Hovedinnhold

Den store frihetsmarsjen

PARIS (VG) Det ble skrevet historie i Paris 11/1. Et folk fant sammen i kamp for ytringsfrihet og demokrati, mot fanatisme og terrorisme.

Denne saken handler om:

De minnet terrorens ofre ved å gå i tidenes største demonstrasjonstog for samfunnets mest grunnleggende verdier. Det var et verdig, vennlig og veldig inntrykk. Denne søndagen ble vi alle franskmenn, uansett hvilket pass vi bar.

Fra bulevarder og avenyer strømmet en folkemengde jeg aldri har sett maken til mot Republikkplassen. Det var frihet, likhet og brorskap. Alt som vanligvis splittet franskmenn i politiske leire var lagt bort denne dagen. De brøt ut i nasjonalsang, klappet taktfast, ropte Charlie og bar trikoloren med stolthet.

Jeg var i New York 11. september 2001 og vil alltid huske asken, røyken og desperasjonen som sto å lese i ansiktene. Men jeg husker også samholdet, heltemotet og behovet for å finne tilbake til verdier som forener. Det varte en stund.

Nesten 14 år gamle minner vekkes om den overveldende responsen fra Europa på terrorangrepene mot New York og Washington da «vi alle var amerikanere». Da terrorister slo til mot Madrid 911 dager senere skrev New York Times at «nå er vi alle fra Madrid».

<p>MARKERING: Slik så det ut i Paris søndag ettermiddag.<br/></p>

MARKERING: Slik så det ut i Paris søndag ettermiddag.

Foto: Bertrand Guay, Afp

Men vi vet at det sterke samholdet etter 11. september ikke skulle vare. USA startet en global krig mot terrorisme og særlig krigen i Irak splittet gamle allierte. I stedet for støtteerklæringer ble europeiske hovedsteder åsted for massive anti-amerikanske demonstrasjoner mot krigen.

Jeg har sett terrorens opprivende konsekvenser i London, Midtøsten og Afghanistan. Terrorens hensikt er å skape frykt og skjerpe konflikter. Men midt i et grufulle finner mennesker sammen og styrker hverandre. Det har sjelden vært tydeligere enn i Paris denne dagen. 11. januar ble en folkereisning mot ekstremister som forsøker å drepe den mest grunnleggende av friheter, ytringsfriheten. Og folkets stemme var høy og tydelig i Paris’ gater.

- Vi er alle Charlie, vi er alle politi, vi er alle Frankrikes jøder, sier statsminister Manuel Valls.

De grufulle angrepene på det frie ord, en redaksjon, og den jødiske minoritet, kunder i en kosher-forretning, vekker en stor stille majoritet i Frankrike. Alt fra små barn til eldre pensjonister gikk i tog i går. I all trengselen var det vennlighet og omtanke. Dette var en minnestund med et kraftfullt politisk budskap. Vi vil ikke la oss kue. Vi gir ikke etter for frykten.

<p>MOT TERROR: Place de la Republique ble fylt  av folk som vil være med på markeringen mot terror.</p>

MOT TERROR: Place de la Republique ble fylt  av folk som vil være med på markeringen mot terror.

Foto: Bertrand Guay, Afp

Tre timer før marsjen skulle starte var Republikkplassen allerede fylt av mennesker med flagg, plakater og de berømte svarte klistremerkene «Jeg er Charlie». Etter hvert klatret unge mennesker opp på det store monumentet, ropte slagord og sang Marseillaisen av full hals. Det var et Frankrike som viste frem samfunnets grunnleggende verdier og et folk som innså behovet for å kjempe for disse. Det var et mektig skue i en by med en så lang historie av revolusjon, oppstand og demonstrasjoner. Igjen ble det skrevet historie i Paris, denne gang fredelig og verdig, etter dager av terror, fortvilelse og sorg.

- I dag er Paris verdens hovedstad, sier president Francois Hollande. Hele vårt land vil reise seg til noe bedre.

I New York kom de ekstreme islamistene utenfra, fra terrornettverket Al Qaida, I Paris var de landsmenn. Forskjellene er mange og denne gang tror jeg det internasjonale samholdet vil vare. I terrorens tid er det blitt klarere hvilke verdier som står på spill.

Vi står skulder til skulder med dem, sier statsminister Erna Solberg, som er blant de mange utenlandske regjeringssjefer som stilte opp og viste solidaritet med Frankrike. Mange av Frankrikes utfordringer er våre egne, truslene likeså, og terrorisme bekjempes best i et nært internasjonalt samarbeid mellom demokratiske land. Strømmen av islamistiske fremmedkrigere til og fra Syria har skapt et ny og farligere situasjon for alle vestlige land.

Men dette er også en åndskamp. Det franske folks sterke og massive respons på ugjerningene den siste uken gir håp og tro på at demokratiet er sterkere enn de destruktive kreftene.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger