Hovedinnhold

Hvem blir den neste i gapestokken?

<p>UTDEFINERES: – Selv om utgangspunktet for denne debatten er respektløs og dehumaniserende karikatur av en minoritetspolitiker, tegnet av en majoritetsmann i kultureliten, klarer noen å mene at diskusjonen egentlig handler om Ali Esbatis påståtte hersketeknikker, skriver kronikkforfatteren. </p>

UTDEFINERES: – Selv om utgangspunktet for denne debatten er respektløs og dehumaniserende karikatur av en minoritetspolitiker, tegnet av en majoritetsmann i kultureliten, klarer noen å mene at diskusjonen egentlig handler om Ali Esbatis påståtte hersketeknikker, skriver kronikkforfatteren. 

Foto: Erlend Aas, NTB scanpix
Budskapet til Kjetil Rolness og andre av Thomas Knarviks støttespillere er at Ali Esbati er en politiker og debattant vi heretter bare bør se bort fra.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

MAGNUS E. MARSDAL, Manifest Tankesmie

Den unge venstresiden i Skandinavia har noen få, tindrende stjerner i partipolitikken. Johanne Schmidt-Nielsen er den mest skinnende i Danmark, i Sverige er det Ali Esbati.

Alle som følger den politiske debatten, vet at Esbati er det stikk motsatte av en skrålende apekatt. Han finner fram tall og fakta og argumenterer stringent, der mange andre baserer sin politikk på fordommer og følelser.

Utdefineres

<p>Magnus E. Marsdal. </p>

Magnus E. Marsdal. 

Det mest ubehagelige med virksomheten til Kjetil Rolness og andre støttespillere for den modige Thomas Knarvik, er ikke Knarviks rasismebefengte karikatur av Ali Esbati som «Apenes Konge», men bildeteksten. Ikke det implisitte budskapet, men det eksplisitte.

Dette sier Apenes Konge Esbati: «Ni är rasister, ni, ni, ni är rasister, ni är rasister allihopa är rasister, n n ni, ni ni är rasister, ni är allihopa rasister.»

Budskapet er at de betraktningene riksdagspolitiker Ali Esbati fremmer om sosiale problemer, integrering og rasisme i «førorten» –  altså den sosiale verden han selv kommer fra – er så dumme at avsenderen like godt kunne være et eksemplar fra dyreriket – ikke en laverestående rase, altså, men en mindre avansert art.

Riktig nok kan akkurat denne apen snakke, men ikke som et voksent menneske. Mer som et oppskjørtet barn, eller kanskje som en person med sterkt nedsatte kognitive evner – en psykisk utviklingshemmet.

Budskapet er at Ali Esbati, ved å fremme sine meninger, har utdefinert seg selv fra de voksnes saklige samfunnsdebatt. At han ikke har noe annet å komme med enn å slenge rasismekortet i ansiktet på enhver kunstner eller TV-journalist som tar problemene i den forstadsverden Esbati selv vokste opp i på alvor.

Budskapet, ærede publikum, er at Ali Esbati kan alle heretter bare se bort fra.

Dette er pinlig avslørende for avsenderne på to nivåer.

Foten ned for apekatten fra forstedene

For det første er det alltid et svakhetstegn å utdefinere i stedet for å argumentere. Selv de mest monomant repetitive pekefingerpekerne i det offentlige ordskiftet, og her tenker jeg slett ikke på Ali Esbati, men på Hege Storhaug, bør imøtegås med argumenter.

Men hva presterer Kjetil Rolness og andre tilhengere av den modige karikaturen, når de skal vise at Ali Esbati er en type som utdefinerer i stedet for å argumentere? De begår den mest respektløse utdefinering som tenkes kan. Aktor er skyldig selv.

For det andre, og her kommer det virkelig ubehagelige, er det ekstraordinære i denne saken at representanter for kultureliten innen den etniske majoriteten, som Kjetil Rolness og Thomas Knarvik, tiltar seg en rolle som dommer over hvilke meninger fra representanter for minoritetene som er akseptable i en offentlig debatt om rasisme.

Selvsagt har ikke riksdagspolitiker Ali Esbati noe monopol på sannheten om rasismen fordi hans foreldre flyktet til Sverige fra Iran. Hvis Esbati peker på at alle forklaringer på sosial uro i «förorten» som har med økonomiske forhold og ulikhet å gjøre fortrenges til fordel for panikkartet frykt for «religion» og «kultur», og at det fins et element av rasisme i dette, har alle hvite menn i Norge all mulig rett til å si seg uenig og argumentere imot.

Men det er ikke det Thomas Knarvik eller hans støttespillere gjør. De setter i stedet ned foten for den bøllete apekatten fra förorten.

Med sin ene tunge forteller majoritetens modige kulturmenn det norske folk hvor umistelig vår liberale offentlighet er, basert på alles likeverd, ytringsfrihet, respekt for uenighet og kraften i de bedre argumenter.

Med sin andre tunge forteller brorskapet av liberale, hvite menn apekatten at «Snakker du sånn til OSS, er du UTE!». For karikaturen er ikke et argument. Den er et ondsinnet forsøk på karakterdrap.

Definisjonsmakt i offentligheten

Dette handler ikke om Ali Esbati. Det som skjer, er at majoritetens modigste menn forsøker å håndheve en selvtilkjent vetorett over hva som er akseptabelt å mene offentlig om majoritet, minoritet og rasisme i Skandinavia.

De trenger ikke argumenter, for de klarer seg lenge med løgn. Den politiske kunstneren Thomas Knarvik stemplet i NRKs Dagsnytt 18 Esbati ganske enkelt som «debattanter som dét – som brunbeiser alle». Denne stigmatiserende beskrivelsen kan Knarvik levere helt uten å forholde seg til Esbatis brede politiske og intellektuelle virke, som handler mye om samfunnsøkonomi og lite om etnisitet.

Bloggeren George Gooding langer ut mot «Esbatis mangeårige drittslenging mot alt og alle han ønsker å unngå en reell debatt med». Uten sitat, bevis, eksempler. Anklagene gjentas. Uten bevis. Løgnen vokser. Blir til sannhet.

For meg handler ikke dette om rasismedebatten. Det er en brutal kamp om definisjonsmakt over offentligheten. Hvis de modige menns brutal mobbekultur lykkes i å jekke ned Ali Esbatis syn i denne saken, hva blir neste standpunkt som havner i gapestokken?

Jeg har aldri heiet på Stockholms kulturmenn når de kommer med sine generaliseringer om oss fæle nasjonalister i Norge som feirer nasjonaldagen med flagg og dermed viser hvor mottakelige vi er for fascismen. Men vi gjør det ikke lett for oss selv i den debatten, med sendinger som Dagsnytt Atten den 23. mai. 

Der satt tre hvite kulturmenn og parlamenterte over hvor passende eller upassende meningene til Ali Esbati er i norsk offentlighet, og dermed, hvor rimelig den respektløse, utdefinerende karikaturen av Apenes Konge kan sies å være.

Bøllete hersketeknikk

Selv om utgangspunktet for debatten var en respektløs og dehumaniserende karikatur av en minoritetspolitiker, tegnet av en majoritetsmann i kultureliten, klarte bloggeren George Gooding å mene at tema for denne diskusjonen er at Ali Esbatis «hersketeknikker i den offentlige debatten».

Om Knarviks måte å argumentere på, som ikke er å argumentere, men å utdefinere og krenke, hadde Gooding ikke ett anklagende ord å si. Ali Esbatis meninger, derimot, er ikke bare annerledes enn Goodings, men «ødelegger debattklimaet fullstendig».

Hva er rasisme? Rasisme er ikke nødvendigvis å eksplisitt mene at noen typer menneske er mer verdt og skal ha videre rettigheter enn andre. Det kan også være å bare oppføre seg som om man mener det, slik Gooding åpenbart gjør i denne debatten.

Eller Kjetil Rolness.

Den strenge aktor Kjetil Rolness anklager Ali Esbati for «bøllete hersketeknikk». Den samme Rolness opptrer som forsvarer av Thomas Knarviks respektløse karikatur, som må være et av de klareste eksemplene på en bøllete hersketeknikk i norsk offentlighet i hele vår levetid.

Det kan se ut til at noen dyr er likere enn andre i Rolness’ rike. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger