Hovedinnhold

– Fra et bastant nei, via et tja, til ja til et bevæpnet politi

<p>FRA NEI TIL JA: – Vi som tar til orde for et bevæpnet politi vil også videreføre politiets sivile preg. Det er ikke våpenet i beltet som vil avgjøre dette, skriver PU-sjef Morten Hojem Ervik. </p>

FRA NEI TIL JA: – Vi som tar til orde for et bevæpnet politi vil også videreføre politiets sivile preg. Det er ikke våpenet i beltet som vil avgjøre dette, skriver PU-sjef Morten Hojem Ervik. 

Foto: NTB SCANPIX
Dilemmaene i spørsmålet om bevæpning er mange, men det som må være avgjørende er verden slik den faktisk er og truslene slik de faktisk foreligger.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

MORTEN HOJEM ERVIK, leder Politiets Utlendingsenhet

Bevæpningsutvalget la frem sin rapport 29. mars i år (NOU 2017: 9). Utvalgets flertall konkluderte i grove trekk med en anbefaling om å videreføre dagens løsning med et ubevæpnet politi - med fremskutt lagring. Utvalget fremfører mange gode drøftelser, og argumentene mot alminnelig bevæpning er mange og til dels gode. Det er derimot to påstander som er vanskelig å forstå:

<p>Morten Hojem Ervik.</p>

Morten Hojem Ervik.

Foto: FRODE HANSEN, VG

1) I Norge lever vi tryggere enn noensinne

2) Det er ikke grunnlag for å hevde at et bevæpnet politi vil avverge eller avgrense et terrorangrep

Her kan det synes som om utvalget går seg bort, basert på et foreldet og til dels svakt grunnlagsmateriale.

Et relevant spørsmål å stille er hvorvidt tidligere separatistisk terror har relevans for vurderingen av fremtidig bevæpning av norsk politi. Hvor relevant er det å telle IRA og ETA-angrep – store og små. Har disse tidligere konfliktene betydning for spørsmålet om bevæpning av norsk politi i dag?

Dagens trusselsituasjon avviker vesentlig. Den globale jihadistiske terroren er rettet mot vestlige land. Selv om Norge neppe er et prioritert land er vi i deres fiendebilde. I perioden 2014-2017 er det gjennomført mer enn 40 angrep mot vestlige nasjoner. Store land som Frankrike, Tyskland og Storbritannia er hardest rammet. Men også land som Belgia, Spania, Danmark, Sverige og Finland har vært utsatt for denne terroren. I tillegg vet vi at mange har reist fra Norge for å delta i krigen i Syria. Flere er dømt for dette- og soner. Men på et tidspunkt vil de slippe ut og andre vil kunne komme hjem til Norge uten at myndighetene fanger dette opp. Med dette bakteppet er vanskelig å forstå påstanden om at vi lever tryggere enn noen sinne.

Les videre: Frithjof Jacobsen – Den nye terrorvirkeligheten

Ved en gjennomgangav de terrorangrepene som har vært gjennomført de senere årene er det så vidt meg bekjent ikke grunnlag for å hevde at bevæpnet politi har avverget terror. Imidlertid er det klare holdepunkter for å si at bevæpnet gatepoliti har vært viktig for å skadebegrense og redde liv.

Det som kjennetegner denne terroren er at målsettingen er å drepe flest mulig og gjøre størst mulig skade, og de som har deltatt i angrepene har hatt klare martyrintensjoner.

VG MENER: En tredje vei i spørsmålet om generell bevæpning av politiet

Vi som jobber innenfor politiet må påregne to sentrale spørsmål etter et slikt terroranslag:

1) Hadde de som var med i terroranslaget tidligere vært i politiets søkelys, og hva er gjort?

2) Hvor lang tid tok det før politiet kom til stedet og nøytraliserte terroristene?

Første spørsmål dreier seg i stor grad om politiets evne til å fange opp og forebygge terror.

Det andre spørsmålet dreier seg imidlertid om politiets operative kapasitet i en beredskapssituasjon, hvor hvert minutt teller, og tidstap kan få fatale konsekvenser. I en slik situasjon er det uakseptabelt at politiet løper fra stedet for å hente forhåndslagret våpen i en bil, eller at de selv blir beskutt uten selv å være bevæpnet. Er dette en risiko vi er villige som samfunn til å ta? En av de konklusjonene Gjørv kommisjonen kom til etter 22. juli var nettopp manglende risikoerkjennelse. Dette forplikter.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Det er i debatten fremmet alternative løsninger – større grad av forhåndslagring og mulig punktbevæpning. Det kan bety bevæpning av personell på Gardermoen og gatepatruljen på Karl Johan. Spørsmålet er hvorvidt dette svarer ut trusselen?

Hva er det som tilsier at et slikt anslag ikke kommer i Fredrikstad eller i Drammen? På en konsert, en festival eller et idrettsstevne ute i distriktene. Vår forpliktelse må være å trygge befolkningen og ha en tilstrekkelig beredskap i alle deler av landet. Alle har krav på samme beskyttelse.

Vi har et av verdens beste politikorps, og en av verdens beste politiutdanninger. Vi er godt beredt til å bevæpne våre styrker. Vi må imidlertid sikre et godt og enhetlig instruks- og regelverk gjeldende for hele landet. Slik forebygger vi også ulykker og skader med tjenestevåpen. Et argument mot alminnelig bevæpning vi må ta på alvor. Usikkerhet rundt hva som til enhver tid gjelder og store variasjoner i politidistriktene trygger ikke de som er i tjeneste.

Les også: PST ønsker generell bevæpning av politiet

Jeg har beveget meg fra et bastant nei via et tja til ja. Jeg har full forståelse for at dette er vanskelig vurderinger. Dilemmaene er mange. Men det som må være avgjørende er verden slik den faktisk er og truslene slik de faktisk foreligger. Det veier også tungt i min egen vurdering at våre politiansatte i så stor grad ønsker alminnelig bevæpning. Dette handler jo om deres evne til å trygge publikum og deres egen sikkerhet.

Vi som tar til orde for et bevæpnet politi vil også videreføre politiets sivile preg. Det er ikke våpenet i beltet som vil avgjøre dette. Distansen mellom politi og publikum kommer ikke med bevæpning. Dette er et langt mer sammensatt og komplekst spørsmål. Hvem rekrutterer vi, hvilke verdier og hvilken kompetanse gir vi studenter og de som er i aktiv tjeneste. Også den generelle samfunnsutviklingen har betydning. Det er for øvrig ikke mitt inntrykk av våre nordiske naboer har et militaristisk preget politi – de er som kjent alle bevæpnet.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger