Hovedinnhold

Vi kjører tempo

60 UTVINNINGSTILLATELSER: Nye oljefunn i Norge gjør at vi i år setter ny rekord i letetillatelser. Foto: SCANPIX
60 UTVINNINGSTILLATELSER: Nye oljefunn i Norge gjør at vi i år setter ny rekord i letetillatelser. Foto: SCANPIX
Det er satt ny rekord i utvinningstillatelser til oljenæringen. Norge vil pumpe opp all oljen. Trenger vi å tjene én milliard om dagen?


Før jul advarte Oljeindustriens landsforening mot overoppheting i norsk økonomi. Vi pumper opp oljen så fort. Men likevel deler regjeringen ut 60 nye letetillatelser. De rødgrønne ser ikke ut til å ha noen plan for aktivitetsnivået i oljen.

Med rikdom følger problemer. I 1973 sa Statoil at «Norge blir ett av verdens rikeste land». Oljeprisen var på tre dollar fatet, men følelsen av rikdom var på topp da vi oppdaget hva vi hadde i havbunnen. Den første stortingsmeldingen om oljen kom i 1974. Den så to problemer.

(les videre under bildet)

EKOFISK: Oljeselskapet Phillips fant høsten 1969 store mengder olje på Ekofisk-feltet. Det var starten på oljeeventyret. Arkivfoto: NTB/SCANPIX
EKOFISK: Oljeselskapet Phillips fant høsten 1969 store mengder olje på Ekofisk-feltet. Det var starten på oljeeventyret. Arkivfoto: NTB/SCANPIX


Problem 1: Hva gjør vi med alle pengene? Finansministeren i 1973, Jon Norbom, var sjokkert over økningen i offentlige budsjetter. Hans statsbudsjett ble det strammeste på mange år. Men det skapte ingen trend. Partiene overbød hverandre og laget budsjett der de tok ut oljen på forskudd.

Men å bruke pengene på storshopping er farlig. Det fører til høyt kostnadsnivå og økte lønninger i resten av økonomien. Faren var hollandsk syke , som Nederland opplevde da de på 1960-tallet bygget opp en økonomi på gass. Da gassen avtok, måtte de stramme til for å bære velferdsstaten.

Brukte alle pengene

Norbom foreslo å sette tak på produksjonstempoet og inntektsinvestering utenfor landet. Stortinget vedtok så et tak, som ble totalt ignorert så fort det var passert. Alle inntektene fra oljen ble brukt opp de første 25 årene. Konkurranseutsatt industri ble rammet. Ser vi hele perioden med oljeinntekter under ett, er nesten halvparten av pengene fra oljevirksomheten brukt opp.

Etter vanvittig overoppheting på 80-tallet og mye motstand, landet vi på onkel Skrue-modellen. Fra 1996 puttet vi overskuddet i bingen, Oljefondet. I tillegg laget vi handlingsregelen i 2001, som sier vi skal bruke bare 4 prosent av Oljefondet.

Smart. Problemet løst.

Så problem 2: Hvor mange ressurser skal oljesektoren få legge beslag på? Hvor mye utstyr, kapital og ingeniører skal de få holde seg med der ute i Nordsjøen?

Det problemet er ikke løst.

I 1983 kom Tempoutvalget. De foreslo på ramme alvor å bremse hele sektoren, den gang bare en brøkdel av dagens størrelse. Utvalget ledet av tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland, hadde liten tro på at politikerne klarte å spare. Den beste måten å spare på var å utvinne sakte. Ingen hørte. Skånland sa at man «omhyggelig staket ut en kurs, og deretter straks la i vei i en annen retning».

Hva er problemet? Det høye tempoet fører til at alle vil jobbe i oljå. 200 000 er tilknyttet nå. Når oljefeltene får 185 milliarder kroner for å sette i gang utvinning, blir det umulig å få tak i folk andre steder. Sysselsettingen i annen industri er gått kraftig ned.
(les videre under bildet)

TVILTE PÅ SPAREEVNEN: Tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland ba om lavere tempo i oljeutvinningen.
TVILTE PÅ SPAREEVNEN: Tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland ba om lavere tempo i oljeutvinningen.


Lavere kostnader

Skatteregimet for oljeindustrien gjør at de kan trekke av 78 prosent av lønnskostnadene på skatten. Oljeselskapene får alltid lavere lønnskostnader, oljearbeiderne i Statoil er billigere enn vaskehjelpen på Elkem. Når da høyteknologibedrifter flytter til utlandet fører det til at Norge skårer dårlig på innovasjon. Høyt tempo driver opp prisene og utarmer annen høyteknologi.

«Jo større frykt du har for risiko, desto raskere pumper du ut oljen. Har du pumpet opp oljen kan du plassere pengene i mindre risikofylte plasseringer enn olje,» sa Jens Stoltenberg i 1994. Det var så feil som det kunne bli. Da fikk vi lav pris for oljen, og siden har prisen mangedoblet seg. Det er lurere å holde noen av verdiene i havbunnen. Vi får tilbake mange flere lykketiøringer jo lenger vi venter.
(les videre under bildet)

NORSK INDUSTRI FLYTTER UT: Her fra Elkems fabrikk i Shanghai i Kina. Foto: Harald Henden
NORSK INDUSTRI FLYTTER UT: Her fra Elkems fabrikk i Shanghai i Kina. Foto: Harald Henden


Tempoutvalget ga oss en plan for oljefunnene, men oljeaktiviteten gikk av hengslene. Når det er lov å lete etter mer, vil alle krefter strømme dit og bort fra alt annet. Resten av økonomien råtner. Vi har et gjennomsnittsnivå på lønningene som er 50 prosent høyere enn hos konkurrentene. Kostnadene på å få tatt ut oljen drives opp. Og det blir vanskelig å reformere en offentlig sektor som hele tiden får nye oljepenger.

Spare til dårligere dager

Men vi vil visst ha en ren oljeøkonomi. Det velger vi selv om verdien av vår nåværende og fremtidige arbeidskraft er mer enn ti ganger så stor som verdien av oljen og oljefondet til sammen.

Hvorfor skal vi hente arbeidskraft i utlandet for raskest mulig hente ut en ressurs som vi kunne ha fordelt jevnt utover fremtiden? Hvorfor skal vi ha denne raske og ensidige veksten? Vi kan dele ut færre konsesjoner og spare noe av oljen til en regnværsdag. Når leverandørindustrien går tom for kontrakter, trenger vi pengene. Stoltenberg har advart mot overoppheting i resten av økonomien, men ikke i oljen.

For en gangs skyld kunne han hørt på SV, det eneste partiet som tar opp problemet.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger