Hovedinnhold

Gudegitte eller menneskeskapte lover

<p> </p>
Terroren springer ut av et helt grunnleggende problem i islam: Det manglende skillet mellom religion og politikk.

Islamister mener at de samme lovene som gjaldt på Muhammeds tid, skal gjelde i dag. De vil at sharia, islamsk lov, skal styre menneskenes liv. Sharia har sitt utspring i Koranen.

Koranen er selve åpenbaringen. Derfor er det angivelig ikke rom for forandring. Lovene er gitt, en gang for alle. De kan tolkes, men ikke forandres. Det finnes ulike lovskoler og retninger innen islam. Men mellom de toneangivende retningene er det stor samstemthet i spørsmål som steining ved utroskap, dødsstraff for homofili, strafferett, familierett og kvinners stilling.

Hersker og religiøs leder

Islamisme er politikk utkledd som tro; det er en politisk ideologi. Islamistiske terrorister bruker vold og drap i sin kamp. Det er viktig å huske at de færreste islamister er terrorister. Det er også viktig å huske at det å være muslim ikke er det samme som å være islamist. Mange muslimer, både sterkt troende, og folk med et mer avslappet forhold til sin religion, ønsker et samfunn styrt etter demokratiske prinsipper.

Men den muslimske verden står overfor store problemer. Det er ingen tradisjon for frie, demokratiske institusjoner, løsrevet fra religionen. Grunnleggeren, profeten Muhammed, var hersker og krigsherre. Han grunnla et imperium, organiserte samfunnet, laget skattesystem og utstedte lover - og var religiøs leder. Alt på en gang.

I kristendommen er det et helt annet skille mellom det som tilhører keiseren og det som tilhører Gud, mellom religiøs makt og verdslig makt. Profeten Muhammeds tilhengere arvet et fiks ferdig styresett. Når den politiske lederen blir hellig, når selveste lovgiveren hverken kan kritiseres eller tulles med, blir det vanskelig å være i opposisjon.

Forbedring for kvinnene

Det er religiøse lover som gjelder når islamistene styrer, slik vi i dag ser det i Iran. I Egypt så vi hvordan det gikk da Det muslimske brorskap kom til makten. Etter at de vant valget, klarte de ikke å gi slipp på sine fastlåste meninger. De klarte ikke å skape kompromisser som kunne samle egypterne. I Tyrkia er det regjerende islamistpartiet i ferd med å kneble både ytringsfrihet og demokrati. Det er rett og slett vanskelig å diskutere med folk som tror at de eier en evig gudegitt sannhet.

Islamistene ønsker seg 1400 år tilbake, til den gangen profeten Muhammed levde. Det var en barbarisk tid langt der ute i ørkenen på den arabiske halvøy. Det de åpenbart har glemt, er at mange av Muhammeds bud pekte i en helt annen retning enn det samfunnet islamistene ønsker seg.

Sharia-lovene gir for eksempel kvinner halv arverett i forhold til menn. En kvinnes vitneprov teller bare en fjerdedel av mannens, det må altså flere enn fire kvinner til for å telle tyngre enn et mannlig vitne i retten.

Men den gangen disse reglene ble gitt, var de et stort skritt fremover for kvinnene i dette samfunnet. Kvinner hadde ikke arverett, de ble ikke hørt som vitner. Det som i dag er undertrykkende og helt urimelig, innebar en forbedring av datidens kvinners situasjon.

Leser alt bokstavelig

Det er viktig å huske at alle de store religionene har virket siviliserende i sin tid. Kristendommen slo fast at hvert menneske er like mye verdt, og at de siste skal bli de første. Dette har revolusjonert forholdet mellom herskere og undersåtter, det ga verden et nytt menneskesyn.

Jødedommen ga oss de ti bud. Jødedommen dyrker tvilen og diskusjonen, og er kanskje den mest kunnskapssøkende religionen. Også denne religionen skapte i sin tid et system, en orden som gjorde det mulig å manøvrere i en urolig verden.

Knapt noen kristne eller jøder mener at lover og regler gitt for flere tusen år siden, skal forstås på samme måte i dag. Islamistene, derimot, ser ikke sine religiøse skrifter og bud i en historisk sammenheng, de tolker ikke budskapet inn i sin egen tid. Nei, de leser alt bokstavelig.

Det er underlig, egentlig. Islam var lenge en tolerant religion, ut fra den tidens standard. Det var til muslimene, til det ottomanske riket, jødene dro da katolikkene kastet dem ut av Spania i 1492. Rett nok måtte jøder og kristne som var bosatt i det ottomanske riket betale ekstra skatt, og de hadde ikke samme rettigheter som muslimer. Men de fikk praktisere sin tro, de fikk drive business, og stort sett fikk de leve i fred.

Gud klarer seg selv

Konflikten i dag går mellom modernitet og tradisjon. Skillet går tvers gjennom de muslimske befolkningene overalt i verden. Det går mellom dem som mener at lovene er gitt av Gud, og dem som mener at menneskene må vedta sine egne lover.

I debatten her hjemme leser noen av islamkritikerne Koranen og islams hellige tekster like bokstavelig som islamistene selv gjør det. Resultatet er at de paradoksalt nok spiller på lag med islamistene som påstår at forandring ikke er mulig, og at islam er uforenelig med demokrati. I virkeligheten betyr det at de ikke tror på menneskenes frie vilje. I hvert fall ikke hvis menneskene det dreier seg om, er muslimer.

Da er det mer interessant å følge islam-debatten blant muslimske nordmenn. Usman Rana, en profilert islam-debattant, sier at "Islams hus er i brann". Også andre har gått inn i de vanskelige debattene om sin egen religion. Vi ser at mange muslimske nordmenn har snudd siden forrige karikaturstrid. De erkjenner at ytringsfriheten er grunnleggende, også for religionsfriheten. Og enda viktigere: At Muhammed ikke trenger noe militant forsvar.

For det er mennesker som trenger beskyttelse. Den som tror på en Gud, må også ha tillit til at Gud klarer seg selv.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger