Hovedinnhold

– Den norske læreren er blitt husmann på egen arbeidsplass

<p>STERK KRITIKK: – Vi har alle blindsoner, lærere så vel som utdanningsbyråkrater og arkitekter. Skal man imidlertid overkjøre den viktigste yrkesgruppen på skolen, lærerne, og ignorere lærernes innsikt, så må den som skal skjære gjennom forstå hva en skole er, skriver kronikkforfatteren.</p>

STERK KRITIKK: – Vi har alle blindsoner, lærere så vel som utdanningsbyråkrater og arkitekter. Skal man imidlertid overkjøre den viktigste yrkesgruppen på skolen, lærerne, og ignorere lærernes innsikt, så må den som skal skjære gjennom forstå hva en skole er, skriver kronikkforfatteren.

Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
Ungdommers sårbarhet er sammen med manglende forståelse for hva en skole er, er blant skolebyggeres blindsoner.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

JAN JØRGEN SKARTVEIT, lektor på videregående i Akershus, og medlem av Oslo Ap

Alle har vi blindsoner. Elever i et klasserom, som sitter nærmest katereret, lengst til høyre for lærer, kan bli oversett, om ikke lærer er seg bevisst egen blindsone. Alle yrkesgrupper har blindsoner de bør gjøre seg bevisste om, for å opptre mest mulig profesjonelt i sitt arbeid.

<p>Jan Jørgen Skartveit. </p>

Jan Jørgen Skartveit. 

De yrkesgruppene som på det offentliges vegne får til oppgave å bygge skolebygningene som i flere tiår fremover skal forme dannelsen av barn til unge samfunnsmedlemmer, bør også være seg bevisst egne «blindsoner». Det glassaktige, skjøre ved ungdommer forstår ikke arkitekter, utdanningsbyråkrater eller bygningsfirmaer som drifter skoler. Ungdommers sårbarhet er sammen med manglende forståelse for hva en skole er, blant skolebyggeres blindsoner.

Utenlandske observatører, som finske Sanna Sarromaa, påpeker blindsoner ved det norske samfunnet. Hun hevder det norske samfunnet har gjennomført en så overdreven grad av demokratisk medbestemmelse at det norske samfunnet er blitt handlingslammet. Ved alle offentlige utbygninger skal høringsrunder gi alle mulighet til å komme med innspill, uavhengig av kompetanse, og gjerne i form av en advokat de har satt på saken.

Akershus fylke er et vekstområde der mange nye skoler bygges. Når alle skal være med å bestemme blir det vanskelig for det offentlige å få gjennomført store, nødvendige byggeprosjekter, som nye skolebygg. Demokratisk medbestemmelse har blitt så omfattende, så mange yrkesgrupper og organiserte interesser skal ha medbestemmelsesrett, at det lammer offentlige byråkraters og politikeres gjennomføringsevne, handlekraft til å bygge skolebygg. Skal nye skoler bygges, kan ikke «skoleeier» ta hensyn til ønskene fra alle yrkesgrupper, hverken de som til daglig befinner seg innen skoleporten, alle de yrkesgruppene som har som jobb å gi råd eller assistanse til elever eller lærere, eller alle yrkesgruppene som ønsker å påvirke skolen utenfra.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Det offentlige er blitt så bundet av overdrevne rettigheter til medbestemmelse, at det offentlige må finne på finurlige, kostnadskrevende måter for å unngå handlingslammelse i store byggeprosjekter, og få jobben gjort. Fylkeskommuner ser seg nødt til å gi bort tomter gratis til utbyggere, som så bygger skolebygg, som utbyggerne fortsetter å drifte mot å motta leieinntekter fra den samme fylkeskommunen, som altså kun i navnet er «skoleeier». Fylkeskommunen må altså overlate til private interesser alt ansvar i byggeprosessen for å slippe unna den handlingslammelsen demokratiske prosesser for medinnflytelse har utartet seg til, slik Sarromaa er inne på.

I dragsuget av «skoleeiers» forståelige behov for å «skjære gjennom» forsvinner også lærernes medbestemmelse. Læreres innsikt i hvordan et klasserom bør fungere blir ignorert. Ansvaret for utarbeidelsen av hvordan skolen skal bygges blir av det offentlige overlatt til arkitekten, som tegner skolebygget, og det private selskapet som skal bygge og drifte det ferdige skolebygget.

Arkitekter er i likhet med andre yrkesgrupper mest opptatt av å oppnå anerkjennelse fra egen yrkesgruppe. Arkitekten ønsker å bygge et trendy praktbygg, som kan imponere andre arkitekter, som vedkommende arkitekt skal konkurrere med om heder og om senere kontrakter. Mest mulig lys, mest mulig gjennomsiktige glassvegger, som gjør mest mulig av praktbygget synlig fra enhver vinkel blir derfor dominerende hovedtanke for skolebyggene. Forskning viser hvordan sollys påvirker motivasjon og arbeidslyst og gir støtte til arkitekters visjoner om gjennomsiktige lyskatedraler for opplysning. Den andre bærende ideen blir forestillinger om skolen som en myldrende torgplass, et agora, der elevene kan sitte på kafé, skravle, observere andre og nyte livet.

Utdanningsbyråkratene i Akershus fylkeskommune ønsker å herme etter Oslo kommunes suksessoppskrift for gode resultater. De kopierer det som er lettest å kopiere ved Oslos sammensatte suksessoppskrift, den strenge kontrollen av lærerne. En av Akershus mange utdanningsbyråkrater ble på et møte utfordret på hvorfor gjennomsiktige glassvegger skulle være hensiktsmessig på en skole. Det var viktig å ta knekken på den «privatpraktiserende læreren», altså den læreren som motsetter seg å samarbeide med andre lærere og med ledelse, forklarte utdanningsbyråkraten.

I Norge har byråkratiet vokst jevnlig både under rød-grønne og blå-blå regjeringer. De siste års reformpauser fra utdanningsministre har ikke gitt utdanningsbyråkrater reformer å gjennomføre, og har etterlatt utdanningsbyråkrater med en eneste funksjon å legitimere egen yrkesgruppes økende antall ved – kontroll av skolens ledelse og lærerne.

Utdanningsbyråkrater vil ha romløsninger som presser en lærerstand byråkratene oppfatter som motvillige til å lystre ordre fra overordnete og til å samarbeide med hverandre. Arkitekter og byråkrater får felles interesser i å ignorere innvendinger fra en lærerstand byråkrater og arkitekter oppfatter som opptatt av egoistiske særinteresser, som de ser som uforenlige med idealer om opplysning.

Hva er så innvendingene fra lærere mot gjennomsiktige glassvegger som en bærende idé i et skolebygg? Elever med ADHD, Asperger eller elever som av psykiske årsaker har konsentrasjonsproblemer, blir forstyrret av distraksjoner de blir utsatt for fra elever som går forbi i gangen utenfor glassveggene, selv når de forbipasserende ikke ønsker å forstyrre, slik det store flertallet av elevene jo ikke ønsker å gjøre. Kathrine W. Husebys masteroppgave i pedagogikk fra 2016 dokumenterer erfaringene fra glassveggbelagte Bjørnholt skole i Oslo, og hvordan «både lærere og elever opplever innsyn og utsyn i klasserommet som forstyrrende på undervisningen».

Arkitektenes visjon for skolesamfunnet gjør det vanskelig for sårbare ungdommer å verge seg mot uønsket oppmerksomhet. Noen elever blir mobbet av elever i egen klasse og noen av elever i andre klasser, og noen elever blir utsatt for andre former for uønsket oppmerksomhet. Skolesamfunnet skal kanskje reflektere storsamfunnets normer om at du skal være utadvendt, enten du vil eller ikke?

Å gjøre hele skolesamfunnet til en stor, åpen teaterscene, der alle kan se alle hele tiden, kan høres progressivt og moderne ut. Arkitekter forstår imidlertid ikke hva en tenåring er, og de forstår ikke hvordan skolesamfunnet er betinget av at lærere og elever har forskjellige roller. Arkitekter mangler en forståelse av at lærere og elever er tjent med at det ikke i alle sammenhenger er hensiktsmessig å bryte ned det som skiller lærere og elevers ulike roller fra hverandre.

Tenåringers hjerner er under utvikling, og de tar ikke alltid rasjonelle valg. Elever som sliter på skolen, har liten selvtillit og opplever lite mestring, kan lett la seg friste til å la sin frustrasjon gå utover autoriteten, læreren, som prøver å overbevise eleven om det hensiktsmessige ved konsentrasjon om skolearbeid. Skolearbeid for eleven som sliter, gir mindre grad av mestring og mindre motivasjon enn skolearbeid gjør for andre elever. Klovnerollen eller annen atferd som har til hensikt å spore av læringsaktivitet i klasserommet, som tidvis kan oppleves som kjedelig, får med gjennomsiktige glassvegger i klasserommet et publikum ikke bare i klasserommet, men også et utvidet publikum av forbipasserende i gangen utenfor glassveggene. Jo mer publikum, jo mer krevende blir det for læreren å få elevene til å konsentrere seg om aktivitet som fremmer læring, heller enn atferd som distraherer vekk fra læring.

Økt spillerom for atferd i klasserommet som kan spore av aktivitet som skaper læring, rammer alle elever, ikke bare den eleven som gjør ukloke valg på egne vegne. Lærerens ytre betingelser, muligheter for å lykkes med å skape et læringsmiljø der også de elevene med lav mestringsfølelse og lite motivasjon kan oppleve læring, blir svekket når hele skolen gjøres til publikum for atferd som sporer av læringsaktiviteter. I ytterste konsekvens bidrar gjennomsiktige glassvegger til mindre læring for alle, men særlig for de svakeste og mest sårbare elevene.

Ved nevnte Bjørnholt Skole opplevde lærerne glassveggene rundt klasserommet som mer forstyrrende enn elevene. Dersom de som bygger skoler gjør de ytre rammene, romløsningene, slik at det blir mer krevende for lærere å lykkes i å skape gode læringsmiljøer, blir de ytre betingelser slik at bare superlærere lykkes. Få lærere vil innrømme for seg selv at de ikke er superlærere, og enda færre vil forståelig nok snakke offentlig om egen tilkortkommenhet. Alle som ikke har stått foran en klasse, har en blindsone i sin forståelse av hva en skole er – de forstår ikke hvor krevende det er å få alle elever til å konsentrere seg om aktivitet som fremmer læring i hver eneste time ungdommene er på skolen.

Det glassaktige, skjøre ved ungdommer forstår ikke arkitekter, utdanningsbyråkrater, som vil kontrollere lærere, eller bygningsfirmaer som drifter skoler. Tenåringer, elevers hjerner er under ombygging, og elevene er følsomme og sårbare i tenårene. For å bygge gode relasjoner og kunne hjelpe elever i situasjoner de selv opplever som vanskelige på skolen eller i privatlivet, må læreren kunne ha gode, fortrolige samtaler med elevene. Gjennomsiktige glassvegger som gir medelever, lærere og andre tilfeldig forbipasserende innsyn, gir dårlige ytre rammer for den eleven som vil fortelle læreren om noe forferdelig som har skjedd på skolen eller utenfor, eller for at læreren skal kunne nå inn til den frustrerte, sinte, utagerende eleven, som er veldig opptatt av å opprettholde rollen som «tøff» overfor de andre elvene. Lærere har mange samtaler med elever der fravær av publikum er viktig for å oppnå tillit, og for at elevene skal kunne «kaste masken», tre ut av elevrollen og kanskje til og med gråte om det føles nødvendig. Ungdommers sårbarhet er arkitekters og utdanningsbyråkraters blindsoner.

Å bygge skolebygg som ikke er hensiktsmessige skolebygg er dyrt for samfunnet, og ivaretar ikke sikkerheten til elever og lærere. Oslo Kommune måtte ut med 30 millioner for å bygge om den nybygde skolen på Rommen til et funksjonelt skolebygg. Nevnte Bjørndal skole har innført sikkerhets-vakter. Lyskatedralen av gjennomsiktig glass klarer ikke å garantere for elevenes sikkerhet på skolen uten profesjonell hjelp.

Arkitekten i Akershus ignorerte et nedsatt utvalg av lærere bekymret for sikkerheten i en skolevirkelighet, der de samme bekymringer om sikkerhet bør gjelde som for resten av samfunnet. En håndplukket sikkerhetsrådgiver ga arkitekten og bygningsfirmaet rettferdiggjørelsen de trengte for å ignorere læreres bekymringer for sikkerhet. Den utvalgte sikkerhetsrådgiveren vektla det trygghetsskapende i å kunne ha fullt utsyn, som gjennomsiktig glass gir. I en eventuell krise-situasjon skulle altså det at elever og lærere skulle kunne se hva som foregikk på utsiden av de skjøre, gjennomsiktige glassveggene, som gjør det umulig å gjemme seg, virke betryggende.

Vi har alle blindsoner, lærere så vel som utdanningsbyråkrater og arkitekter. Skal man imidlertid overkjøre den viktigste yrkesgruppen på skolen, lærerne, og ignorere lærernes innsikt, så må den som skal skjære gjennom forstå hva en skole er. Vedkommende yrkesgrupper må forstå hvor sårbare og skjøre tenåringer er, hva en lærer gjør i sin yrkesutøvelse og hva slags roller lærere og elever har i et skolesamfunn. De må gjøre seg bevisst egne blindsoner for å kunne ivareta det viktige samfunnsoppdraget det er å bygge skoler, på en profesjonell måte.

Winston Churchill har sagt: «Vi gir form til våre bygninger, så igjen former bygningene oss.» Selv har utdanningsbyråkratene i Akershus på sine kontorer frosset glass, ikke gjennomsiktig glass. Utdanningsbyråkratene har likevel vedtatt at skolebygg i Akershus, tross alle innsigelser, i årene fremover skal bygges som gjennomsiktige lyskatedraler. Er bygging av lyskatedraler forenlige med Ludvigsen-utvalgets ønske om at norsk skole skal justere kursen i retning av å legge til rette for mer fordypning, bedre konsentrasjon, og mer dybdelæring?

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger