Hovedinnhold

500 år siden Luthers teser:

Reformasjonsjubileet handler ikke bare om religion

WITTENBERG (VG) At det offisielle Norge har overlatt reformasjonsjubileet til kirken må bero på et misforstått selvbilde.

Reformasjonen var den største revolt i norsk historie etter nasjonalstatens fødsel, og et dramatisk vendepunkt i Europa.

For Norge førte omslaget til at vårt indre selvstyre ble avskaffet og vi fikk et fremmedstyre som skulle komme til å prege landet for all ettertid. Omtrent som Facebook.

I 2017 er det 500 år siden augustinermunken Martin Luther slo opp sine 95 teser mot katolikkenes avlatshandel på en kirkedør, og ble lyst i bann.

I alle år, før humanhedningene kuppet RLE-faget, var dette elementær barnelærdom. Med reformasjonen fikk vi individet, samvittighet, skolevesenet, toleranse, demokrati og moderniteten. Burde ikke det avstedkomme en feiring, da?

Vi er i Wittenberg i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt, håndtegner Hagen og undertegnede. Det var her det begynte. VG står ved døren til byens slottskirke, og kan ikke annet. Tesene henger der fortsatt. 

<p/> <p><b>KIRKEDØREN:</b> Sideportalen til Slottskirken i Wittenberg hvor Luthers 95 teser ble slått opp 31. oktober 1517. Dette regnes som reformasjonens fødselsdag.</p>

KIRKEDØREN: Sideportalen til Slottskirken i Wittenberg hvor Luthers 95 teser ble slått opp 31. oktober 1517. Dette regnes som reformasjonens fødselsdag.

Foto: Yngve Kvistad, VG

I likhet med andre lutherske besvergelser er også de 95 læresetningene av nyere dato. De ble støpt inn i porten etter at den opprinnelige døren brant under syvårskrigen i 1760. 

VG-kommentar: Pavebesøket i Lund

– Reformasjonen kan ikke avgrenses til et kirkelig anliggende. Det var en samfunnsmessig omveltning med kulturelle og politiske følger, sier håndtegneren med høytid i stemmen.

Han er sunnmøring og protestant av natur. Undertegnede er barnefødt i Nidaros. Min grunnleggende sympati for Olav Engelbrektsson har aldri helt sluppet taket.

Vi tar en økumenisk selfie foran porten hvor Luther selv neppe slo opp noe som helst, men hans assistent, angivelig, skal ha limt opp en trykt plakat med tesene. 

Martin Luthers betydning for det samfunnet vi lever i er enorm, sant nok. Men ikke udiskutabel. Misforståtte overdrivelser av reformatorens gjerning har svekket den moderne oppfattelsen av hans faktiske innflytelse. En autoritet han selv ikke forsto rekkevidden av.

Det var katolske munkeordener som startet de første skoler, ikke Luthers reformasjon, og noen utpreget demokrat var han da aldeles ikke. Slik han så det var fyrsten innsatt av Vårherre.

Han var heller ikke den første eller eneste som ønsket å reformere kirken. Luther var likevel avgjørende i den virkningshistorien som danner grunnlaget for vår verdensanskuelse. Talende nok ville han protestert også på den.

Les også kommentaren: «Tilnærming etter 500 års splid»

At han ble fødselshjelper for den liberale moderniteten kan kalles et paradoks; «indirekte og i strid med sine intensjoner bidro han til fremveksten av toleranse, pluralisme, liberalisme og det moderne økonomiske samfunnet», skriver Humbolt-professor Heinz Schilling i den ferskeste tilveksten av kritiske Luther-biografier, «Rebell i en brytningstid» – en murstein på 800 sider som nylig utkom på norsk.

Schilling setter reformatorens liv og gjerning inn i en større idéhistorisk kontekst. Den blekfete troshelten fra skolebøkene er borte. I stedet avtegnes en kompleks, problematisk, antagelig bipolar og ofte vulgær koleriker med et briljant intellekt, gnistrende vidd og språklige ferdigheter av, ja, Guds nåde.

Ved kildens utspring, kirkedøren med tesene som tente reformasjonens lunte, er det lett å tenke som en annen av Luthers senere biografer at han ble «en katastrofe i den vestlige sivilisasjons historie». Det som fulgte av religionskriger og splid er historiske fakta.

VG mener: «Historisk viktig pavebesøk i Sverige» 

Samtidig er det åpenbart at Luthers tenkning og gjerning utgjør et vendepunkt som gjør ham til en av de mest innflytelsesrike europeere noensinne. Hans oversettelse av Bibelen fra gammelgresk til tysk, uten å gå om etablerte fortolkninger på latin, kan ikke overvurderes.

– Sammenfallet i tid med boktrykkerkunsten gjorde at Ordet ikke bare kunne spres, men det ble også forstått, minner håndtegneren om. I kirkene tok prestene i bruk liturgi på det lokale språket og snart fulgte menighetsalmer og lovsang.

Når folkemålet kunne brukes til å uttrykke Guds ord, måtte det være anvendelig også i andre sammenhenger. Kulturelt innebar det at man fikk en gryende offentlig samtale. Slik var reformasjonen demokratiserende.

VG-kommentar: «Tusen år med kristendom»

Vi har beveget oss inn i selve slottskirken, innviet i 1503, og spasert opp midtgangen mot det kneisende høyalteret, et gotisk billedhuggerverk. Under prekestolen på høyre side markerer en forhøyning Martin Luthers siste hvilested. Graven er akkurat så lite prangende som det sømmer seg en luthersk protestantisk reformator. 

<p><b>GRAV:</b> Martin Luthers siste hvilested er under prekestolen i Slottskirken i Wittenberg.</p>

GRAV: Martin Luthers siste hvilested er under prekestolen i Slottskirken i Wittenberg.

Foto: Yngve Kvistad, VG

I døden er han den samme overfor Vårherre som i live. Hverken mer eller mindre. Luthers idé var å kalle kirken tilbake til nettopp det; en enklere form hvor alle står likt i forhold til Gud.

Kommentar: «Kampen mot kristendommen»

Pavekirken var i dypt forfall på denne tiden. Borgia-familiens skruppelløse korrumpering av St. Peters stol hadde drenert institusjonen økonomisk og moralsk. Etterfølgerne Julius II og Leo X bygde begge ny Peterskirke og hadde behov for enhver dukat som avlatshandelen kunne innbringe. 

Luther var langt fra den eneste geistlige som reagerte på denne virksomheten, men det ble han som tok det endelige oppgjøret.

I sine Bibelstudier for å bygge opp en fornuftsbasert argumentasjon mot denne handelen kom teologiprofessor Luther ved universitetet i Wittenberg til at det ikke kunne være riktig at frelsen bare kunne nås gjennom gode gjerninger, herunder kjøp av avlatsbrev.

Les også: «Religionen øker mest» 

Hans oppdagelse var at Guds nåde gis gratis, ved oppriktig tro. Dette var ikke bare teologisk radikalt, men også politisk revolusjonært. Hvis tro alene var frigjørende i religiøs sammenheng, kunne vel det ha en overføringsverdi til mennesker som var hierarkisk undertrykket i klassesamfunnet?

– Wittenberg er kanskje Europas viktigste by, på sitt vis, sier håndtegneren, men legger til med et sukk:

– Det er nok også sosialdemokratiet vugge.

*

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger