Hovedinnhold

FARC-medlem forteller: Slik var mitt liv med geriljaen

<p>SNART ET NYTT LIV: Carmenza Castillo (46) har vært med i FARC siden 1984. Nå starter en ny tid.</p>

SNART ET NYTT LIV: Carmenza Castillo (46) har vært med i FARC siden 1984. Nå starter en ny tid.

Foto: Privat
Tidlig på 80-tallet ville den fattige bondefaren til Carmenza Castillo at datteren skulle gjøre noe spesielt med livet sitt. Hun endte opp i FARC-geriljaen.

Denne saken handler om:

Da colombianske Carmenza Castillo (46) var syv år levde hun sammen med familien  på en liten gård, ved en liten landsby.

– En dag presset rike landeiere min far til å selge gården. Vi ble rotløse og livet ble vanskelig, sier hun til VG.

Faren til Castillo var analfabet og familien var fattig. Han fortalte at han ønsket at datteren skulle gjøre noe spesielt ut av livet sitt.

– Jeg elsket han og så opp til ham.

Hun gikk ikke på skole, men jobbet med jordbruk for å tjene penger til familien. Da hun var 14 år døde faren.

– Jeg tenkte på alle gangene han hadde fortalt om geriljaen som hadde kommet til huset for å forklare om deres kamp mot regjeringen. Jeg forsøkte meg på skole, men det gikk ikke. Geriljaen ble mitt eneste alternativ.

Intervjuet med VG er gjort over e-post. Castillo har det siste året vært aktiv som FARC-medlem i fredsprosessen i Colombia, som lørdag blir hedret med Nobels fredspris.

Les også: FARC-medlemmet Sonia: Nobelprisen er en anerkjennelse til hele landet

<p>SNART SLUTT: FARC-krigere i nordvestlige Andes i Colombia i januar i år.</p>

SNART SLUTT: FARC-krigere i nordvestlige Andes i Colombia i januar i år.

Foto: Rodrigo Abd, Ap

FARC hadde på det meste om lag 20.000 soldater, og ble omtalt som den mektigste geriljagruppen på den vestlige halvkule. Borgerkrigen har kostet over 220.000 mennesker livet og tvunget 6 millioner på flukt.

Castillo sier at hun ikke hadde behov for å bære våpen eller krige. Hun jobbet til tider som sykepleier for geriljaen, og hun lærte seg også hvordan å kommunisere over radio. Ikke mange i FARC hadde peiling på teknologi og hun jobbet derfor med kommunikasjon på flere fronter i krigen.

Siden jobbet hun  med datautstyr og laget propagandafilmer.

– Jeg likte å redigere filmer om oss i FARC, sier hun.

Etter over 50 år med geriljakrig forbereder de flere tusen FARC-medlemmene seg nå på et helt nytt liv, et liv i fred, utenfor jungelen og uten våpen.

VG+:  Norske diplomater i spektakulær kamp for fred i Colombia

<p>LÆRER OM FRED: Geriljakrigere hører på et foredrag om fredsprosessen i februar i år.</p>

LÆRER OM FRED: Geriljakrigere hører på et foredrag om fredsprosessen i februar i år.

Foto: Luis Acosta, AFP

– Hva vil du kjøre nå som krigen er over?

– Jeg tenker at jeg har mye å bidra med i samfunnet. Men aller best ville det være å jobbe med film og videoredigering. Kanskje jeg kan lage en dokumentar om Colombias historie?

– Hva er din drøm?

– Jeg ønsker meg et annerledes Colombia, der barn ikke har lidd som jeg har lidd. Der barn kan gå på skolen og ikke behøver å jobbe for å overleve. Jeg drømmer om et samfunn der gamle blir godt tatt vare på, og der kvinner har de samme rettighetene som menn.

Hun legger til:

– Likevel er min aller største drøm er å gjenforenes med mine søsken som jeg forlot da jeg ble geriljamedlem i 1984.

Castillo sier hun er fornøyd med å ha dedikert livet sitt til å «kjempe for sosial rettferdighet.»

– Jeg er fornøyd med at jeg oppfylte min fars ønske om å gjøre noe annerledes med livet mitt. Nå vil jeg fortsette å bygge et nytt Colombia.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks