Hovedinnhold

- Bistand gir ikke økt sikkerhet i Afghanistan

NYTTELØST: En fersk rapport slår fast at det er få beviser for at militær bistand øker sikkerheten for styrker i Afghanistan. Her er norske soldater på oppdrag i Belcheragh-distriktet i Afghanistan. Foto: LARS MAGNE HOVTUN, FORSVARET
NYTTELØST: En fersk rapport slår fast at det er få beviser for at militær bistand øker sikkerheten for styrker i Afghanistan. Her er norske soldater på oppdrag i Belcheragh-distriktet i Afghanistan. Foto: LARS MAGNE HOVTUN, FORSVARET
Militære styrker i Afghanistan oppnår ikke økt sikkerhet i sine områder ved å dele ut bistand.

Denne saken handler om:

Norges pengebruk i Afghanistan

  • Norge har siden 2002 brukt minst 11,1 milliard kroner på sitt militære og sivile bidrag i Afghanistan
  • Tall fra Forsvarsdepartementet viser at det militære styrkebidraget ved utgangen av 2010 har kostet 6,6 milliarder kroner
  • Forsvaret har budsjettert med å bruke ytterligere 1,12 milliard kroner i 2011
  • Tall fra Utenriksdepartementet viser at den sivile bistanden har vært på 4,5 milliarder kroner siden 2002
  • Det er budsjettert med 750 millioner kroner for 2011 og gitt løfte om samme beløp for 2012
  • Kilde: FD, UD, NTB

Heller ikke sivil bistand bidrar til dette, viser en ny rapport.

Forskere ved Feinstein International Center ved Tufts University i USA har gransket forholdene i flere afghanske provinser og tar et oppgjør med en utbredt oppfatning innen militære kretser.

Flere ledende norske offiserer har hevdet at Norge må gjøre som USA og la styrken i Faryab-provinsen kjøpe goodwill hos sivilbefolkningen ved hjelp av bistand.

BAKGRUNN: Hevder bistandsnekt setter norske liv i fare

Teorien er at dette skal gjøre det lettere for de norske soldatene å operere og etablere sikkerhet i området.

Men en forskningsrapport fra Feinstein International Center slår fast at det foreligger få beviser for at bistand på kort sikt gir økt stabilitet.

- Bistand i utrygge områder blir bare nok en ressurs å kjempe om, konkluderer rapporten.

- Oppskrift på fiasko

Stortingets ombudsmann for Forsvaret har tidligere lagt fram en rapport som konstaterte at norske soldater og offiserer i Afghanistan var dypt frustrert over ikke å få dele ut bistand.

- Vanntette skott mellom militær og sivil innsats er en oppskrift på fiasko, hevdet daværende hærsjef Robert Mood i 2008.

Oberst Rune Solberg gikk enda lenger i sin kritikk, da han gikk av som leder for Norges militære innsats i Faryab-provinsen sist sommer.

- Konsekvensene av den norske modellen kan vise seg å være et stadig voksende opprør, hevdet Solberg.

Ønsker skille

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har avvist utspillene og holder fast ved at Norge skal skille tydelig mellom militær og sivil innsats, i motsetning til hva USA gjør i Afghanistan.

ENIG: - Militær bistand kan faktisk gjøre situasjonen verre, hevder utenriksminister Jonas Gahr Støre. Foto: Scanpix
ENIG: - Militær bistand kan faktisk gjøre situasjonen verre, hevder utenriksminister Jonas Gahr Støre. Foto: Scanpix

- Det er ikke påvist at denne type prosjekter har en stabiliserende effekt. Tvert imot kan man risikere det motsatte, slo Støre nylig fast.

RAPPORT: Feilslåtte metoder styrker Taliban

En av rapportene fra Feinstein International Center tar spesielt for seg Faryab-provinsen, som inntil for få år siden var relativt rolig.

- Som i andre provinser blir vanstyre, særlig korrupsjon blant lokale tjenestemenn, ansett for å være en sterkt medvirkende årsak til den manglende sikkerheten, slår forskerne fast.

Norsk bistand

Innbyggerne i Faryab gir de norske soldatene gode skussmål. Få sivile tap og soldatenes respekt for lokale forhold blir trukket fram.

Den stadig forverrede sikkerhetssituasjonen bidrar likevel til misnøye, og Norges sivile innsats i provinsen veier ikke opp for dette.

- Befolkningen i Faryab er relativt ukjent med Norges støtte til bistandsprosjekter i provinsen, slår rapporten fast.

- Sikkerheten i Faryab har blitt betydelig forverret, samtidig som antallet og omfanget av bistandsprosjektene har økt, heter det.

Ønsker virkemidler

En av Norges fremste Afghanistan-kjennere, forskningsleder Arne Strand ved Christian Michelsens Institutt (CMI), slutter opp om Feinstein-rapportens konklusjoner.

- Helt og fullt, sier han på telefon fra Kabul.

Strand er derimot usikker på om norske offiserer vil ta rapporten inn over seg.

- Jeg forstår at de norske PRT-sjefene ønsker å ha flest mulig virkemidler til rådighet. De militære ser i stor grad bistand som en form for beskyttelse av egne styrker, samt en mulighet til å skaffe informasjon. Det er greit nok, men det gir ikke mye bistandseffekt, sier han.

Tidligere rapporter har slått fast at amerikanske styrker har fått lite eller ingenting igjen i form av sikkerhet ved å dele ut milliarder av bistand i Sør-Afghanistan.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks