Hovedinnhold

Kjempehull i isen på sydpolen

<p>GIGANTISK: Copernicus Sentinel-1-bildet er levert av Polarview. ESA og Eumetsat OSI-SAF er ansvarlige for å levere rutinemessige polarprodukter i sanntid som er egnet for å studere hav-is-atmosfære-interaksjonsprosessene av polynyaen i Weddellhavet.</p>

GIGANTISK: Copernicus Sentinel-1-bildet er levert av Polarview. ESA og Eumetsat OSI-SAF er ansvarlige for å levere rutinemessige polarprodukter i sanntid som er egnet for å studere hav-is-atmosfære-interaksjonsprosessene av polynyaen i Weddellhavet.

Foto: Polarview/ESA
Et massivt hull på 80 000 kvadratkilometer er funnet i sjøisen på Antarktis.

Denne saken handler om:

Hullet er på størrelse med delstaten Maine i USA, skriver Universitetet i Tornoto med professor Kent Moore i spissen. Han har samarbeidet med medlemmer av prosjektet «Southern Ocean Carbon and Climate Observations and Modeling» (SOCCOM) for å observere såkalte «polynyaer» og hvordan de påvirker miljøet. 

Dette hullet i sjøisen, også kjent som en «polynya» er den største som er blitt observert siden 1970-tallet i Weddellhavet, en sjøbukt i Sørishavet mellom Dronning Maud land og Antarktishalvøya. Grunnen til at denne «polynyaen», som på sitt største hadde et areal på hele 80 000 kvadratkilometer, har oppstått er at store deler av varmen fra havet løftes opp til overflaten.

– En «polynya» er et stort område med åpent vann der man hadde forventet å finne is. Det som er spesielt med «polynyaen» er at varmt vann blir ført opp til overflaten, som fører til et enormt varmetap i havet, sier professor i polaroseanografi ved Universitetet i Bergen og del av Bjerkesenteret for klimaforskning, Lars Henrik Smedsrud.

Øker temperaturen i atmosfæren 

– Når du avkjøler havvann blir det tungt, og tar mindre plass. Avkjølingen ved polene er med på å holde verdenshavene kalde, og dermed dempe ekspansjon og havnivåstigning på grunn av global oppvarming. Når varmen går fra havet i polynyaen og opp i lufta gir det en varmere atmosfære og kaldere hav, som bidrar til at kloden varmes opp, forteller han. 

Smedsrud forteller at varmemengden som «polynyaen» i Weddellhavet fører opp fra havdypet til overflaten er omtrent like mye varme som kreves for å varme opp hele atmosfæren med en grad. 

<p>PÅ SVALDBARD: Her er Lars Henrik Smedsrud ved en «polynya» i Storfjorden på østkysten av Svalbard i Mars 2006. Polynyaen her dannes fordi sjøisen blåses vekk fra kysten mens det hele tiden fryses ny sjøis. Polynyaen i Weddellhavet dannes fordi varmt vann kommer til overflaten og hindrer frysing av sjøis.</p>

PÅ SVALDBARD: Her er Lars Henrik Smedsrud ved en «polynya» i Storfjorden på østkysten av Svalbard i Mars 2006. Polynyaen her dannes fordi sjøisen blåses vekk fra kysten mens det hele tiden fryses ny sjøis. Polynyaen i Weddellhavet dannes fordi varmt vann kommer til overflaten og hindrer frysing av sjøis.

Foto: Privat

 – Hvis vi hadde klart å ta den varmen og fordelt den jevnt utover i atmosfæren ville oppvarmingen være i størrelsesorden 1 grad, det er en enormt stor varmemengde. Noe vil selvfølgelig gå rett ut i verdensrommet som langbølget stråling, så hvordan denne varmen vil fordeles avhenger av den atmosfære sirkulasjonen.

Ikke sett noe lignende siden 70-tallet 

En lignende «polynya» har ikke blitt observert i området siden midten av 1970-tallet. En stor «polynya» kommer tilbake vinteren etter. Den forrige «polynyaen» varte i 3-4 vintre.   

– Vi har ikke sett noe lignende siden slutten av 1970-tallet. Man kan kalle det en naturlig klimasvingning som har veldig store konsekvenser. Selv om vi ikke forstår hvorfor « polynyaen» kommer nå, ser vi at den har veldig store konsekvenser for Sørishavet og det globale klimaet, forklarer Smedsrud. 

Det varme vannet som blir flyttet til overflaten ved «polynyaen» smelter isen og forhindrer at ny is dannes. Som en del av «SOCCOM»-prosjektet har robot-styrte flåter, som er i stand til å operere under sjøisen blitt plassert i Antarktis de siste årene. Med disse nye havmålingene kombinert med rombaserte observasjoner og klimamodeller håper forskere nå å avsløre hemmelighetene til disse «polynyaene» og hvordan de påvirker det globale klimaet. 

Se også: Forskere har lenge mistenkt et ultrafiolett lys på Mars, i 2016 fikk de det bekreftet: 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks