Hovedinnhold

Frigjøringsdag i Trumps Amerika

NEW YORK (VG) For mange gode, anstendige, håpefulle amerikanere er dette jubeldager. Jeg håper de viktigste forventningene deres blir innfridd.

Time Square, New York, i morgentimene onsdag. Drosjen min rullet sakte gjennom folkemengden som fylte plassen og alle sto med ansiktet vendt mot den store digitale tv-skjermen til FOX News hvor nyheten nå var slått fast over en hel bygning.

Donald J. Trump valgt til USAs 45 president.

Så stor makt får Trump: 11 måter han kan bestemme over verden på

Hva skjer nå? Dette vil Trump gjøre de 100 første dagene som president

Hva slags uttrykte ansiktene deres? Sjokk? Fortvilelse? Raseri?

Nei, de måpte. Som muselmennene i Apples berømte MacIntosh-reklame der bildet av Storebror knuses med et sleggekast og lyset strømmer inn.

For dette er Manhattan. USA og verdens mediehovedstad. Nesten nitti prosent av de avgitte stemmene gikk til Hillary Clinton, og bare ti prosent til bysbarnet Donald Trump.

Selv konservative FOX News som nå kringkastet nyheten til folkemengden, hadde antatt at Clinton ville vinne, basert på egne meningsmålinger et par dager før valget. Hele New York City var bare et eneste stort, måpende ansikt. Folk gråt åpenlyst i gatene.

USA-kjennere: Dette kan ha avgjort valget

Så sjekket jeg Facebooksidene og twitterfeedene til folk jeg møtte da jeg sammen med mine kolleger Helge Mikalsen og Eirik Mosveen tidligere i høst reiste fra vestkysten til østkysten og opp gjennom rustbeltet på jakt etter «Trumps Amerika».

Der var stemningen annerledes. Det var som et eneste langt jubelrop, en seiersfest og et nytent håp om at morgendagen skal bli bedre enn gårsdagen.

Så jeg sendte en gratulasjonsmelding til Ernie Everley, 50 år, kristen, konservativ, tatovør, rørlegger, elektriker, snekker, mekaniker, jeger, sjubarnsfar, bestefar og oldefar som vi møtte i Cambridge Ohio.

Ernie som umiddelbart åpnet sitt hjem for oss, lot oss få se den siste debatten mellom Trump og Clinton, serverte oss mat og drikke presenterte oss for sine venner og inviterte oss til å bo hos ham neste gang vi var på de kanter.

Ernie, en stor, raus, gjestfri amerikaner som hadde gjennomgått harde økonomiske tider siden finanskrisen i 2008 og som ikke hadde merket noe til statistikken som sier at arbeidsmarkedet har økt sammenhengende i åtte år eller brydde seg om at USA i følge Obama har tatt lederskap i kampen mot klimaforandringer.

Når den ene kandidaten lovet forandring og den andre lovet Status Quo, var valget enkelt for Ernie. Det måtte bli Trump, mannen som ikke var politiker.

For Ernie og alle andre som stemte på Trump i de såkalte rustbeltestatene Ohio, Pennsylvania, Michigan og Wisconsin, -statene som pushet Trump over målstreken - var ikke dette bare en seier over en politisk motstander. Det var et gjennombrudd i en global revolusjon mot de rådende krefter i politikk, næringsliv og medier.

Det var en kamp ført uten tilgang til det samme ressursapparatet som motstanderne hadde tilgang til. Hillary Clinton hadde den amerikanske presidenten på sin side og han fløy lander rundt i Air Force One for å støtte henne. Alle de store mediene fordømte Trump og oppfordret sine lesere til å stemme på Clinton eller en annen kandidat. Nesten alle de pengesterke donorene kanaliserte sine midler til Clintonkampanjen. Og nesten alle de store meningsmålingsinstituttene konkluderte med at det ikke var mer enn 30 prosents sjanse for at han skulle vinne.

Så hvordan klarte han det?

«Trumps supportere tar ham seriøst, men ikke bokstavelig. Den politiske klassen som inkluderer kommentatorer og journalister tar ham bokstavelig, men ikke seriøst», skrev Salena Zito som selv er kommentator og som har vært politiker, i The Atlantic tidligere i høst.

Jeg føler meg truffet av den. Den største kritikken man kan rette mot mediene etter denne høsten er at vi altfor ukritisk lot Trump bli stjernen i sitt eget Reality Show. Og det er en rolle han behersker til fulle; den, uforutsigbare, sjarmerende bad boy-deltageren som vinner avstemningen til slutt fordi han henvender seg til seerne og ikke de andre deltagerne.

Jeg håper Zito har rett når hun skriver at man ikke skal ta ham bokstavelig. At han ikke mener at kvinner som tar abort bør straffes, at Saudi Arabia bør få utvikle atombombe, at han ikke ønsker å fengsle sin tidligere motstander Hillary Clinton, at han ikke vil bygge murer, gjøre det lettere å saksøke aviser, massedeportere mennesker eller nekte folk innreise til landet basert på deres religiøse tilhørighet.

For en ting er sikkert, Trump har en enestående mulighet til å gjennomføre sine valgløfter. Han blir en mektig president. Han kontrollerer Det hvite hus og det republikanske partiet, og det republikanske partiet vil nå kontrollere begge kamrene i Kongressen.

Man kan selvfølgelig håpe at mange av de mest ytterliggående utspillene hans det siste året bare var knep for å skaffe seg oppmerksomhet og stemmer.

Men direkte overbevisende virker det ikke.

Les også: USAs knuste drømmer (VG+)

ANDERS GIÆVER /TEGNING: ROAR HAGEN

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger