Hovedinnhold

Kommentar:

Fanatisk tro et sant helvete

Terrorismens kulturhistorie like gammel som menneskeheten

Tegning: ROAR HAGEN
Tegning: ROAR HAGEN Foto: VG
Terroristens mål er sjelden attentatet i seg selv, men å demonstrere vilje og evne til vold om man ikke underkaster seg. Forestillingen er like gammel som menneskeheten selv.

«Terror er menneskets forbannelse», skrev Fjodor Dostojevskij i sin store ideologiske roman «De besatte» (1872).

Den russiske dikteren var inspirert, fascinert og rystet, ikke minst, av et samtidig drap i hjemlandet; en revolusjonær student var blitt tatt av dage av sine egne fordi han ikke adlød blindt.

Hvordan oppriktig idealisme kan korrumperes av vold, og hvordan absurde ideer trumfer grunnleggende menneskelig anstendighet, ble et livslangt studium for Dostojevskij.

«De besatte» avslører ikke bare terrorens hule forankring i det desillusjonerte tankesett hos russiske nihilister på 1800-tallet, men beskriver grunnmodellen som alle terrorbevegelser siden støtter seg til. Fra anarkistene som plaget vesten på 1900-tallet, via playboy-gruppene i Tyskland og Italia i det tyvende århundre, til dagens fanatiske islamister: Den forskrudde idés anatomi

Skrekkvelde

Mål, midler og mening kan skille, men felles for flere av terroristene er at overraskende mange av dem kommer fra en relativt trygg økonomisk bakgrunn; de deler en kjølig apati for (eller sadistisk glede over) den lidelse de forårsaker, samt en zombie-aktig distanse til dagliglivets verdslige realiteter.

Noen er utilslørte psykopater, andre forrykte idealister, rene kriminelle eller sørgelige samfunnstapere. Men slett ikke alle.

Helt siden den revolusjonære juristen Maxmillien de Robespierre førte an i undertrykkelsene i perioden med det talende navn Skrekkveldet (1793–94) under den franske revolusjon, har disse voldelige bevegelsene vervet et uforholdsmessig stort antall akademikere – især leger! – som ideologer.

BRUKTE TERROR: Den ytterliggående revolusjonære juristen Robespierre, ca 1790. Ukjent maler.
BRUKTE TERROR: Den ytterliggående revolusjonære juristen Robespierre, ca 1790. Ukjent maler.

Det fremstår like ubegripelig som at skjønnånder i verdens ledende kulturnasjon, Tyskland, kunne klekke ut og iverksette Holocaust.

Sivile mål

Terrorisme handlet i lange perioder om politiske attentater, målrettede anslag mot ledere. Etter annen verdenskrig ble terroren utvidet til aksjoner for også å presse en befolkning til å underkaste seg bestemte føringer, som i koloni- og borgerkrigene i Afrika og Sør-Amerika.

Polariseringen og eskaleringen av urkonflikten i Midtøsten skapte nye terrormål: sivilbefolkningen. Deretter gjengjeldelsene. Øye for øye.

Den radikale islamistiske terroren er den mest ytterliggående av alle, og rammer like gjerne muslimer. Flest muslimer, faktisk.

Terrorens kulturhistorie

På latin betyr tverrere å få noe til å skjelve. Ordet terrorisme er første gang registrert i 1798 i kjølvannet av Paris-revolusjonen – i betydningen «system eller styre ved bruk av terror». Under det jakobinske revolusjonsregimet ble «folkets fiender» systematisk henrettet, ikke ulikt AKP (m-l)s kjøreplan for proletariatets diktatur i Norge etter at Arbeiderpartistaten var styrtet.

Terrorens kulturhistorie har vel så tykke røtter i Europa som i Midtøsten, og den er vel så sekulær som religiøs. Fanatisk tro begrenses ikke av geografi eller konfesjon.

I førkristen tid ble Mesopotamia og Magna Graecia (Det Stor-Hellenske rike) herjet av terrorister. I år 7 ledet Judas Galiléeren en jødisk nasjonal opposisjonsgruppe kalt selotene. De har gått inn i historiebøkene som verdens første terroristorganisasjon på grunn av organiserte nålestikksaksjoner mot romerne.

En av Jesu' disipler var Simon Seloten, og gruppen var en av de sterkeste i Jødekrigen som befridde Jerusalem. I år 73 begikk selotene kollektivt selvmord da romerske soldater stormet ørkenfestningen Masada. Ifølge den jødiske historikeren Josefus bidro Selotenes fanatisme til å splitte jødene da Jerusalem igjen falt. Ordet selot brukes derfor i dag om en fanatiker, det være seg religiøs eller politisk.

Assasinerne

En etymologisk ære på høyde med de sjiaislamske assasinerne som har gitt navn til snikmord og politiske drap. Sekten holdt til på fjellfestningen Alamut (Ørneredet) i Persia, men var ikke tallrike nok til å mønstre en konvensjonell hær. Deres religiøst-politiske mål ble derfor fremmet på annet vis, via intimidering og intriger.

Assisinerne ble etter hvert kjent som historisk dyktige spioner og lønnsmordere, med operativt nedslagsfelt i mange land. Under det tredje korstog spilte de en spesiell rolle da Rikard Løvehjerte hyret dem til å ta livet den italienskfødte Konrad av Montferrat, konge av Jerusalem.

Det antas at begrepet assasin – om det å snikmyrde en politisk leder – har kommet inn i det latinske språket via korsfarerne eller Marco Polo.

Luther, bin Laden & Khomeni

To opplyste herrer jeg gjerne låner øre til, ikke minst i debatt med hverandre, er nåværende nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre (Ex Rødt og Litteraturhuset) og tidligere Høyre-statsminister Kåre Willoch.

De er politiske motpoler, uenig om mangt, men helt sammenfallende ideologisk om en ting; skal du «prøve å forstå hvordan radikal islam kan vinne tilslutning i dag, dernest hvordan den kan bekjempes, er det nødvendig å kjenne til sammenhenger som er både tusen og to tusen år gamle», som begge uttrykte det under Årsverk-debatten i Kulturhuset Stabekk kino rett før jul.  

Én slik sammenheng – av mange, selvfølgelig – er at jihad-ideologien er tuftet på en særegen tolkning av islamsk historie. Likevel ikke mer særegen enn at den har en parallell i protestantisk tolkning av kristen historie under reformasjonen:

Martin Luther forklarte kristendommens manglende suksess – at tusenårsriket likevel ikke inntraff, at Jesus ikke var kommet tilbake og jødene ikke hadde konvertert – med

MARTIN LUTHER: Reformerte kristendommen på 1500-tallet. Etter et maleri av Lucas Cranach d.e.
MARTIN LUTHER: Reformerte kristendommen på 1500-tallet. Etter et maleri av Lucas Cranach d.e.

at Kirken var korrupt. Jesu' visjoner lå druknet i Pavens tørst etter makt og gull, og de troende som bevitnet alt dette, hadde mistet sin religiøse sjel. Han mente at Kirken måtte gjenvinne sin opprinnelige idé og vitalitet i den kristne tro.

Samme argumentasjon som sunni-terroristen bin Laden og den iranske sjialederen, Ayatollah Khomeini brukte for å besverge korrupsjon og materialisme i moderne islam, og med det forklarte 300 års tilbakeslag av muslimsk makt: Islam, som en gang hadde dominert verden militært og intellektuelt, lå nå nede, vanæret, ydmyket og slavebundet av de vantro. Begge mente derfor at man måtte tilbake til Profetens originale visjon; i den skulle de rettroende finne ny glød og de islamske krigere sin suksess.

Psykologisk krigføring

Terror er den svakes eksklusive våpen mot de sterke. Forestillingen om at det går an å true seg til å oppnå noe som man antar er umulig via normale politiske metoder. Terrorisme er i så måte den mest voldelige form for psykologisk krigføring. Den psykiske effekten er også kraftigere enn den fysiske. Likevel er det en kamp terroristene alltid taper.

Fordi giften de forsøker å spre har ingen legitimitet. Den har ingen forankring, ikke i andre enn dem selv. Og terrorister er alltid i mindretall. Verdens befolkning, muslimer inkludert, ønsker ikke å få livene sine diktert av bedragerske fanatikere uten kontakt med virkeligheten.

Terroristene bommer

Den ultimate feilslutningen terrorister trekker, er at spektakulære aksjoner skal skremme folk over på deres side.

Det er det motsatte som skjer. Hver gang. Terrorister burde begynne å lese sin egen historie. Alle terrorbevegelser er gått ut av tiden uten å ha oppnådd noe annet enn død og fordervelse.

Og en opinion som har vendt seg mot dem.

Slik vil det gå også denne gang.

For å låne et resonnement fra den kjente italienske mafiajegeren Giovanni Falcone: Alt menneskeskapt har en historie; en historie har en begynnelse og en slutt. Islamistisk terror er menneskeskapt, den har en begynnelse, og den vil få en slutt.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger