Hovedinnhold

Selvmålet

I vår felles visdom fant vi ut at vi skulle kaste penger etter kraftprodusentene for å redde miljøet. Nå får vi milliardtap og mer forurensning.

I går viste NRK Brennpunkt dokumentaren om hvordan pressgrupper klarte få til en massiv utbygging av grønn kraft i Norge og Sverige subsidert av strømkundene i de to landene.

I programmet slaktet tidligere statssekretær Heidi Sørensen (SV) sin egen regjerings storsatsning på miljø. Hun var som de facto-miljøvernminister selv med på å få vedtatt politikken.

Dyrt og uten miljøeffekt
Heidi Sørensen sier de kritiske stemmene ikke ble hørt da regjeringen vedtok dette. Og hun har rett i at hun var med på å innføre dårlig politikk. Nå, fire måneder etter at hun gikk av, lager hun trøbbel for regjeringskollegene, som må forsvare tiltaket.

Ordningen heter grønne sertifikater og trådte i kraft 1. januar i år. Den skal gi oss 26 terrawattimer strøm ekstra frem til 2020. Det totale forbruket i den norsk-svenske sonen er i samme periode beregnet til å øke med 1 terrawatt.

I Norge er nå både miljøvernere og eksperter motstandere av tiltaket. For kraftutbyggere får gratispenger, de lager strøm vi ikke vet hvor vi skal gjøre av, det har ingen miljøeffekt, skader naturen og påfører det offentlige opp mot 20 milliarder kroner i tap, ifølge SSBs beregninger.

Hvordan kom vi hit?

I ti år har kampen for grønne sertifikater pågått. «Alle» var for.

Men i 2006 strandet de rødgrønnes forhandlinger med svenskene om ordningen. Det ble et ufattelig bråk på randen av regjeringskrise.

Frp var rasende, Siv Jensen krevde innsyn i dokumentene. Dagens Næringsliv slaktet nederlaget på lederplass og krevde dokumentasjon straks. Dagbladet var kritiske, Dagavisen mente Norge var en moldbonasjon, og VG mente regjeringen slet med grønnfargen.

Jens ble beskyldt for å feilinformere Stortinget. Olje- og energimininsteren ble innkalt til Stortinget for å svare for seg. De forsvarte seg med at ordningen ville gi dyrere strøm. Men i Soria Moria-erklæringen hadde de rødgrønne lovet et felles, subsidiert kraftmarked for fornybar energi med Sverige.

I en høydramatisk vending i Stortinget fikk opposisjonen flertall for å gjenoppta forhandlingene med svenskene. Hvem hadde stemt imot sin egen regjering? Senere viste det seg å være for mange Frpere og Høyrefolk i Stortinget den kvelden. Regjeringen hadde likevel flertall.

Men det ble nye forhandlinger

I januar 2012 kunne vi endelig rulle ut tiltaket. Utbyggingen av vindkraft og småkraft er igang i Sverige og Norge.

Men stemningen har snudd.

På lederplass skriver DN at det dreier seg om «fullstendig meningsløse subsidier.» Dagbladet og andre er enige.

Hva har skjedd egentlig?

Vi har fått penger å bruke som går utenom politikernes budsjetter. For vi strømkunder betaler ikke over statsbudsjettet, men over strømregningen. Regjeringen sier forbrukerene skal betale 380 millioner kroner i 2012. 3,5 milliarder kroner i 2020.

Kraftprodusentene får gratispenger til å bygge ut kraft. Vi betaler dem først for strømmen, og på toppen får de subsidier for hver kilowattime de lager, altså de grønne sertifikatene.

Det går ikke så bra økonomisk. Staten og kommunene eier over 80 prosent av norsk kraftproduksjon. Nå får de mindre i utbytte. De pengene må tas fra et sted: Fra oss skattebetalere. I tillegg må det bygges langt flere kabler og nett til all strømmen. Det må vi også betale.

En del av de etablerte kraftprodusentene er også skeptiske. De som allerede har bygget ut kraftverk, og ikke kommer med i ordningen, taper fordi strømmen de skal selge blir mye billigere.

Men er det ikke verdt det for å redde miljøet?

Billigere strøm

Norge flyter over av strøm. Det meste er allerede fornybart.

Jo mer vi lager, jo billigere blir strømmen og desto mer bruker vi. For når det pøses inn ekstra kraft i markedet, synker prisene. Strømmarkedet er internasjonalt, med kraft laget av kull, olje, gass og fornybare kilder. Også strømmen laget av fossile kilder blir billigere.

Det er lenge siden SSB varslet at grønne sertifikater fører til at forbruket går opp og stimulerer til mer kullkraft. Den rene energien erstatter altså ikke den fossile, men kommer på toppen. I den store energimeldingen til regjeringen står det at subsidier til grønn energiproduksjon ikke fører til energieffektivisering.

Spare og bruke
Som vi ikke var forvirret nok fra før: Samtidig som det innføres tiltak som lar oss bruke mer strøm, sier politikerne at vi skal spare strøm.

Det er lurt, for det er mye billigere å spare en kilowattime strøm enn å produsere en ny. Men SSB sier at grønne sertifikater står i direkte motstrid til sparing.

Snart kommer EUs nye el-sparedirektiv som Norge nok skal følge. Om det lykkes, vil det presse prisene ytterligere ned, og vi får enda mer kraft vi ikke vet hvor vi skal gjøre av.

Kraftbransjen vil ha flere kabler til utlandet slik at vi kan selge forbrukersubsidiert strøm til utlandet og bli kvitt overskuddet. Men skal norske forbrukere betale for at vi skal selge strøm til utlandet?

Det redder i alle fall ikke miljøet. Utslippet av klimagasser er allerede regulert gjennom EUs kvoteordning. Her er det satt et tak for utslippene våre. Om vi reduserer utslippene med norsk fornybarstrøm, økes utslippene et annet sted. Og det blir attpåtil biligere å slippe ut CO2 fordi energiprisen går ned.

For mange tiltak
Slik blir det ofte når mange tiltak innføres samtidig, de slår hverandre ihjel. Standard økonomisk teori anbefaler normalt ett virkemiddel per politisk mål. Det er vanskelig å subsidiere strømutbyggingen slik at vi får mye mer og dermed billigere strøm, og samtidig pålegge oss å spare strøm.

Grønne sertifikater fører ikke til mindre bruk av kull og gass. Det fører til at norske vassdrag som ellers ikke ville blitt bygget ut, går i rør.

Småkraft er småtteri
Hvorfor i all verden har vi dette regimet?

De som vil ha ordningen er nye kraftutbyggere. Dette er lukrativt for grunneiere som kan bygge ut småkraftverk og vindkraft. Men kraften et småkraftverk kan produsere, står ikke i stil med inngrepet. Det trengs opptil 1000 småkraftverk for å erstatte et stort vannkraftanlegg.

De som kommer aller best ut av dette, er de som slipper å betale ekstrasummen for kraftbruket sitt, og de som slipper å betale forbruksavgift, nemlig kraftkrevende industri.

Grønnmalingen
Og her er vi fremme ved kjernen: Det var nok ikke egentlig et miljøtiltak alle lobbet for. Tilhengerne fantes fra Frp til SV, i miljøorganisasjonene og i industrien. De overbeviste et samlet Medienorge, som nå er imot.

Bortsett fra bondeavisa Nationen. De forsto nok tidlig hvem dette egentlig gavnet. Grunneierne. Og avisen forsvarer fortsatt «miljøpolitikken».

Bør avvikles
Det beste hadde vært å simpelthen avvikle ordningen. Den er ikke miljøvennlig og fører til at milliarder går tapt.

Nå kan selvsagt grønn kraft både være lønnsom og miljøvennlig. Som Lavenenergiutvalget skriver: Om vi øker prisen på fossil brensel samtidig som vi legger til rette for utbygging av grønn energi, vil det ha positiv effekt på miljøet. Om Norge vil bygge ut mer lønnsom kraft, må vi ta de store vassdragene som er vernet, ikke de små som må subsidieres.

Isteden vedtok vi å rote bort mange milliarder på tull. At vi gikk inn for en kjempedyr miljøbløff, må vi nå alle bære kostnadene av.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger