Hovedinnhold

Kronikk: Radikale tapere

<p><b>OMSORGSSVIKT:</b> – Brødrene Chérif og Saïd Kouachi, som gjennomførte attentatet mot Charlie Hebdo vokste opp i et sosialt vanskeligstilt område nord-øst i Paris. Mor var stolt og søkte ikke sosialhjelp, men døde av en overdose da brødrene var 12 og 14 år, skriver kronikkforfatteren.</p>

OMSORGSSVIKT: – Brødrene Chérif og Saïd Kouachi, som gjennomførte attentatet mot Charlie Hebdo vokste opp i et sosialt vanskeligstilt område nord-øst i Paris. Mor var stolt og søkte ikke sosialhjelp, men døde av en overdose da brødrene var 12 og 14 år, skriver kronikkforfatteren.

Den viktigste terrorbekjempelsen handler om at integrasjon fungerer, at demokratiet inkluderer og at barn og ungdom får en meningsfull oppvekst og fornuftige fremtidsutsikter, skriver Kjetil Jakobsen.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

Kjetil Jakobsen, historiker og gjesteforsker ved, Humboldt-universitetet i Berlin.

Mens våre myndigheter huler ut rettsstaten med nye fullmakter til «kamp mot terror», kan det være nyttig med en påminnelse om at den viktigste terrorbekjempelsen foregår på helt andre arenaer. Franske og tyske medier har undersøkt bakgrunnen til brødrene Chérif og Saïd Kouachi, som gjennomførte attentatet mot Charlie Hebdo.

Omsorgssvikt

<p>Kjetil A. Jakobsen.</p>

Kjetil A. Jakobsen.

Brødrene vokste opp i et sosialt vanskeligstilt område nord-øst i Paris. Mor var stolt og søkte ikke sosialhjelp. Det sies at hun forsørget seg og barna med prostitusjon. Da brødrene var 12 og 14 år døde moren av en overdose. Resten av oppveksten tilbrakte de på et barnehjem sørvest i Frankrike. Nettstedet Reporterre. Le quotidien d'écologie intervjuer en sosialarbeider som var i kontakt med familien, og som beklager at verken hun selv eller noen myndigheter evnet å gjøre noe for å hjelpe denne moren og disse barna. De ba ikke om hjelp og fikk det heller ikke.

Omsorgssvikt kan ramme barn i alle samfunnslag og av ulike grunner. Breivik-saken har også en slik dimensjon, beskrevet av Aage Borchgrevink i boken En norsk tragedie: Anders Behring Breivik og veiene til Utøya. Borchgrevink setter kvinnehatet i Breiviks kompendium 2083 - En europeisk uavhengighetserklæring i sammenheng med den grove omsorgssvikten som Statens Senter for Barne- og Ungdomspsykiatri konstaterte allerede i 1983, da Anders Breivik var fire år gammel.

Kompendiets infantile mannsideal er hentet fra dataspill og voldsfilm. Teksten bærer preg av at terroristen aldri hadde en nærværende mannlig rollemodell.

De jihadistiske og jihadistisk inspirerte terroraksjonene er grunnleggende sett spektaktulære selvmord. Kouachi-brødrene sprang med løftet våpen rett inn i kuleregnet. Breivik forventet å dø på Utøya. Kompendiet er et gigantisk selvmordsbrev. En fæl barndom alene produserer imidlertid ikke terror. Til det kreves ideologi. Noe og noen gir destruktiviteten retning. Breivik ville fortsatt gått rundt som en bitter og selvmedlidende taper fra vestkanten, hvis han ikke hadde «sett lyset» på internettet. Brødrene Kouachi fant seg en familie blant islamistene.

Undergraver frihetene

Terror har ekstremt komplekse årsaker og må bekjempes med et bredt spektrum av virkemidler. Politi og etterretning er bare det siste forsvarsnettet. Et ensidig fokus på dette nivået kan fører til at man overreagerer og ender med å undergrave de frihetene man ønsker å forsvare. Siden George W. Bush innførte The Patriot Act i 2001 har vestlige land gjort innrømmelser i forhold til egne liberale prinsipper.

Både i Frankrike og andre europeiske land diskuteres forsterkede virkemidler i kjølvannet av angrepene i Paris. David Cameron var nettopp ute og krevde forbud mot sosiale medier som er kryptert slik at myndighetene ikke kan lese kommunikasjonen fortløpende. EU-landene leter etter et alternativ til datalagringsdirektivet som ble kjent ulovlig av EU-domstolen i Luxembourg i fjor.

De såkalte terrorpakkene som Stortinget har vedtatt gir politiets sikkerhetstjeneste rett til å overvåke borgeres private kommunikasjon i rent terrorforebyggende øyemed. Det kan skje uten forutgående rettslig godkjennelse og uten at borgerne noen gang til få vite at de er blitt overvåket.

De såkalte Snowden-avsløringene gir et skremmende bilde av omfanget av vestlige etterretningstjenesters overvåkingsvirksomhet. Advokat Jon Wessel-Aas påpeker i en fersk utredning om pressefrihetens kår hvordan kildevernet undergraves av den tiltakende kommunikasjonskontrollen. Den som lekker informasjon om kritikkverdige forhold til pressen, må regne med å bli avslørt som kilde. Myndighetene annerkjener ikke noe symmetriprinsipp. Den sofistikerte informasjonsteknologien brukes til å overvåke borgerne, det er ikke noe borgerne og den kritiske pressen kan bruke til å overvåke myndighetene.

Spør Julian Assange og Wikileaks. Sterke krefter ønsker å innskrenke ytringsfriheten i sosiale medier for å bekjempe terror og ekstremisme. Styreleder i tankesmien Agenda, Geir Lippestad vil begrense læreres ytringsfrihet av hensyn til det samme. Justisminister Anders Anundsen søker kreative juridiske løsninger for å holde kontroll på Mullah Krekar.

Ikke et entydig fenomen

Forholdet mellom frihet og trygghet er et 300 år gammelt liberalt dilemma. De demokratiske frihetene er bare mulig beskyttet av lover, politi og militærvesen. Demokratiet har rett til å forsvare seg med åpne og skjulte tvangsmidler. Men blir lovene for strenge, overvåkingen for omfattende og privatsfæren for gjennomsiktig opphever friheten seg selv. Selve uttrykket «kamp mot terror» er uheldig i den grad det skaper inntrykk av at terror er et entydig fenomen som kommer utenfra og som lar seg bekjempe med maktmidler.

I realiteten handler terrorforebyggelse om kvaliteten på alle de store og små samfunnsinstitusjonene som er ansvarlig for at integrasjon fungerer, at demokratiet inkluderer og at barn og ungdom får en meningsfull oppvekst og fornuftige fremtidsutsikter. Det handler om sosial rettferdighet og om å stå opp mot totalitære ideologier også når de kommer i religiøs drakt.

Det handler om relasjoner mellom medmennesker og om å sørge for at alle får hva brødrene Kouachi knapt fikk – en sjanse i livet.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger