Hovedinnhold

Det er mer enn sykdom som bestemmer om du kan jobbe

<p>ARBEID FOR PSYKISK SYKE: - Hvor mye av økningen i uføretallene på den psykiske siden er i realiteten enda et uttrykk for en strukturell ledighet i møte med et nytt arbeidsliv, der problemet ikke er sykdommen, men kompetansemangelen, spør kronikkforfatteren. </p>

ARBEID FOR PSYKISK SYKE: - Hvor mye av økningen i uføretallene på den psykiske siden er i realiteten enda et uttrykk for en strukturell ledighet i møte med et nytt arbeidsliv, der problemet ikke er sykdommen, men kompetansemangelen, spør kronikkforfatteren. 

Foto: Morten Holm, NTB scanpix
Det er en avleggs ide at «syk betyr syk». Sykdom og symptombyrde er en gråskala som påvirker hvordan du fungerer i ditt miljø.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

ODA RYGH, skribent, forfatter og litt psykisk syk. 

La oss starte med gjengangeren i debatten om NAV og unge uføre: Noe av det som bekymrer mest angående utenforskap er økningen i antallet unge uføre. De mellom 20 og 29 som ender utenfor arbeidslivet. En overvekt av disse, ca. 60 prosent, har en psykiatrisk diagnose når de kommer inn i systemet, og mange av de er lavt utdannet. 

<p>ODA RYGH, skribent.</p>

ODA RYGH, skribent.

Foto: FRODE HANSEN/VG

Eller for å sitere SSBs samfunnsspeil (2010, «Ufør er mer enn bare helse»):

«Svekket helse bidrar i sterkere grad til at personer med lav utdanning definerer seg selv som uføre eller ute av stand til å arbeide, enn hva det gjør for personer med høy utdanning. Derfor må tiltak for å bekjempe negative helseeffekter i sterkest grad rettes inn mot personer med lav utdanning. Dette vil selvfølgelig henge nøye sammen med hvilke yrker disse personene jobber innenfor.»

Det hevdes at den beste medisin for mange med psykiske lidelser er arbeide, og det er nok riktig: døgnrytme og å treffe andre mennesker er godt for både kropp og sjel. For å ikke snakke om den ekstremt positive helse-effekten av å ha stabil inntekt og manglende usikkerhet rundt økonomien. Bjarne Håkon Hansens utskjelte forslag om at man må «stå opp om morran» har mer enn en kjerne av sannhet i seg.

Men arbeidslivet har endret seg. Den nye jobben «på gølvet» er ikke i fabrikk eller på tømmerkoie. Den er for en stor del i callsenter, i matbutikk, eller i omsorgssektoren. Jobber der å møte opp og sjaue ikke holder.

Og jobbene som før var manuelle er nok det til en viss grad fremdeles, men tømmerhoggerne kjører digre maskiner til flere millioner kroner nå. Og fabrikkene kjører lukkede systemer der en arbeider knapt ser produktene fra råmaterialene er satt inn til de må pakkes. Fabrikkene vil ha fagbrev.

Det er på mange måter en perfekt storm for utenforskap vi har skapt for en del av befolkningen. Tross fokuset på generasjon prestasjon og flinke piker så er diverse helseplager og selvrapporterte psykiske plager høyere hos ungdom med lav sosioøkonomisk status: som oppvekstrapporten 2017 påpekte:

«Selv om individualiserte krav til prestasjoner på mange arenaer kanskje utgjør en «ny type helserisiko», antyder analysene i denne artikkelen – i tråd med tidligere forskning – fremdeles en sosial gradient i psykiske plager blant ungdom. Ungdom i familier med dårlig råd og der foreldrene har lav utdanning oppgir oftere ulike typer psykiske plager i hverdagen enn ungdom fra familier med god økonom og der begge foreldrene har høy utdanning. Dette gjelder både for jenter og gutter.»

At lavkvalifiserte manuelle jobber ikke kan kombineres med vondter i ryggen er kjent nok. Men det er ikke særlig fokus på de lavkvalifiserte ikke-manuelle jobbene. Der det man utfører til en stor grad er emosjonelt arbeide.

Å smile og å være positiv hver dag. Å se den enkelte kunden og være rolig og overtalende. Å ringe en femti til hundre til flere for å booke møter for salg av brannalarm eller støvsuger. Dette er en ny gruppe proletarer: de som yter av sine følelser og oppmerksomhet og medmenneskelig kontakt. Det er et mentalt utslitende arbeide der det ikke er veldig stort rom for varierende produktivitet. Eller sosial angst og depresjon.

Vi har et klasseskille hos de psykisk syke, og det handler ikke bare om penger. De av oss som klarer oss fint har ofte en styrke i utdanningen vår: Vi har kontorjobber der vi kan jobbe hjemmefra, muligheten for fleksibel arbeidstid, der produktivitetskrav ikke er så og så mange telefoner per dag, men om man får ferdig den rapporten om en måned.
For sånne som meg er utdanningen i realiteten forsikringen mot å bli ufør. Det er en større frihet til å legge opp livet rundt dagsform, til å ikke jobbe skift, til å ta en hjemmekontordag. Jeg kan erstatte hull i CV-en med «frilanser» om nødvendig.

Det kreves rett og slett mindre jevn prestasjon, og man har større kontroll på arbeidsbyrden fra dag til dag. De av oss i kreative yrker har i tillegg en slags kulturell toleranse rundt oss for litt eksentrisitet i hverdagen.

Dette utdanningsnivået går i arv. Og den psykiske uhelsen går i arv.

Det er en avleggs ide at «syk betyr syk». Sykdom og symptombyrde er en gråskala som påvirker hvordan du fungerer i ditt miljø. Dette miljøet varierer sterkt, og er for en stor grad avhengig av hvilken sektor du er i, hvilken utdanning du har. På samme måte som det er vanskeligere å jobbe i manuelle yrker med smerter i muskler og ledd er det vanskelig å jobbe i serviceyrker med en del psykiske lidelser. Det er ikke bare de ufaglærtes manuelle yrker som forsvant med fabrikker og skipsfart. Det er yrker der man kunne være litt spesiell og mutt.

Eksentrikernes tilflukt på fabrikk eller hav, der du slapp å smile i stemmen til 100 telefoner daglig finnes ikke lenger.

Så da lurer jeg på: Hvor mye av økningen i uføretallene på den psykiske siden er i realiteten enda et uttrykk for en strukturell ledighet i møte med et nytt arbeidsliv, der problemet ikke er sykdommen, men kompetansemangelen?

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger