Hovedinnhold

Koloni-sommer på russisk

KALININGRAD (VG) Det er sommer, og vi er på koloni. Men dette er ingen feriekoloni.

Denne saken handler om:

Bak fire meter høye murer og piggtråd,  omgitt av schæferhunder og vakttårn, møter  vi guttene og jentene i Kaliningrads eneste ungdomsfengsel.
Bak fire meter høye murer og piggtråd, omgitt av schæferhunder og vakttårn, møter vi guttene og jentene i Kaliningrads eneste ungdomsfengsel.
Han har sittet som sjef på kolonien i et snaut halvår, og guttene skryter av ham. Våre intervjuer foregår hele tiden med Volkov som tilhører, men vi tror faktisk at de mener det de sier.

- Nå kan vi spille fotball. Vi har konserter. Og maten er bedre, forteller Ivan på 17 oppglødd.

Fengselssjefen har omtrent fem kroner om dagen å bruke på mat til de innsatte. Når VG er på besøk, er kjøkkenet i gang med å lage en tynn borsj (rødbetsuppe). En del av de innsatte får spise fra vanlige tallerkener, andre må nøye seg med «hundeskåler».

Direktør Volkov forteller at president Vladimir Putin gjennomførte et stort amnesti i mai - og at alle med korte dommer ble løslatt.

- Vi har bare de tunge igjen nå, sier han.

Men en annen Dima, på 17 år, kan knapt nok kalles noen tung kriminell. Han er liten og ser litt fortapt ut. Han har vært i kolonien siden han var 14 år. I august slipper han ut. Forbrytelsen?

- Jeg stjal en parabolantenne. Trengte penger.

- Tre års fengsel for å ha stjålet en antenne - det høres mye ut?

- Det er greit, sier Dima og virker ikke bitter når vi treffer ham på den spartanske sykestua.

Både han og flesteparten av de andre har fangedrakter. Jentene i fengselet har «bestemorsforklær». Det er fem av dem, de er atskilt fra guttene og har gjort det hyggelig på de tre-fire rommene de har tilgjengelig i de enorme bygningene som en gang ble bygget av tyskerne - den gang Kaliningrad het Königsberg og var tysk.

Vil bli kokk

Zhenja har den lengste straffen av jentene. Hun er 17, er dømt til syv års fengsel for drap og ser litt ydmykt på oss. De andre jentene prater ivrig, om hva de gjør, om hvorfor de er dømt og hva de tenker om fremtiden.

- Jeg vil bli kokk, sier Tanja, som er 17 og har sittet inne i snart tre år. Om fire måneder skal hun ut.

- Jeg skal jobbe og gå på kveldsskole.


Fikk buss

Mange av guttene og jentene får foreldrene på besøk. De har med mat og andre saker. Det spartanske kostholdet på kolonien gjør at tilførslene utenfra er viktige.

- De ungdommene som ikke får foreldrene på besøk, har det vanskelig innrømmer direktør Volkov.

Han får besøk på kontoret av Cecilie Nordstrøm fra Bergen og hennes far, Atle. De hadde med en buss til fengselet for et halvt år siden, og Volkov er takknemlig. - Jeg vil gjerne at det skal bli mer åpent her. At vi kan ta med guttene til sjøen og bade - eller til byen for å spille fotball.

Enkeltpermisjoner er han blitt skeptisk til etter at en gutt ikke kom tilbake etter permisjon nylig.

- Det går bedre når vi tar dem med ut i store grupper.

Direktøren vil gjerne gjøre tilværelsen bedre for de innsatte, men innrømmer at det ikke er så lett.

- Overføringene fra staten er ikke så store. Vi er glad for all humanitær hjelp vi kan få. På den måten kan vi gjøre det bedre for disse ungdommene - og hjelpe dem til å møte livet utenfor murene.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks