Hovedinnhold

Det rakner for Erna Solberg

Tegning: Roar Hagen, VG
Flyktningkrisen viser hvor elendig stemning det er i det borgerlige samarbeidet. Det vil koste mye å redde det. Det kan allerede være for sent.

Så å si alle offentlige politiske konflikter utspiller seg nå innenfor den borgerlige sfæren. Det er der frontene er steile og motsetningene tydeligst. De siste månedene har ingen anledning virket for liten til å ta oppgjør som utløser en spiral av sinne, karakteristikker, nye konflikter og bitterhet.

Forakten, mistilliten og frustrasjonen mellom Frp og KrF er åpenlys. De siste dagene har den nådd et nytt nivå i forbindelse med flyktningkrisen og budsjettforhandlingene.

Raser mot Bondevik

Tidligere KrF-leder Kjell Magne Bondevik sa i Klassekampen på lørdag at Frp burde holdes utenfor et politisk forlik om flyktningene.

Da kokte det over for flere sentrale Frp-ere.

Les også: Hareide kalles Judas og Qusling på Per Sandbergs Facebook-side

Bondevik blir regnet som en aktiv bakspiller i KrF. Det er også en utbredt oppfatning at Bondevik er en slags politisk mentor for Knut Arild Hareide. Under regjeringsforhandlingene mellom de fire partiene i Nydalen i 2013, skal Bondevik ha vært aktiv i kulissene. Noen mener han var sentral i å organisere motstanden mot at KrF skulle inn i regjering sammen med Høyre, Frp og Venstre.

Bondeviks ønske ville i praksis gjøre det umulig for Frp å sitte i regjering.

Bondeviks ønske ville i praksis gjøre det umulig for Frp å sitte i regjering. En kilde i KrF bekrefter også at for flere i partiet er nettopp dette målet: Å påføre Frp så mange nederlag at partiet selv velger å forlate regjeringen.

Sandberg på Facebook

Det hjalp ikke at Knut Arild Hareide sa han ikke var enig med Bondevik. For Frp ble helgens intervju en bekreftelse på det mange har trodd: at KrF ikke lenger er på samme lag som dem, og at partiet har som sitt fremste mål å skade Frp og fjerne dem fra regjeringen.

Les også: VG advarer mot politisk spill om flyktningkrisen

Det rant til slutt over for nestleder Per Sandberg som skrev på Facebook:

«Kan ikke bare KrF ta skrittet? Inngå «ekteskap» med Ap og venstresiden nå, rett å slett respektere velgerne. Eller er det for mye forlangt, selvfølgelig er det for mye»

Sandberg taler til menigheten. For hvorfor skal man gi KrF politiske seire og innrømmelser de neste to årene, dersom det første de gjør etter valget er å hoppe over til Jonas Gahr Støre og Ap, lurer flere i Frp på?

Dette usikkerhetsmomentet, om KrF egentlig vil være en del av et borgerlig samarbeid, tærer nå hardt på grunnmuren i Erna Solbergs regjering.

Solbergs elendige situasjon

Solberg har havnet i en elendig styringssituasjon. Flere viktige saker kommer ut av kontroll i det de møter den giftige og krakilske atmosfæren utenfor regjeringen, og hun må redde dem inn igjen. Det blir ofte dyrt. Høyres første statsminister siden Jan P. Syse fører en økonomisk politikk som grenser mot det flere i Høyre prinsipielt mener er uansvarlig.

Les også: KrF mener regjeringen stjeler fra de fattige

For å redde det skjøre samarbeidet som er grunnlaget for hennes regjering, må Solberg stadig komme inn i de opphetede konfliktene med noe som får begge parter til å roe seg. Det blir dyrt, og ofte dårlig. I tillegg forsvinner Høyres egne saker.

En statsminister som må bruke mye tid på å være politisk riksmegler, setter sjelden store spor.

Sjokolade til gråtende barn

Solberg har mislyktes i å bygge videre på den borgerlige samlingen som nesten endte i en firepartiregjering i Nydalen. To år senere sier Per Sandberg, som var med på forhandlingene, at KrF burde bytte side. Det borgerlige samarbeidet er langt svakere og dårligere enn det var for to år siden. Fortsetter utviklingen, så rakner det før 2017.

En statsminister som må bruke mye tid på å være politisk riksmegler, setter sjelden store spor.

Fordi Høyre-lederen ikke har klart å lage et borgerlig klima der samarbeidet finner næring og tilliten bygges opp, så blir hun halsende etter konfliktene og må drive brannslukking. Omtrent som når man forsøker å få barn på fly eller tog til å slutte å masegråte ved å gi dem masse sjokolade og brus.

Les også: Hva skjedde da Verdal fikk masse nye innbyggere så å si over natten?

Flyktningkrisen har avdekket helt grunnleggende problemer mellom de borgerlige partiene, problemer som rammer dem alle sammen, men som er verst for Høyre. I en krise er tempoet så høyt og presset så stort, at konfliktene og motsetningene ofte forstørres.

Tåler neppe mer konflikt

Om det borgerlige samarbeidet tåler enda flere knepp opp på det indre konfliktnivået er usikkert. Mye tyder på at de fire partiene ikke klarer å gå til valg som garantister for et felles borgerlig alternativ i en eller annen form. Til det er mistilliten for stor, og de personlige motsetningene for såre.

Erna Solberg kan allerede ha tapt det hun så møysommelig bygget opp fra 2009 til 2013. Slik det ser ut nå ligger hun an til å etterlate seg borgerlig kaos, og få av de store reformene hun hadde som mål å gjennomføre. Det politiske grunnlaget var svakere enn mange trodde da hun tok over makten, og etter det har det bare gått nedover.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger