Hovedinnhold

Fire punkter om den nye kampen mot terror

<p>KAOS: Like etter at bombene gikk av på flyplassen i Brussel tirsdag morgen.</p>
tb019b8d.jpg -

KAOS: Like etter at bombene gikk av på flyplassen i Brussel tirsdag morgen.

Ketevan Kardava
Det skulle egentlig ikke kunne skje. Etter måneder med en intens jakt på Salah Abdeslam, som knyttes til terrorcellen som angrep Paris, fant man ham til slutt. Med det trodde man at nye angrep kunne være avverget.

Men terroren kom allikevel. Kampen mot terror virker ikke slik den skal. Hva er det som mangler?

1) Det nytter å kjempe

Terrorisme er ingen naturkraft. Det er planlagte aksjoner utført av grupper eller enkeltindivider, som et samfunn kan verge seg mot. Terror kan forhindres. Det er farlig å bli fatalistisk i møte med den, og fremstille den som noe uunngåelig. Noe vi bare må leve med, på linje med naturkatastrofer eller ulykker. Terror er ingen ulykke, det er kriminelle anslag mot mennesker og stater.

Ikke noe samfunn kan beskytte seg fullstendig mot terrorisme. Noen ganger vil det lykkes å gjennomføre angrep som er helt overraskende. Men mange angrep kan avverges gjennom systematisk og klokt sikkerhets- og etterretningsarbeid. Hvis det begynner å snike seg inn en underliggende aksept for at terror bare er noe vi må leve med, så vil flere angrep kunne lykkes. At det hverken i teori eller praksis er mulig å hindre absolutt alle angrep, kan ikke brukes som noe argument for å la være å bekjempe truslene. Klok innsats innenfor rammer som demokratiet og fellesskapet kan leve med gir resultater. Mange terrorangrep er avverget. Kjente trusler er det mulig å beskytte seg mot.

2) Fremmedkrigereksporten må stanses

Dagens største terrortrusler er fullstendig sammenvevd med fremmedkrigerproblemet. Unge ekstremistiske muslimer i Europa kan ha vilje til å angripe sine hjemland, men det er gjennom fremmedkrigertilværelsen i Irak og Syria de får evnene. Det er der de blir brutalisert til et nivå der de kan ta andres og egne liv med kaldt blod. Det er der de lærer terrorhåndverket som gjør at de klarer å skjule seg for etterretnings- og sikkerhetstjenester. Og det er der de kommer i kontakt med mennesker som kan lage bomber eller andre våpen som gjør angrepene mer dødelige.

Les også: Malin Stensønes fra Brussel: Jeg håper sinnet varer

Hver eneste innbygger som reiser fra Europa til Irak eller Syria for å slutte seg til IS eller andre jihadistiske grupper, er med på å øke trusselnivået når han eller hun kommer tilbake. Mengden av fremmedkrigere er så stor at det i praksis er umulig å følge med på dem så tett som det trusselen egentlig tilsier. Derfor må de nektes å reise.

3) Terroristene må nektes fristeder

Globale terrororganisasjoner som skaffer seg fristeder eller hovedkvarter rundt om i verden blir farligere. Å nekte IS eller andre ekstreme islamister slike soner er helt avgjørende. En terrorgruppe som tvinges under jorden eller på stadig flukt vil bli svakere. Fremmedkrigerproblemet henger nøye sammen med at IS nesten uhindret har fått ta over byer og områder som blir sentre for indoktrinering, våpentrening, propaganda og voldeliggjøring.

Les også: IS trener ny generasjon i ekstrem brutalitet

Etter 11. september var verdens første respons å angripe al Qaidas hovedkvarter i Afghanistan og Talibanregjeringen som hadde latt dem få være der. Det var en riktig respons, selv om resten av Afghanistankrigen etter hvert tok en langt mer lokal vending.  Også IS må bekjempes der IS holder til.

4) Isoler problemet, men forstå sammenhengen

Terroren har alltid et politisk mål. Derfor gjelder det å nekte terroren plass i vår politikk. Terror bekjempes best som kriminalitet, ikke som sivilisasjonskamp. Europa har mange problemer med manglende integrering, flyktningkrise, utenforskap som dyrkes frem av ekstreme religiøse ledere i mange moskeer og noen seige økonomiske ulikheter. Terrorens mål er å øke konfliktnivået i alle disse sakene, fordi det vil gi ny næring til ekstremisme og hat. Det bør forhindres.

Terrorforsker: – Europa står i et voldsomt dilemma

Men samtidig som man isolerer terrorgjerningene må man forstå hvor terroristene kommer fra og hvordan ekstremismen utfolder seg. Både i åpne og skjulte sammenhenger. Som kollega Frank Rossavik i Aftenposten skrev i går kan man ikke se på at såkalte parallellsamfunn, der verdier og regler er i dyp konflikt med dem som gjelder i resten av samfunnet, får utvikle seg. Men skal man komme disse samfunnene til livs, må man ha noe annet å tilby. Fremtid og håp.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger