Hovedinnhold

Per Olav Ødegård kommenterer de syriske fredsforhandlingene: For lite og for sent

I vår tid er Syria alle konflikters mor. I Genève skal det forhandles om fred og i London om humanitær hjelp.

Denne saken handler om:

Tragedien i Syria er at de gode initiativene ofte kommer for sent, og betyr for lite. Syria kunne vært reddet fra redslene hvis de politiske initiativene hadde kommet tidligere. Flyktningstrømmen mot Europa ville vært langt mindre hvis bistanden til nærområdene hadde vært tilstrekkelig.

Men det hjelper lite med møter i Genève hvis det ikke er vilje til fred. Den gode intensjonen på London-møtet er å fordoble den humanitære støtten, men opptrappingen burde kommet mye tidligere.

Øker bistand

Den britiske statsminister David Cameron, som er vertskap for neste ukes giverlandskonferanse for Syria, snakket onsdag kveld med forbundskansler Angela Merkel og statsminister Erna Solberg om at målet minst må være en dobling av de økonomiske bidragene til Syria.

Dette er nødvendig for å sikre at millioner av flyktninger får livsnødvendig hjelp, både de 4,2 millioner mennesker som befinner seg i nabolandene eller de 6,5 millioner som er internt fordrevet. Dessuten vil de tre regjeringssjefene forsøke å få på plass en hjelpepakke for økonomisk utvikling i regionen, slik at hundretusener av flyktninger kan finne arbeidsplasser lokalt.

Dette mener Cameron, Merkel og Solberg vil redusere flyktningstrømmen til Europa. Det er et godt initiativ, bortsett fra at det kommer et par år for sent.

Mistet håp

Norge har riktignok lenge vært en av de største bidragsyterne for humanitær hjelp i regionen. Men altfor lenge ble FNs appeller om bistand overhørt i det internasjonale samfunnet. Det førte til at FN og frivillige organisasjoner måtte kutte i ytelsene til flyktningene. En krevende livssituasjon for store grupper syrere ble desperat og mange startet derfor på den risikofylte ferden mot Europa. De hadde mistet alt annet håp.

Dette var en varslet katastrofe. Presset hadde bygget seg opp over flere år. Likevel uteble hjelpen som kunne ha forhindret masseflukten.

Først da, når nøden kom til oss, ble hjelp til «nærområder» et av de mest brukte begreper i norsk politikk. Først da ble nærområdene virkelig sett. Det var i seneste laget og i alle fall for sent for de mange som hadde gitt opp nærområdene og ikke så annen mulighet enn å reise videre. Nå er det i hvert fall håp om at flere får hjelp der de er.

Dårlig kart

FNs spesialutsending Staffan de Mistura, som har innkalt parter i krigen til forhandlinger, står foran enda større utfordringer i sine forsøk på å skape fred.

Stormaktene og land i regionen har allerede blitt enige om et «veikart for fred» og før jul klarte omsider FNs Sikkerhetsråd å samle seg om en Syria-plan. I Genève skal det forhandles om en overgangsregjering, våpenhvile og valg. Det høres utmerket ut. Men veikartet er utydelig og mangler viktigere detaljer som gjør at det er lett å gå seg vill. Flere av partene i denne konflikten har ikke en gang funnet veien til Genève, ettersom det i 11. time krangles om hvem som skal få sitte ved forhandlingsbordet.

Uenighet førte til at konferansen, som skulle ha startet mandag, ble utsatt til fredag. De to regionale og rivaliserende stormaktene Iran og Saudi-Arabia spiller en nøkkelrolle. Fordi begge er tungt involvert i krigen gjennom stedfortredere kan de, om de ønsker, sabotere forhandlingene før de kommer i gang.

En koalisjon av grupper som støttes av Saudi-Arabia krever å bli anerkjent som eneste opposisjonsdelegasjon. De krever full stans i det syriske regimets angrep mot sivile og stiller en lang rekke andre krav før de vil delta. Iran protesterer mot at de saudi-støttede gruppene skal representere opposisjonen og hevder at noen av dem er terrorister. Iran sier at «terrorister iført en ny maske» ikke bør få sitte ved forhandlingsbordet.

I tillegg stiller også Syrias demokratiske råd, som samler sekulære opposisjonsgrupper, flere betingelser for å bli med i forhandlingene. FN har ikke engang invitert det kurdiske partiet PYD. De eneste som det er rimelig klart er at representanter for Bashar al-Assads regime stiller i Genève. Om ikke omstendighetene hadde vært så tragiske hadde det lignet en farse.

Forverret

Fra å ha vært et lokalt ledet opprør mot et autoritært regime er Syria blitt en arena for stormakters interessekonflikt, inkludert USA og Russland. Da er den også blitt mye vanskeligere å løse. Situasjonen er blitt dramatisk forverret ved at den såkalte islamske staten (IS) klarte å etablere seg i krigens kaos.

Krigen tar først slutt når stormaktene vil. Da må land som Iran og Saudi-Arabia vise kompromissvilje. Men det er ikke forsonlige toner som kommer fra Riyadh eller Teheran dagen før fredskonferansen.

LES OGSÅ:Syv grunner til at det kan bli fred

LES OGSÅ: Dette er partene i konflikten

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger