Hovedinnhold

Russisk gassgigant sliter

Russland har verdens største gassreserver, men greier knapt nok å dekke eget forbruk. Det kan få store økonomiske og politiske følger, også for landets forhold til omverdenen.

Denne saken handler om:

Vet du noe? Tips oss!

  • Verdens største gasselskap. Kontrollerer rundt 17 prosent av verdens påviste forekomster av naturgass.
  • Den russiske stat er majoritetseier i selskapet, som står for rundt 85 prosent av landets gassproduksjon.
  • Eksporterer gass til 32 land og disponerer verdens største nett av rørledninger.

Russland har de siste årene dekket rundt en firedel av gassetterspørselen i Vest-Europa. Det mange ikke vet, er at mye av gassen slett ikke er russisk.

Den russiske gasskjempen Gazprom har i årevis kjøpt store mengder billig gass i Sentral-Asia, for deretter å selge den dyrt til det europeiske markedet.

Milliardene har strømmet inn, noe som også har kommet selskapets største eier, den russiske stat, til gode.

Hver fjerde skatterubel har de siste årene kommet fra Gazprom, som både nasjonalt og internasjonalt har vært motoren i Kremls forsøk på å gjenreise Russlands storhet.

Slutt

Nå har de sentralasiatiske statene fått nok, vel vitende om at Gazprom har tatt både tre og fire ganger så mye for gassen, som de selv har fått.

Alt i 2006 undertegnet Turkmenistan en 30-årskontrakt med Kina, som skal kjøpe store mengder gass og finansiere en ny rørledning til Xinjiang-provinsen.

- Kina har en type handlekraft som både Russland og Vesten mangler. De har også en klar geopolitisk fordel med sin billige arbeidskraft, sier Indra Øverland som leder energiprogrammet ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Turkmenistan har også inngått en tilsvarende avtale med Iran og har i tillegg lovet å eksportere gass via Nabucco-rørledningen fra Tyrkia til Østerrike. USA og EU håper å ha rørledningen ferdig i 2013.

Med disse avtalene som brekkstang, har turkmenerne nå tvunget Gazprom til å betale «europeiske priser» for gassen. Kasakhstan og Usbekistan har sikret seg tilsvarende avtaler med den russiske gasskjempen, som dermed mister store inntekter.

Fallende produksjon

Samtidig med at Gazprom må betale mer for gassen fra Sentral-Asia, synker landets egen produksjon.

- Produksjonen faller med rundt 25 milliarder kubikkmeter i året. Tre av de fire største feltene er nå på vei ned, mens det fjerde er på topp, konstaterer seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt.

Gazprom har ikke åpnet nye gassfelt siden 1991, og det vil etter alt å dømme gå flere tiår før produksjonen fra Stockman-feltet i Barentshavet og de rike feltene på Yamal-halvøya lenger øst kommer skikkelig i gang.

- Jeg vedder på at det ikke kommer gass fra Stockman før i 2020, sier Øverland.

Bellona tror gassen fra Barentshavet tidligst vil begynne å strømme i 2035, om russerne da lykkes med å skaffe den nødvendige kapital og teknologi.

Langt fram

- Russerne har nye felter, men det tar lang tid å utvikle dem. Det har ikke skjedd mye de siste årene, og det skjer fortsatt ikke mye. Gazprom er et utrolig ineffektivt selskap, mener Øverland.

Selskapet har i altfor liten grad brukt rekordinntektene på nyinvesteringer innen leting, utvinning og infrastruktur, mener han. Moe er enig.

- De har spredt seg mye i bredden og lengden, men burde kanskje ha gått mer i dybden, mener han.

Mangel på gass for eksport, fallende gasspris og økende skepsis blant utenlandske banker og investorer, har bidratt til kursras på Gazprom-aksjen det siste halvåret.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks