Hovedinnhold

Det nye stammesamfunnet

TEGNING: Roar Hagen
Når vi blir mer opptatt av hvem som sier noe enn av hva som sies, er vi i trøbbel. Da begynner vi å krangle om verdier vi egentlig er enige om.

Det er opprørende å se hvor fort USAs president Donald Trump har klart å flytte grensene for hva som er akseptabelt i amerikansk politikk. Han har erklært krig mot pressen, han skjeller ut dommere, han blander seg inn i rettssystemet, og han overser maktfordelingen mellom ulike deler av USAs statsapparat.

De aller fleste av partifellene hans i det republikanske partiet har så langt godtatt mye av dette. Vi sier gjerne at USAs demokratiske institusjoner er så sterke at de vil holde stand mot selv den verste president. Men lover og institusjoner må forsvares av mennesker. Institusjonene er i lengden ikke mer solide enn menneskene som står opp for dem.

Les også: Spesialetterforsker Mueller tar nye skritt

Autopilot

Det er en glidende overgang fra demokrati til autoritære regimer. Det har vi sett i alt for mange land. Som Polen og Ungarn. Russland og Tyrkia. Overgangen skjer ikke over natten. USA er langt unna å bli et autoritært regime. Men mange av USAs fremste tenkere er likevel bekymret for om Trump vil gi verdens viktigste demokrati varig skade. Klarer han å undergrave institusjonene, forgifte systemet, og skyve ut alle skikkelige folk?

<p>Donald Trump - hvor mye skade kan han gjøre?</p>

Donald Trump - hvor mye skade kan han gjøre?

Foto: Jacquelyn Martin, AP

Norge er ikke USA. Men også hos oss aner vi noe av den samme tonen som hjalp Trump å vinne valget. Vi begynner å få en oppsplittet offentlighet, der det tidvis er viktigere hvem som sier noe, enn hva som blir sagt. Vi ser at mange nærmest går på autopilot. De sier seg enige med dem de ser som «sine», som «sin stamme», og tar tilsvarende avstand fra det som kommer fra «de andre».

"Oss" og "dem"

Det blir et nytt «oss» og «dem», som ikke handler om nordmenn vs innvandrere, eller om kristne vs muslimer, men som heller handler om synet på viktige samfunnsspørsmål. Som synet på innvandring og integrering, på religionens plass i samfunnet, på den kristne kulturarven og på forholdet mellom kvinner og menn.

Mye av dette er vanlig politisk debatt, slik den alltid har vært. Men frontene er hardere, og tonen skarpere og mer uforsonlig, også utenfor partipolitikken. Gjennom sosiale medier dannes det små samfunn, stammer, der folk finner «sine», og står sammen mot «de andre». De som er langt ute på høyresiden mener at venstresiden er naive og dumme i innvandringspolitikken. Mens de som er langt ute på venstresiden mener at de andre er fordomsfulle og kanskje til og med rasistiske.

Hans Petter Sjøli kommenterer: Men hvem skal vi stemme på?

I midten, mellom alt dette, befinner det store flertallet seg. De som både ser at et mer mangfoldig samfunn byr på utfordringer, og at vi samtidig er forpliktet til å beskytte mennesker på flukt. Jo mer plass de ytterliggående på hver side erobrer, jo trangere blir rommet i midten. Og jo mer ytterfløyene angriper de etablerte institusjonene, jo større er risikoen for at tilliten til institusjonene, til selve demokratiet, svekkes.

Tillit i Norge

Det er sunt å være skeptisk til makten. Men det er forskjell på skepsis og kynisme. Og det er forskjell på det å være uenig i sak, og det å automatisk mistenkeliggjøre motivene til dem du er uenig med.

Tillit er en norsk nøkkelverdi. Vi ligger i verdenstoppen: Vi stoler på hverandre, på dem som styrer oss, og på institusjonene våre. Det er noe av det viktigste som binder oss sammen. Men tillit er skjørt. Det er lett å bryte ned tillit, og vanskelig å bygge den opp igjen.

<p>Professor Grete Brochmann har utredet hvilke konsekvenser høy innvandring har for det norske velferdssamfunnet. Tidlig i vinter overleverte hun sin utredning til  innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.</p> <p>Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix</p>

Professor Grete Brochmann har utredet hvilke konsekvenser høy innvandring har for det norske velferdssamfunnet. Tidlig i vinter overleverte hun sin utredning til  innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

At tillit er en norsk verdi, betyr ikke at den bare finnes her. Viktige verdier i Norge kan også være viktige i andre land. Som ytringsfrihet og likestilling. Dette er grunnverdier i det norske samfunnet – og i veldig mange andre land. Men vi vet at dette er verdier som ikke er selvsagte overalt.

Individ og samfunn

Mange steder i den muslimske verden er kvinnen underordnet mannen, i noen land inn i det ekstreme. I flere land er det ikke lov å snakke fritt, å kritisere myndighetene eller organisere seg mot makten. Kina og Russland er bare to eksempler.

Dette er samfunn der våre verdier ikke er kjerneverdier. Tvert om. Ofte er enkeltmenneskets rettigheter lite verdt sammenlignet med kollektivet, enten det er familien, landsbyen eller storsamfunnet. I vår del av verden står individet sterkt. Dette er en grunnleggende verdi i vårt samfunn.

Vi kan ikke ta noe for gitt. Karikaturstriden viste at vi må beskytte ytringsfriheten, også i vårt eget land. Kvinneundertrykking i noen minoritetsmiljøer viser oss at likestilling er en verdi som må forsvares, hele tiden. Også når det er noen fra «en annen stamme» som snakker om de samme verdiene.

Trumps Amerika

Ja, jeg mener daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre burde bedt Magasinet-redaktør Vebjørn Selbekk om unnskyldning etter karikaturstriden. Ja, jeg mener det er galt at flyktninger i Norge reiser på ferie til landet de har flyktet fra. Men nei, jeg mener ikke at lærere skal rapportere inn elever som har vært på ferie i foreldrenes hjemland. Og alt dette mener jeg, helt uavhengig av hvem som mener det samme som meg.

Les også: Støre om karikaturstriden: Har ikke noe å beklage

Jo mer mangfoldig og sammensatt Norge blir, jo viktigere er det at vi samles om noen gode verdier som binder oss sammen. Og at mennesker som kommer hit fra land der våre verdier ikke har en slik sentral plass, blir invitert inn i et samfunn der vi er enige om de grunnleggende verdiene - og stolte av dem.

Mye er gjort hvis vi legger større vekt på hva som blir sagt, og mindre vekt på hvem som sier det. På den måten unngår vi kanskje de verste utslagene av det stammesamfunnet som er i ferd med å utvikle seg i Trumps Amerika. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger