Hovedinnhold

Kommentar:

En handelsavtales død

TEGNING: ROAR HAGEN, VG
Som utenriksminister i Obama-administrasjonen gikk Hillary Clinton levende inn for en ny handelsavtale for Stillehavsområdet. Som presidentkandidat ønsker Clinton å ta livet av den samme traktaten.

Hillarys u-sving eksemplifiserer hvordan den såkalte TPP-avtalen (Trans-Pacific Partnership) er blitt møtt i USA, og antyder også hvilken skjebne som venter søskenbarnet TTIP (Transatlantic Trade ansd Investment Partnership) i Europa.

Les Tom Staavi om TTIP: «Nytt gigantmarked»

Natt til 5. oktober ble forhandlingsledere fra tolv land i Stillehavsregionen enige om historiens største frihandelsavtale, som regulerer alt fra smørprisen til kostnader for kreftbehandling.

Den innfører minimumsstandarder på en rekke områder. Det betyr bedre vilkår for arbeiderrettigheter, miljøvern og dyrevelferd i mange regioner.

Noe som utfordrer det tradisjonelle solidaritetshegemoniet til den internasjonale venstresiden, som er mest skeptisk til begge de store frihandelsavtalene.

Kronikk: «Vår velstand er avhengig av andre land»

Stor seier

Overenskomsten er inngått mellom USA, Canada, Mexico, Japan, Australia, New Zealand, Chile, Peru, Malaysia, Brunei, Singapore samt Vietnam og omfatter ca. 40 prosent av verdenshandelen.

Traktaten er en stor seier for Barack Obama, som i sin andre periode i Det hvite hus har hatt utenrikspolitisk hovedfokus på Asia og Stillehavsregionen. For Obama og den japanske regjeringssjefen Shinzo Abe har det også handlet om posisjonering; det har vært et poeng i seg selv å demme opp for den kinesiske innflytelsen i regionen.

«Når over 95 prosent av de potensielle kundene våre bor utenfor USAs grenser, kan vi ikke la land som Kina skrive reglene for global økonomi», het det i den amerikanske presidentens redegjørelse etter forhandlingsdelegatene hadde kommet frem til en omforent avtaletekst.

Presidentvalg

Prosessen har foregått i fem år, og det er flere enn Hillary Clinton som har skiftet posisjon underveis. Liberale handelsregimer har vært en ideologisk fanesak for så vel republikanske politikere som demokratiske velgere. I møte med dagsaktuell politisk virkelighet, hvor bakteppet er et nærstående presidentvalg, er klimaet et annet.

Det demokratiske partiets politikere på Capitol Hill ligger noe til venstre for velgermassen, dels på grunn av historiske forbindelser til fagbevegelsen og dermed også til stål- og bilindustrien.

VG-kommentar: EU og USA vil overta butikken

Det er fra dette hold frykten for politisk valutamanipulasjon er størst, noe som blant annet har gjort at det mektige Ford-konsernet har bedt Kongressen avvise avtalen. Transportnæringen er redd hele sektoren skal bli utkonkurrert av billig asiatisk arbeidskraft, noe som langt på vei er tilfelle allerede.

Fjerner 18 000 tollsatser

Republikanere, som ellers ville bejublet en frihandelsavtale som helt eller delvis fjerner toll og avgifter på mer enn 18 000 produkter og harmoniserer lovverket med USAs handelspartnere, ønsker imidlertid ikke å gi Obama denne seieren nå.

Presidenten trenger 218 av de 435 stemmene i Representantenes hus for å få TPP vedtatt. Kongressen kan bare si ja eller nei til avtalen, den kan ikke endre på hverken ordlyd eller innhold.

Hillary Clinton gjentok i TV-debatten mellom de demokratiske presidentkandidatene denne uken at hun nå mener det samme som sin arge utfordrer, Bernie Sanders, at TPP «ikke er bra for den amerikanske arbeider» og heller ikke ville gagne amerikansk økonomi.

Tidligere har Donald Trump inntatt samme posisjon, og utløst heiarop fra Tea Party-fraksjonen ytterst på den republikanske høyresiden. Utsikten for et politisk flertall i Obamas favør er derfor usikker. Det hører også med at TPP-avtalen skal godkjennes av den enkelte nasjonalforsamling i hver enkelt signatarstat.

Tvistesaker

I likhet med tautrekkingen om en transatlantisk frihandelsavtale, har også TPP-forhandlingene foregått i hemmelighet. Dette har skapt grobunn for konspirativt spinn fra lobby- og interessegrupper, ikke minst i spørsmål om tvistesaker.

Forståelig skepsis har vært knyttet til avsnitt i begge avtaler som gir private virksomheter anledning til å kreve økonomisk kompensasjon dersom enkeltland innfører ensidige regler, såkalte investor/stat-tvisteordninger.

VG mener: «Frihandel over Atlanteren»

Slike passuser er ikke uvanlige i internasjonale avtaler, men kritikerne frykter at de vil gjøre det mulig for private selskaper å overstyre folkevalgte organer.

Skrekkeksemplet er da tobakksgiganten Philip Morris gikk til sak mot Australia og Uruguay for å ha vedtatt strengere lover om kjøp og salg av sigaretter.

Regionale søksmål

Men dette har ikke vært noen sak i TPP-sammenheng, fordi tobakksindustrien er løftet ut av tvistereglementet, nettopp for å hindre at disse kreftene tar ut regionale søksmål i håp om å oppheve nasjonale røykelover.

Samtidig har dette kostet Obama støtte fra kongressdelegater som representerer delstater med stor tobakksproduksjon. Talende nok; i dagens politiske klima med et krakelerende europeisk samhold og liten nasjonal lojalitet til Obama-administrasjonen, kan begge frihandelsavtalene gå opp i røyk.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger