Hovedinnhold

Forsker om bruken av gigantbombe i Afghanistan: – Ser ut som overdreven maktbruk

<p>KRAFTIG BOMBE: Det er en bombe av denne typen som amerikanerne i dag brukte i Nangarhar-provinsen øst i Afghanistan. Her blir bomben testet i Florida i 2003.</p>

KRAFTIG BOMBE: Det er en bombe av denne typen som amerikanerne i dag brukte i Nangarhar-provinsen øst i Afghanistan. Her blir bomben testet i Florida i 2003.

Foto:, AP
Den afghanske filialen av IS har fått fotfeste i Nangarhar, men Afghanistan-eksperter stiller spørsmål ved om bruken av «alle bombers mor» var nødvendig.

Denne saken handler om:

– Det er vanskelig å si med så få detaljer om hva tanken bak angrepet var, men sett fra bakken virker det ikke å være noen presserende grunner til å svare med så overveldende maktbruk, sier Martine van Bijlert, en av direktørene i det internasjonale Afghanistan Analysts Network (AAN), til VG.

Bomben GBU-43/B er den kraftigste bomben amerikanerne har i sitt våpenarsenal, bortsett fra atombomben.

– Nangarhar er den eneste provinsen hvor IS har et nærvær av betydning, men ikke i så stor grad at du bruker alt hva du har i arsenalet ditt, sier van Bijlert.

• Nangarhar er en av to provinser i Afghanistan som UDI definerer som så utrygge at ingen asylsøkere kan sendes tilbake dit.

– Ser ut som overdreven maktbruk

Ifølge Donald Trumps pressetalsmann Sean Spicer var målet får angrepet et nettverk av huler og tunneler som den IS-tilknyttede gruppen brukte til å ta seg trygt rundt i området. Bomben ble sluppet i distriktet Achin, nær grensen til Pakistan.

I en pressemelding skriver U.S. Central Command at målet for angrepet var å redusere faren for afghanske og amerikanske styrker som opererer i området, samt å påføre den IS-tilknyttede gruppen mest mulig skade.

Det er ikke kjent hvor mange som er drept i det amerikanske angrepet - og om bomben har drept sivile.

Det er fordi den er en «Massive Ordnance Air Blast bomb», som forkortes MOAB at bomben har fått kallenavnet «mother of all bombs».

– Det vil helt åpenbart være bekymringer for sivile tap her og hvilken innvirkning dette vil ha på befolkningen i det store området rundt. Vi må vente og se, men dette ser ut som overdreven maktbruk, sier van Bijlert til VG.

Norske spesialsoldater i Afghanistan: – De vi slåss mot kjemper til døden

<p>Astri Suhrke ved Christian Michelsens institutt stiller spørsmål ved bruken av en så stor bombe.</p>

Astri Suhrke ved Christian Michelsens institutt stiller spørsmål ved bruken av en så stor bombe.

Foto: Foto: Christian Michelsens institutt

Afghanistan-ekspert Astri Suhrke ved Christian Michelsens institutt forteller til VG at det har vært ulike rapporter om hvilke grupper som har tilhold i Nangarhar-provinsen.

– Det har vært en flytende konflikt i området, og det har vært flytende allianseforhold. For utenforstående er det mye som er uvisst. Det har for eksempel vært rapporter om et stilltiende samarbeid mellom IS og regjeringsstyrker, for å ta ut Taliban, forklarer Suhrke.

Karzai fordømmer angrepet

President Donald Trump har sagt til Fox News at han er «veldig stolt» over de amerikanske styrkene etter angrepet.

Han beskriver angrepet som «veldig, veldig velykket».

Afghanistans tidligere president Hamid Karzai skriver på Twitter at han fordømmer det amerikanske bombeangrepet på det sterkeste.

- Dette er ikke krigen mot terror men inhumant og brutalt misbruk av landet vårt som et testområde for nye og farlige våpen. Det er opp til oss, afghanere, å stoppe USA, skriver han på Twitter.

I desember 2014 trakk ISAF-styrken seg ut av Afghanistan. Det markerte slutten for NATOs kampoppdrag og de afghanske styrkene tok over sikkerhetsansvaret. Det var i høst 15 år siden amerikanerne gikk inn i Afghanistan, men Taliban truer fortsatt sikkerheten på alle landets kanter. Og i tillegg har en IS-tilknyttet gruppe altså fått fotfeste i Nangarhar.

Kommentar: Dersom Kabul er en «trygg by», er det vanskelig å forestille seg hvordan det er i Afghanistans utrygge områder

– Man må vinne folks tillit

Suhrke er skeptisk til at å slippe en så stor bombe vil være løsningen dersom man ønsker stabilitet i området. Hun tror derimot det kan virke mot sin hensikt.

– Skal man vinne denne krigen må man vinne folkets tillit. Det er derfor tidligere amerikanske generaler i Afghanistan sa at man måtte være forsiktig med å føre krig som rammet sivile, for da får man befolkningen mot seg, sier hun til VG.

Og det er nettopp det Suhrke frykter nå kan ha skjedd. Hun sier at når man slipper en så stor bombe må man regne med at et større område er ødelagt, og da er det desto vanskeligere å skille mellom opprørere og sivile.

– Det er sannsynlig at det har gått med mange sivile også. Da kan man ha brutt internasjonal humanitær rett, sier forskeren.

Fakta om krigen i Afghanistan

* Taliban-regimet i Afghanistan ble styrtet høsten 2001, da vestlige styrker med USA i spissen hjalp en allianse av krigsherrer og opprørsgrupper til makten i Kabul.

* Store vestlige styrker rykket inn i landet. På det meste var over 150.000 utenlandske soldater i Afghanistan. Tross dette har Taliban styrket sin stilling siden 2006.

* NATO avsluttet sine kampoperasjoner i landet ved utgangen av 2014 og overlot ansvaret for sikkerheten til afghanske styrker.

* Nærmere 25.000 sivile er drept og over 45.000 er såret siden FN begynte å føre statistikk over sivile tap i 2008.

* Flere tusen afghanske soldater og politifolk og rundt 3.500 utenlandske soldater, blant dem ti norske, er også drept i krigen.

* USA og NATO har beholdt 12.000 soldater i landet for å drive opplæring og veiledning av afghanske styrker. Samtidig har Taliban vært på frammarsj.

(NTB)

Hun mener handlingen vitner mer om politisk utålmodighet enn militær taktikk som kan rettferdiggjøres.

– Det er ikke første gang det vil bli diskutert om USA har brutt humanitær rett i Afghanistan, og sannsynlighet for det er større nå, mener Suhrke.

- Konflikten kan ikke løses med våpenmakt

Terje Watterdal i Afghanistankomiteen sier til VG at han frykter for sivile drap.

- Tenker på alle de uskyldige sivile som blir drept i et slikt angrep, og at konflikten i Afghanistan ikke kan løses med våpenmakt, men med effektiv bistand og hjelp til grasrot-krefter som jobber for et mer demokratisk og sekulært afghansk samfunn, sier Watterdal.

Den norske E-tjenesten påpekte i februar at den afghanske filialen av IS, ISKP, har begrensede utsikter til å ekspandere utenfor Øst-Afghanistan.

– ISKP har hovedbase i de sørlige delene av Nangarhar-provinsen, men begynte i 2016 å rekruttere også i naboprovinsene. ISKP ble i 2016 satt betydelig tilbake gjennom kamper mot Taliban, påpeker den norske E-tjenesten i trusselvurderingen for 2017.

E-tjenesten: Taliban styrker sin militære posisjon i alle deler av Afghanistan

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks