Hovedinnhold

Fornuft og følelser

TØYEN (OSLO) Den som ikke vil redde syriske flyktninger, har ikke hjerte. Den som ikke forstår at de nye folkevandringene kan skake Europa, har ikke hjerne.

Denne saken handler om:

Jeg treffer Abed i bakgården ved Politiets Utlendingsenhet. Han har et varmt blikk, håndhilser og snakker flytende engelsk. Den 38 år gamle familiefaren kommer fra Aleppo, en av de mest krigsherjede storbyene i Syria. Her arbeidet han som banksjef.

Familien prøvde å holde ut i hjembyen, hver dag med håp om at borgerkrigen skulle ta slutt. Etter fire år klarte de ikke mer. Nå har Abed dratt i forveien til Norge. Kona og de tre små barna er igjen i Tyrkia.

Han ønsker å starte på nytt her med familien sin, jobbe og bli integrert i det norske samfunnet. Han er del av en strøm av fortvilte mennesker som har kommet til Norge den siste tiden.

Les også:Da nordmenn var båtflyktninger

Teknologi og økonomi

Forrige uke var jeg på en mottagelse for Norges ambassadører, som hadde sin årlige sommersamling i Oslo. De er våre lytteposter ute i verden. De jeg snakket med, var opptatt av flyktningestrømmen inn til Europa. De er bekymret, særlig fordi de ikke ser en ende på dette. Det er vanskelig å se en løsning på situasjonen i Syria. Samtidig handler migrasjonen til Europa om så mye mer enn den syriske borgerkrigen og kampen mot IS.

Diskusjonen her hjemme om å ta i mot 8.000 kvoteflyktninger fra Syria er langt på vei over. Heldigvis. Det er bred støtte i Norge for å hjelpe til på alle måter. Men det kommer mennesker hit fra mange flere steder enn Syria. Ikke alle kommer fra andre krigsherjede områder. Det er mange som ikke er flyktninger, men som drømmer om et bedre liv for seg og sine.

De viktigste driverne for folkevandringene er teknologi og økonomi. Med internett og sosiale medier ser nesten hele verdens befolkning hvordan de mest privilegerte menneskene lever, ofte idyllisert gjennom tv-serier og glansede presentasjoner. De ser USA og Europa, med sin materielle velstand. De ser oss, her nord i Europa – i et av verdens mest velstående og velfungerende samfunn.

Kommentar:Avslutt skittkastingen

Hjerneflukt

Paradokset er at økonomisk vekst i den fattige verden ikke nødvendigvis gjør det mer tiltrekkende å bo der. Tvert om, når flere får bedre råd, velger mange å bruke pengene sine på å reise til et annet land, med flere muligheter. Det er de mest ressurssterke og velutdannede som drar.

PODCAST:Klarer Europa å håndtere flyktningkatastrofen?

Resultatet er hjerneflukt. De som kunne bidratt til å bygge opp sine egne land, forsvinner. Og utviklingen stagnerer. Vi ser det i store deler av Midtøsten, og i afrikanske stater i oppløsning. Land med korrupte ledere, der det hverken finnes frihet eller håp.

Folkevandringene har blitt en industri – med kriminelle og kyniske menneskesmuglere som legger opp reiseruter, ordner transport og organiserer kontakter der migrantene kommer. Kynismen så vi senest denne uken, på en veiskulder i Østerrike, der 71 mennesker ble funnet døde i en lastebil. Forlatt, etter at de antagelig hadde dødd av kvelning.

LES OGSÅ: Fire barn bekreftet døde

Ubalanse

Alle skjønner at de som kan, flykter fra Syria. Men det er også lett å forstå de som drar fra andre land, ut fra rene økonomiske interesser. Det er umulig å laste dem. Jeg ville gjort det samme, brukt alle kreftene mine på å sørge for at familien fikk et bedre liv.

Men det betyr ikke at vi må ta i mot alle som ønsker å komme hit. Europa kan ikke bære det. Det er bred enighet, blant alle ansvarlige europeiske ledere, om at man ikke kan åpne grensene. De politiske konfliktene handler om hvor mange vi kan ta i mot, og hvordan vi kan gjøre det i kontrollerte former.

Klarer vi ikke å kontrollere migrasjonen til Europa, risikerer vi at situasjonen tilspisser seg. Dansk Flyktningehjælps generalsekretær, Andreas Kamm, frykter et sammenbrudd i de europeiske og internasjonale institusjonene dersom vi ikke klarer å tenke nytt om flyktningestrømmen til Europa. Han har fått følge av flere danske hjelpeorganisasjoner, blant annet dansk Røde Kors.

Kamm mener det er en stor ubalanse mellom antallet flyktninger og migranter, og verdens evne og vilje til å hjelpe. Med opp mot 60 millioner flyktninger i verden, 12 millioner bare i Syria og de nærmeste naboland, blir presset mot Europa massivt og uhåndterlig.

LES VGs leder: Schengen må styrkes

Hvordan best hjelpe flest?

Debatten bør handle om hvordan vi kan bevare vår medmenneskelighet, ved å gi beskyttelse til mennesker som trenger det, på en måte som befolkningene i Europa kan godta. Det er grenser, både for hva velferdssamfunnene våre kan tåle, og hva befolkningen kan akseptere, uten at konfliktene blir for store og farlige. I Tyskland har det blitt tent på 200 asylmottak. Høyreekstreme krefter vokser frem, særlig i land som sliter økonomisk.

Klarer vi ikke å finne den rette balansen, kan europeiske land om noen år komme til å gjøre ting for å beskytte seg som vi i dag aldri ville forestille oss. Ting som kan tvinge seg frem hvis vi ikke handler nå.

Spørsmålet er hva vi kan gjøre. Det finnes ingen enkle svar. Kamm foreslår blant annet økt bruk av midlertidig beskyttelse; at flere får komme, men at de hjelpes hjem når situasjonen i hjemlandet bedrer seg. Samtidig må verdenssamfunnet jobbe enda hardere med å stabilisere konfliktområdene flyktningene kommer fra, mener han.

I Norge ønsker noen å gi mer hjelp i nærområdene der de fleste flyktningene er, andre ønsker å ta i mot flere her i landet. Debatten om hvordan Norge best kan hjelpe flest mulig, er både ryddig og nødvendig. Vi må også diskutere hvordan kommunene skal håndtere de som kommer, og hvordan vi skal klare å bosette alle de som allerede har sittet lenge i mottak. Vi må snakke om kostnader og om integrering, om problemer som oppstår og om hvordan vi kan løse dem.

Vi skylder flyktningene å gjøre alt vi kan for å hjelpe. Ikke bare i dag. Men også langt inn i fremtiden. For denne krisen går ikke over.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger