Hovedinnhold

VG mener:

Klimamål og mening

Meninger

EUs stats- og regjeringssjefer ble natt til i går enige om en ambisiøs klima- og energipakke for 2030. Så ambisiøs at Norges klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) åpenbart mistet munn og mæle. Hennes opptreden, på vegne av Regjeringen, i «Politisk kvarter» på NRK1 i går morges var en underlig seanse.

Klimaministeren viklet seg inn i en eiendommelig argumentasjon, en snirklete retorisk øvelse som nærmest er blitt et varemerke for denne regjeringen når statsrådene må bortforklare hvorfor de ikke lenger står for alt de har ment og sagt i opposisjon. Det som imidlertid skiller Sundtoft fra hennes blåblå kolleger, er at hun forsøker å fossro unna det hun faktisk har sagt i posisjon.

I vår var hun tindrende klar på at Norge bør legge seg på samme nivå som EU i klimapolitikken. Det er mulig det var lett å si, ettersom utsiktene for en ærgjerrig avtale på det tidspunkt ikke syntes særlig stor.

«Vi har gitt støtte til EUs ambisiøse mål. Da vil det ikke være passende å være mindre ambisiøse enn EU. Det har statsministeren også signalisert i sine samtaler med EUs ledere», sa Sundtoft den gang. I «Politisk kvarter» evnet hun ikke å gjenta denne støtten.

Norske statsråder har valfartet til Brussel i høst for å advare EU-toppene mot å øke produksjonen av fornybar energi samt å gjennomføre dramatiske Enøktiltak. Målet er åpenbart: Å hindre initiativ som kan gi redusert kjøp av norsk gass som bieffekt. Er det det klima- og miljøministeren definerer som ambisiøst?

At ingen i EU hører på Norge, er i og for seg ikke så oppsiktsvekkende. Vi har selv valgt å stå utenfor det gode selskap. Det bemerkelsesverdige er at EU fremstår som Europas klimalokomotiv, mens Norge henger i nødbremsen. Klimakrisen er ikke noe som går over bare man får nok statssubsidierte Tesla-biler i kollektivfeltene. Vel og bra med teknologioptimisme, men det kreves større ambisjoner. Og det kreves politisk vilje, handlekraft og samarbeidsevne. Slik det utskjelte EU nå går foran og utviser.

Når kullavhengige Polen, industritunge land i Øst-Europa og Enøk-verstinger som Storbritannia og Kypros kan enes med resten av EU om konkrete klimamål, herunder reduksjon av klimagassutslipp med 40 prosent og en energieffektivisering på 27 prosent, er det pinlig at Norges regjering ikke klarer å balansere flere hensyn samtidig. EU har skaffet seg en ambisiøs klima- og miljøpolitikk som ivaretar behovet for økonomisk utvikling. Det burde Norge også prøve.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger