Hovedinnhold

Norge skal hjelpe Somalia på beina igjen

** Hemmelige samtaler førte frem ** Norge skal lede gjenoppbyggingen ** Parlamentsleder vil ha folket hjem

VIL HJEM: Mohamed Ali (nummer to fra venstre) har bodd i Kenya mens borgerkrigen raste i hjemlandet Somalia. Nå vil han tilbake. Også norske somaliere blir bedt om å hjelpe til i dugnaden.
VIL HJEM: Mohamed Ali (nummer to fra venstre) har bodd i Kenya mens borgerkrigen raste i hjemlandet Somalia. Nå vil han tilbake. Også norske somaliere blir bedt om å hjelpe til i dugnaden.
NAIROBI (VG) I all hemmelighet har Norge og fire andre land besluttet å skaffe pengene som må til for å få Somalia på beina igjen. Den somaliske regjeringen har bedt om norsk hjelp til å lede arbeidet.

Denne saken handler om:

Det syder av optimisme i «lille Somalia», en bydel i Kenyas hovedstad.

Terrorbevegelsen al Shabab er på vikende front i hjemlandet. Nå vil folk tilbake.

- Vi vil hjem nå når terroristene er borte, og vi får hjelp fra andre land, sier Mohamed Ali. Kompisene er enige.

Den somaliske regjeringen har bedt om at Norge leder det internasjonale arbeidet for å få Somalia på beina igjen etter 22 år i krig og kaos.

Vil gå utenom byråkrati

- Det er riktig at presidenten i Somalia, Hassan Sheikh Mohamud, har bedt den norske regjeringen å lede arbeidet med å bygge opp et kontrollregime innad i finansdepartementet. Der skal det sitte en rekke internasjonale givere i styret, bekrefter utviklingsminister Heikki Holmås overfor VG.

I hemmelighet har Norge sammen med den tidligere kolonimakten Storbritannia, USA, Tyrkia og Qatar blitt enige om å sørge for å skaffe penger til kjapt å kunne bygge institusjoner, få i gang helseklinikker og la den somaliske regjeringen få den kredibiliteten og resultatene som trengs for å vinne tillitt i folket.

Denne finansieringen går utenom Verdensbanken fordi tiden er for knapp til å la ørkesløst byråkrati forsinke prosessen.

Dette grepet er det enighet om i de fem internasjonale hovedaktørenes respektive regjeringer.

- Skal vi kunne få en stabil utvikling i Somalia, så må man ha en sentralregjering som lykkes. Det har vi tenkt å bidra til, sier Holmås.

TRYGGERE: Mange av de Somaliske flyktningene som holder til i Kenyas hovedstad Nairobi har slått seg ned i bydelen Eastleigh. Etter hvert som Mogadishu blir tryggere og mer stabilt ønsker mange å reise tilbake til hjemlandet. De somaliske kvinnene skiller seg ut ved bruk av hijab.
TRYGGERE: Mange av de Somaliske flyktningene som holder til i Kenyas hovedstad Nairobi har slått seg ned i bydelen Eastleigh. Etter hvert som Mogadishu blir tryggere og mer stabilt ønsker mange å reise tilbake til hjemlandet. De somaliske kvinnene skiller seg ut ved bruk av hijab.

Obama satser stort

Han er veldig godt fornøyd med at Norges rolle som mangeårige støttespiller for de demokratiske kreftene i Somalia, nå blir påaktet i selskap med de store vestlige giverlandene. Obama-administrasjonen satser stort på demokratisering og nasjonsbygging i Somalia for å skape et bolverk mot islamisering og terrorbevegelser på frammarsj langs kystlandene i Øst-Afrika.

Det bor offisielt en million somaliere i nabolandet Kenya, reelt er tallet godt over det doble. Tusener av disse har begynt å vende hjem. De tror på at regjeringen kan lykkes om det internasjonale samfunnet går sammen om å redde Somalia fra terror og krig. Det er det som nå er iferd med å skje.

Drar hjem igjen

- Jeg har fulgt utviklinger her fra Kenya. Nå drar jeg hjem for å etablere et firma som lærer opp folk i regnskap og bokføring. Somalia har et desperat behov for mennesker med utdannelse, og som kan et fag. Det vil jeg bidra til. Går det bra kommer familien min etter, sier Asar Mohamed (35).

Han har bodd 17 år i Nederland, føler seg vestlig i tankegang og ønsker at vestlige land skal hjelpe moderate muslimer, og ikke la land som Saudi Arabia og Qatar få sette dagsorden i Somalia.

- Derfor må Norge, USA og Storbritannia stille store krav til den somaliske regjeringen. Være kritiske, og kontrollere at pengene går til prosjekter til nytte for folket. I dag er al-Shabab knust, men ser ikke folk resultater, havner Somalia tilbake i kaos og krig igjen. Det er nå vi har sjansen, sier Asad Mohamed.

Lederen for det nyetablerte parlamentet i Somalias hovedstad, Mogadishu, Mohamed Osman Jawaari, har bodd 18 år i Trondheim, han er en anerkjent jurist og tidligere regjeringsmedlem, før borgerkrigen startet. Han sier til VG at av det rundt 30.000 somalierne som bor i Norge, bør mange av dem kunne komme til Somalia for å hjelpe til med utdanningen av unge somaliere.

- Jeg hadde gjerne sett at den norske regjeringen støttet dem som ønsker å dra fra Norge for å hjelpe sitt tidligere hjemland, sier parlamentslderen til VG på telefon fra Mogadishu.

Holmås: Har dårlig tid

- Mange av norsk-somalierne har fått seg god utdannelse i Norge har kunnskaper de kan videreformidle til mennesker her. Somalia har stort behov for faglærte. Jeg vet at mange har etablert seg i Norge, men om de kom hit i en periode på noen måneder så ville det hjelpe oss enormt.

Men om forholdene i hovedstaden er rimelig trygg, er ikke sikkerhetssituasjonen utenfor Mogadishu den samme:

Terrorbevegelsen al-Shabab skaper fremdeles frykt i Somalia med sharia lover og forakt alt som lukter av et moderne samfunn.

- Det er viktig at myndighetene håndterer al Shabab. Presidenten var veldig tydelig på overfor meg at alle som ønsker å delta i en dialog om den videre utviklingen i Somalia i felleskap, og som tar avstand fra voldsbruk, er velkomne til å delta i det nye Somalia. Men dette er det opp til myndighetene å få til. Det er avgjørende at regjeringen får tilgang på penger raskt, slik at de kan vise folk i de frigjorte områdene at man viser handlekraft, og er i stand til å skape utvikling for befolkningen.

- Landene som deltar i denne Somalia-dugnaden har dårlig tid skal vi lykkes i å få strategisk viktige landet på fote, sier utviklingsminister Heikki Holmås.

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks