Hovedinnhold

Kronikk: Tiltak mot terror må virke

<p><b>FREMMEDKRIGERE:</b> – Vi forsker for lite på voldelig ekstremisme i Norge. Regjeringens kutt i de strategiske forskningsmidlene som blant annet rammer landets fremste terrorforskningsmiljø ved FFI er feil politikk, skriver Jonas Gahr Støre. Bilde fra statsminsterens og justisministerens fremlegging av regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme sist oktober.</p>

FREMMEDKRIGERE: – Vi forsker for lite på voldelig ekstremisme i Norge. Regjeringens kutt i de strategiske forskningsmidlene som blant annet rammer landets fremste terrorforskningsmiljø ved FFI er feil politikk, skriver Jonas Gahr Støre. Bilde fra statsminsterens og justisministerens fremlegging av regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme sist oktober.

Foto: Anette Karlsen, NTB scanpix
Flere norske borgere har reist til Syria og Irak som fremmedkrigere. Nærmere 20 personer har kommet tilbake. Regjeringen må sørge for at våre sikkerhetstjenester har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å følge dem opp. Vi forsker for lite på voldelig ekstremisme og radikalisering i Norge.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

Jonas Gahr Støre, leder av Arbeiderpartiet

Drapene i Paris og avverging av sannsynlige terrorangrep rundt om i Europa er neppe isolerte hendelser. Vi må forberede oss på at det vil vare; ekstremister som vil bruke vold vil være en trussel mot våre samfunn i lang tid fremover. Myndighetenes viktigste oppgave er å ivareta innbyggernes rettigheter og sikkerhet. Testen for demokratiet er å klare begge deler på en god måte.

Da må vi vite mer, handle målrettet og samarbeide godt, hjemme og med andre land.

Mer alvorlig trusselbilde

<p>Jonas Gahr Støre.</p>

Jonas Gahr Støre.

Foto: Frode Hansen, VG

VG skriver på lederplass at Schengen-landene må klare å balansere to hensyn: Å gi mulige terrorister minst mulig bevegelsesfrihet og samfunnet størst mulig kontroll med trusselen, og samtidig opprettholdebevegelsesfrihet mellom landene. Dette understreker politikkens dilemma; mellom frihet og kontroll, åpenhet og sikkerhet. Dette kommer på spissen når det råder frykt og uro for mulige terrorangrep.

Trusselbildet er blitt mer alvorlig. PST skriver i Åpen trusselvurdering 2014 at «Terrortrusselen i Norge vurderes som skjerpet. Ekstrem islamisme utgjør fortsatt den mest alvorlige terrortrusselen i Norge.» Forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har pekt på at terrorismen i Europa blir mer målrettet, de skriver: «Trusselbildet har altså blitt mer uforutsigbart på grunn av flere aktører og flere taktikker, mot flere typer mål.»

I fjor kom rapportene om at flere norske borgere har reist til Syria og Irak som fremmedkrigere. De siste anslagene går ut på at nærmere 70 personer har reist fra Norge. Internasjonale og europeiske sikkerhetstjenester advarer mot at fremmedkrigere med kunnskap og kamperfaring kan utgjøre en større sikkerhetstrussel når de returnerer. Ifølge VGs oppslag for en uke siden har nå nærmere 20 personer kommet tilbake.

Forebyggende tiltak

Vi har hatt en bred, omfattende og nødvendig debatt om bedre beredskap i Norge etter 22. juli 2011. Gjørv-kommisjonen understreket viktigheten av å erkjenne risiko. Det påvirker hvilke tiltak som iverksettes, og hvilken sikkerhet og beredskap samfunnet velger å ha. Vi må legge til grunn av politi og sikkerhetstjenestene gjennomfører nødvendige tiltak innenfor dagens regelverk og at norske myndigheter har en våken kontakt med andre land for å videreutvikle både metoder og samarbeid. Det er avgjørende at forebyggende tiltak mot terror virker. Da kan de ikke stå stille, de må utvikles i takt med endret trusselbilde.

Samtidig må vi vurdere tiltakene enkeltvis og samlet. Stemningen som oppstår etter dramatiske angrep og i tider med skjerpet trusselbilde kan føre til at det foreslås tiltak som har en tvilsom virkning mot selve trusselen og som kan gå ut over rettstatens prinsipper. Historien har eksempler på at dette kan skje, derfor er den saklige og nøkterne vurderingen så viktig.

EU har nå fremmet forslag om mer utstrakt deling av flypassasjerdata, høyere frekvens på grensekontroller, og større deling av etterretningsinformasjon mellom landene. Disse tiltakene bør vi diskutere og vurdere, de kan trolig iverksettes innenfor det justis- og innenrikspolitiske samarbeidet Norge er en del av. På hjemmebane bør vi stille kritiske spørsmål ved om vi har gjort nok for å styrke beredskapen mot en trussel som er skjerpet, om vi har det riktige lovverket og fått gjennomført nødvendige tiltak. Regjeringen må sørge for at våre sikkerhetstjenester har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å følge de som har kommet hjem. Tiltakene for å beskytte samfunnet må være effektive.

Når trusselbildet trolig vil vare må vi ikke bare ha tiltak og kapasitet mot angrep, vi må løpende prioritere effektiv forebygging. Norge, og stadig flere land, har utarbeidet nasjonale forebyggingsstrategier mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er bra. Men også her må vi innse at det ikke finnes enkle og raske løsninger. Vi må ha mer og bedre kunnskap.

Trenger mer forskning

Vi trenger blant annet mer kunnskap om effektiv forebygging av radikalisering. Vi forsker for lite på voldelig ekstremisme i Norge. Det er bra at forskningen på høyreekstremisme fikk fortsette, men regjeringens kutt i de strategiske forskningsmidlene som blant annet rammer landets fremste terrorforskningsmiljø ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er feil politikk.

Styrket kunnskapsgrunnlag gir bedre beslutninger. Benyttet på en klok måte kan rett metode og rette verktøy redusere trusselen fra hjemvende fremmedkrigere. Nettopp derfor trenger vi mer forskning og mer målretting av den forebyggende innsatsen, og så må vi ha ressurser til nødvendig evaluering av tiltakene samfunnet setter i verk.

Innsatsen bør samordnes mellom myndigheter, sikkerhetstjenester og forskningen. Da vil vi kunne snakke om noe vi har tradisjon for i Norge: et fungerende «trepartssamarbeid» både for å hindre og for å forebygge terror. Samtidig skal vi erkjenne at nødvendig innsats kan reise krevende spørsmål om personvern mellom myndigheter, sikkerhetstjenester og forskning som må løses. Igjen og viktigst: vi må trappe opp forskningen og forebyggende tiltak i kommunene, og ha kapasitet til å evaluere effekten av tiltak som iverksettes.

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger