Hovedinnhold

Mørke over Venezuela

<p>AUTORITÆR: – Det er mulig at president Maduro oppnår sitt mål om å sitte lenger enn til 2018. Den nye grunnlovsgivende forsamlingen og en ny grunnlov vil sammen med militæret kunne beskytte ham fra folket, skriver kronikkforfatteren. </p>

AUTORITÆR: – Det er mulig at president Maduro oppnår sitt mål om å sitte lenger enn til 2018. Den nye grunnlovsgivende forsamlingen og en ny grunnlov vil sammen med militæret kunne beskytte ham fra folket, skriver kronikkforfatteren. 

Foto: Ronaldo Schemidt, AFP
Den 30. juli ble en mørk dag i Venezuelas historie. Med 15 drepte ble denne dagen den voldeligste siden opptøyene i landet blusset opp for over tre måneder siden.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

LEIV MARSTEINTREDET, førsteamanuensis, Institutt for sammenliknende politikk, UiB

Samtidig ble restene etter chavistenes demokratiske eksperiment begravet for godt. Landets grunnlovsgivende forsamling får nå oppgaven med å lage et politisk system som ikke krever folkets støtte.

<p>Leiv Marsteintredet. </p>

Leiv Marsteintredet. 

Foto: UIO

Da opposisjonen vant 2/3 flertall i parlamentsvalget i desember 2015, ble det raskt klart at President Maduro ikke var villig til å gi seg fra makten. Mens mange håpet på en demokratisk endring, endte opposisjonens seier opp med at Maduro-regjeringen i stedet begynte avviklingen av demokratiet. Først styrket regjeringen sin kontroll over høyesterett gjennom et ulovlig valg av nye høyesterettsmedlemmer, så brukte Maduro høyesterett til å undergrave det nye parlamentets makt. De seneste måneders demonstrasjoner ble utløst av at Høyesterett i slutten av mars ga seg selv lovgivende myndighet. På gatene ble demonstrasjoner for demokrati og mot varemangel og fallende levekår møtt med økt grad av voldsbruk. Samtidig stengte regjeringen alle dører for demokratisk deltakelse ved å blokkere folkeavstemningen mot Maduro og kansellere regionalvalget i 2016. I mangel på alternativer ble naturlig nok tiltakene møtt av økte protester i gatene.

Les også: Forsker om Venezuela-valget: – Fører til mer splid, konflikt og vold

Opposisjonsflertallet i parlamentet og den økonomiske krisen ga Maduro to problemer. Selv om Maduro opprettholdt makten ved å stoppe flere valg i 2016, så skal det være presidentvalg i 2018. Maduros regjering tapte mye politisk kapital internt og eksternt på å hindre demokratiske prosesser i fjor. Det ville være mye vanskeligere å kansellere et presidentvalg. Maduros dyrekjøpte seire i 2016 utsatte dermed kun hans problem til 2018. 

Det andre problemet er den økonomiske krisen. Inflasjonen er på over 1000 prosent, og BNP har falt med mellom 20 og 30 prosent de siste tre årene med de sosiale konsekvenser det medfører. Maduros største problem er likevel gjeldsbyrden. Bare i år må landet (og det statlige oljeselskapet PDVSA) ut med fem milliarder dollar for å betjene gjelden, og samtidig har landet kun ti milliarder dollar igjen av internasjonale reserver. Landet trenger desperat penger, men regjeringen kan ikke ta opp nye lån eller restrukturere den svekkede oljesektoren uten parlamentets godkjennelse. Opposisjonen har gjort det klart at den ikke vil godkjenne nye lån, og at den ikke vil anerkjenne lån tatt opp uten parlamentets godkjennelse. Maduro var dermed en fattig president på oppsigelse.

Uten folk og uten penger, bestemte Maduro seg for å bytte bort folket for å skaffe penger. Folket ble byttet bort ved at 1/3 av representantene ikke skulle velges i åpent valg, men av organisasjoner som representerte ulike grupper som arbeidere, studenter osv. Videre skulle hver kommune ha en representant slik at områder der regjeringen normalt sto sterkt ble kraftig overrepresentert. På toppen av det hele valgte valgorganet å ignorere alle tiltak for å sikre et rettferdig valg.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Mens nye grunnlover ofte kommer i krisetider og kan legge grunnsteinen for et nytt demokrati, så var motivet til Maduro å sikre makten lenger fram enn 2018 og å etablere et nytt lovgivende organ som sette til side dagens parlament og sikre regjeringen nye lån for å unngå en konkurs. Opposisjonen boikottet dermed valget, og arrangerte sin egen folkeavstemming to uker tidligere der 7,5 millioner venezuelanere sa nei til en ny grunnlov.

Mens opposisjonen kunne feire stor deltakelse, ble valget på søndag en tragedie, en farse, og et selvskudd. Søndag ble den mest voldelige dagen siden protestene tiltok for over tre måneder siden. Siden opposisjonen boikottet valget, var det mest interessante valgdeltakelsen. Uavhengige meningsmålinger og valgdagsmålinger indikerte en rekordlav deltakelse på mellom tre og fire millioner mennesker, ca. 15-20 prosent. Da valgorganet annonserte at over åtte millioner mennesker hadde stemt, var farsen total.

Grunnlovsvalget har vært et selvskudd for Maduro. Mange chavister har tatt avstand fra å endre på Chávez' grunnlov, og regimet er mer splittet enn før. Samtidig har grunnlovsvalget virket samlende på opposisjonen som fikk vise styrke i sin egen avstemming. Videre har de toneangivende landene i Latin-Amerika, i tillegg til USA, Canada, Storbritannia og EU sagt de ikke vil anerkjenne valget.

Det er likevel mulig Maduro oppnår sitt mål om å sitte lenger enn til 2018. Den nye grunnlovsgivende forsamlingen og en ny grunnlov vil sammen med militæret kunne beskytte ham fra folket. Men selv om Maduro ikke lenger vil være på oppsigelse, vil han forbli en fattig president. Den økende internasjonale isolasjonen vil gjøre det vanskeligere å ta opp lån, og nye sanksjoner fra USA mot oljesektoren vil gjøre at Maduro fort kan lede landet inn i en konkurs. 

Presidenten har dermed kun oppnådd å forlenge og styrke lidelsene til det venezuelanske folket.   

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger