn det, så dette trenger ikke innebære noen stor økning, hvis det i praksis viser seg at lønnsnivået er høyere, sier Magnussen.

Trump har foreslått en tollsats på 45 prosent på kinesiske varer, og store tollsatser på import fra andre land. 

– Tollsatsen han ønsker høres dramatisk ut. Selv om han velger en mer moderat økning, så vil det uansett kunne føre til betydelige mottiltak fra Kina. Det er her bekymringen er størst fordi tiltaket vil kunne få store negative konsekvenser for verdensøkonomien, sier seniorøkonomen.


Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks