Hovedinnhold

Et statisk sentralbyrå

SSB-sjef Christine Meyer prøvde å modernisere velferdsstatens tallknusere. Det gikk dårlig.

Informasjon er som kjent makt. Under den franske revolusjonen gikk de revolusjonære løs på arkivene på storgodsene. De ville frata adelen oversikt over gjeld og annen informasjon som ble brukt til å styre de fattige. Arkivene har også vært blant målene når urfolk i regnskogen i Sørøst-Asia har gjort opprør mot forsøk på å tvinge dem inn i moderne stater. Fjerner de informasjonen, fjerner de også staten fra livene sine, har de tenkt.

Fått med deg? Her er de ukjente styrereferatene

Og det er noe i det. Her i Norge har vi brukt statistikk på mange uheldige måter. I gamle dager registrerte Statistisk sentralbyrå både «idioter» og «fordrukne». Statistikkbyråets sjef lot politiske preferanser styre. Han var edruskapsforkjemper.  

Siv Jensen: – Christine Meyer har ikke min tillit

Sånn er det heldigvis ikke lenger. I dag er vi stolt av informasjonen vi har om befolkningen. Norge er for eksempel best i verden på å kreve inn de skattene vi sier vi skal kreve inn. Og SSBs tall og analyser er helt sentral for den praktiske utførelsen av velferdsstaten.

Men nå er det bråk i Byrået. Og igjen fremmes påstander om politisk overstyring. Bakgrunnen er en etterspurt omorganisering som har pågått lenge. Det virkelige kaoset brøt ut for et par uker side, da folk ble omplassert. Forskeren Erling Holmøy, som blant annet drev med innvandringsregnskap, ble degradert. Det førte til svært sterke påstander om blant annet «Stasi-metoder» fra innvandringskritisk hold. Meyer er innvandringsliberaler med uttalt skepsis til innvandringsregnskap. 

Bakgrunn: Dette er konflikten

Samtidig var også mange på venstresiden bekymret for omorganiseringen og de nye modellene. Det har heller ikke hjulpet i stokk konservative kretser at Meyer «bare» er siviløkonom, og ikke samfunnsøkonom, og at hun kom fra Høyre. Påstandene om en politisk utnevnelse kom fra LO alt i 2015. Der kjenner de vel lusa på gangen. 

Men alt dette har altså ført til at fremskrivningene tydet på at SSBs sjef Christine Meyer satt utrygt. Eier Siv Jensen ville tidligere i uken ikke uttrykke tillit til henne. Og i sine skriftlige svar til opposisjonen på Stortinget, lempet Jensen det meste av skylden for bråket i SSB over på Christine Meyer. Senere sørget regjeringskilder for det samme. 

Les også: Meyer: – SSB skal ikke være avhengig av finansministerens politiske tillit

Fredag eksploderte det i en offentlig ordkrig. Jeg kan knapt huske en mer dramatisk dag i det norske embetsverket. Meyer og Jensen arrangerte hver sin pressekonferanse med hver sine fakta. Det toppet seg med at Siv Jensen sa at hun ikke har tillit til Meyer. Mens Meyer nektet å gå. 

At Finansdepartementet og Siv Jensen ville ha en omorganisering, er på det rene, det står i referatene. Så ble det for politisk belastende å støtte Meyer til slutt. For alle visste Meyer fikk en vanskelig oppgave. Det er ekstremt utfordrende å tvangsflytte og degradere noen av landets gløggeste og mest selvbevisste folk. Selv for en som Meyer, som har forsket på hvordan man lykkes med slikt. Hun har faktisk skrevet en fagartikkel om hvordan det kan gjøres: Ved å manipulere ansatte!

Og fortiden til Meyer ble en gavepakke for alle hennes motstandere. Det ble ikke enklere av at mange i SSB har allierte i politikken, i organisasjonslivet og ved landets fremste utdanningsinstitusjoner. Meyer fikk nesten hele Norges økonom-elite imot seg da hun prøvde seg på en omorganisering «alle» først støttet. 

Forrige oppvaskmøte: Siv Jensen vil ikke si om hun har tillit til SSB-sjefen.

At saken havnet i media, virket Meyer dårlig forberedt på. Et annet problem var at hun ikke kunne slutte å si at hun var imot innvandringsregnskap. Og det ga grobunn for mistanken om overstyring. 

For embetsverket skal være nøytralt og tjene politikerne, uansett hvilken farge regjeringen har. Nå hjelper det ikke lenger at Holmøy, den omplasserte innvandringsforskeren, ikke tror det var Meyer som degraderte ham. 

Med sine uttalelser havnet Meyer i konflikt med Siv Jensen. Og Frp opplevde å få nei da de ba SSB regne på innvandring og kriminalitet. 

Saken i SSB har engasjert mange fordi konflikten er så polarisert. Men det er en alvorlig sak. For Byrået lever av tillit. Og vi trenger tallene, forskningen, analysene og fremskrivningene av alt fra eldrebefolkningen, klimautslippene, innvandrerne og oljeinntektene. 

Mer om denne saken: Trenerte kontroversiell innvandringsrapport

En krangel mellom eieren og toppsjefen i Byrået skader tilliten. Det eneste som kunne toppet det hele var at statsministeren gikk inn på sitt bysbarns side. Det gjør nok ikke Solberg, men vi er for lengst forbi det punkt at det handler om en arbeidskonflikt. Saken har flere agendaer enn man kan forventes å ha oversikt over. Og jeg kan ikke se for meg at Meyer skal klare å ro dette i land.

Men hennes sorti er ingen kvikkfiks. Når stormen har lagt seg, må den viktige diskusjonen tas: Om omorganiseringen i SSB. Den trengs. Og målet må være at Statistisk sentralbyrå leverer best mulig tall og analyser, ikke at tallene skal stemme med en eller annen ideologisk overbevisning. Da er ikke tallene farlige. 

Professor på BI: SSB vil stivne uten akademisk forskning

Men det er klart. De som får tak i tall kan finne på litt av hvert med dem. Politikere for eksempel, de bruker dem ofte som en beruset mann bruker lyktestolpen: mer til støtte enn til opplysning.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger