Hovedinnhold

For enkelt fra Meland

<p>PARISAVTALEN: – Erna Solberg har på vegne av nasjonen lovet FNs generalforsamling at vi skal gjøre vår del av jobben med å unngå farlige klimaendringer. Det er et løfte som må innfris om regjeringen vil ha Venstres støtte til statsbudsjettet, skriver Venstres Terje Breivik.</p>

PARISAVTALEN: – Erna Solberg har på vegne av nasjonen lovet FNs generalforsamling at vi skal gjøre vår del av jobben med å unngå farlige klimaendringer. Det er et løfte som må innfris om regjeringen vil ha Venstres støtte til statsbudsjettet, skriver Venstres Terje Breivik.

Foto: Marie Von Krogh, VG
VGs Astrid Meland bommer på det som er sakens kjerne.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

TERJE BREIVIK, stortingsrepresentant (V)

Klimaendringer er vår tids største utfordring, og det vil ha dramatiske konsekvenser for mennesker over hele verden om vi ikke lykkes med å kutte utslippene våre betydelig de nærmeste årene. Derfor har så godt som alle land kommet sammen om en felles målsetning om å begrense temperaturstigningen ned mot 1,5 grader. For Norges del har vi forpliktet oss til å redusere utslippene våre med 40 prosent innen 2030. Det er bare 13 år til. Derfor må vi begynne nå.

<p>Terje Breivik.</p>

Terje Breivik.

Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Norge har vært en pådriver for å gjøre Paris-avtalen så forpliktende og ambisiøs som mulig, og statsminister Erna Solberg har på vegne av nasjonen lovet FNs generalforsamling at vi skal gjøre vår del av jobben med å unngå farlige klimaendringer. Det er et løfte som må innfris om regjeringen vil ha Venstres støtte til statsbudsjettet.

Les: Astrid Meland – Ikke så vanskelig å forstå Erna

Det går an å argumentere, slik VGs kommentator Astrid Meland gjør 1. desember, for at det blir for dyrt for Norge å kutte våre egne utslipp, og at det er bedre å kjøpe oss fri fra forpliktelsene våre. Men disse argumentene bommer på det som er sakens kjerne, av to grunner.

For det første er det et ubestridelig faktum at absolutt alle land må kutte egne utslipp for at vi skal komme i nærheten av å nå de målene et samlet verdenssamfunn har blitt enige om. Når det langsiktige målet er nullutslipp, er det åpenbart at ingen land kan kjøpe seg fri. Alle må være med på laget, og Norge har både et moralsk ansvar og økonomisk interesse av å gå foran.

Den andre grunnen er at overgangen til lavutslippssamfunnet er en enorm mulighet for vårt kunnskapsbaserte næringsliv. Vi kommer ikke til å kunne leve av oljeinntekter til evig tid, og det er helt avgjørende at det skapes nye, varige arbeidsplasser til erstatning for de som kommer til å bli borte i oljenæringen. Etterspørselen etter olje kommer nemlig til å synke, i takt med at etterspørselen etter fornybar energi vokser kraftig. Dette er en global trend som kommer til å forsterkes i årene som kommer, og en trend som Norge må forsøke å utnytte til vår egen fordel.

VG MENER: Symboler i klimapolitikken

I Venstres alternative statsbudsjett er det et bærende prinsipp at det vi vil ha mer av skal bli billigere, mens det vi vil ha mindre av skal bli dyrere. Det vi gjør for å redusere utslipp skal ikke føre til økte kostnader for vanlige folk eller for bedriftene våre. Derfor foreslår vi blant annet å innføre 5 000 kroner i miljøfradrag på skatten til vanlige lønnsmottakere. Dette er betydelig høyere beløp enn utgiftene selv de mest aktive bilbrukere vil få med økt bensinavgift. Mange av våre andre forslag, som lavere moms på frukt og grønt i matbutikken, vil også gi familier bedre økonomi.

Det grønne skatteskiftet Venstre foreslår betyr at folk og bedrifter får et valg: De kan fortsette som i dag, og bruke det de sparer på skatten på miljøavgifter. Da vil de fleste gå omtrent i null. Eller de kan gjøre noen miljøvennlige grep i sin egen hverdag, og tjene gode penger på det.

Når Meland forsøker å skape et inntrykk av at forhandlingene har brutt sammen på grunn av små uenigheter, gjør hun leserne sine en bjørnetjeneste i forenklingens navn. Det er riktig at regjeringens ultimatum om den såkalte «bilpakken» har skapt store, og helt unødvendige, konflikter i forhandlingene. Men striden står selvsagt om langt større spørsmål enn noen øre fra eller til på bensinprisen. Det handler om en omlegging av det norske skatte- og avgiftssystemet, for å gjøre miljøvennlige alternativer mer lønnsomme, mens forurensning må koste mer.

Venstre har i forhandlingene med regjeringspartiene fremmet en lang rekke forslag til å redusere Norges klimagassutslipp, uten å endre nevneverdig på regjeringens bilpakke. Det har vi gjort fordi vi jobber med konkret politikk som vil gi resultater, ikke symbolene Meland for enkelhets skyld skulle ønske det handlet om. Og det finnes en rekke muligheter til å kutte utslippene våre, uten at bensinprisen er det utslagsgivende.

Vårt krav har vært at regjeringens løfter til Stortinget, til FN og til Venstre og KrF i fjorårets budsjettavtale skal overholdes. Vi har aldri vært låst til enkelte virkemidler, men tvert imot presentert en bredt sammensatt liste over ulike tiltak som både enkeltvis og samlet vil ta oss gode skritt på veien mot å nå målene i Paris-avtalen, og samtidig skape vekst og verdier i Norge. At regjeringen har møtt alle våre forslag med blank avvisning, er en særdeles dårlig strategi for en mindretallsregjering som er avhengig av støtte fra Stortinget.

Løsningen er imidlertid enkel. Om regjeringen er villig til å gå med på konkrete tiltak for å kutte utslippene våre betydelig de nærmeste årene, er Venstre villig til å la de delene av bilpakken som er viktig for Frp ligge. Å støtte et statsbudsjett som ikke bidrar til å kutte utslippene våre er imidlertid ikke et alternativ for Venstre. Det har hverken Norge eller klimaet råd til.    

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger