Hovedinnhold

Virtuell aktivisme

<p>DOPSTOPP TIL POKESTOP: Bruker Pokémon Go mot narkolanging i nabolaget.  </p>

DOPSTOPP TIL POKESTOP: Bruker Pokémon Go mot narkolanging i nabolaget.  

Foto: Tiziana Fabi, AFP
Nabolagsaktivisten som ville fjerne narkolangere ved hjelp av Pokémon Go.

Denne saken handler om:

Min nabo og lokalaktivist spurte nylig sine venner på Facebook om en tjeneste. Hun og familien har, som de fleste andre ser det ut til, blitt hektet på å jakte små, virtuelle monstre.

Du kan ikke ha unngått å høre om sommerens store snakkis, spillet som får folk til å gå kilometervis på urban oppdagelsesferd, og havne i samtale med vilt fremmede mennesker. Denne digitale kulturstien skal visstnok være bra for folkehelsa, men kanskje på flere måter enn man skulle tro?

– Hva om alle som jakter pokémons i nærheten putter en «lure» på «pokestop-et» utenfor så ofte som mulig?, foreslo min nabo. For de uinnvidde, et «pokestop» er plassert ved severdigheter og landemerker, og gir deg påfyll av pokeballer du kan bruke til å kaste på pokémons. Men ikke nok med det, du kan også putte en «lure» der i 30 minutter for å lokke pokémons dit. Og dit pokémons lokkes, dit lokkes også folk. I disse dager, potensielt masse folk.

Min nabo ville nemlig teste noe: «Jeg håper med det å gjøre stoppet så populært at den gjengen som har begynt å henge der, ikke føler de kan drive «business» der i fred…»

Narkolangere liker dårlig å bli sett. Så hvorfor ikke bruke Pokémon Go til å la de bli nettopp det? Gjengen hun refererte til, er en gruppe unge menn som dealer like i nærheten av barneskolen og lekeplassen. Det er klart vi i nabolaget er lite begeistret for slikt, og villig lar oss mobilisere til å legge igjen en «lure».

Naboen er ikke den eneste som benytter seg av monstre til å bedrive virtuell aktivisme. Westboro Baptist church som er kjent for å ha et anstrengt forhold til homofile, skal ifølge CNN ha blitt tatt over av en homovennlig pokémon med kallenavnet «Love is love». Kriminelle er også kreative folk. I Missouri skal væpnete ranere ha lokket til seg ofre ved å putte nettopp en «lure» på et øde «pokestop».

Så hvordan gikk eksperimentet til naboen? De langvarige effektene er det nok for tidlig å si noe om, men dagen etter kunne vår virtuelle aktivist gi oss følgende oppdatering: «Jeg tror jaggu det funker også! Da jeg kom hjem i stad satt dealerne der, men nå har vi kjørt «lure» der i noen timer og da mannen min kom hjem i stad satt det helt klart «pokemonstre» der. Og nå har noen andre satt en «lure» på! Veldig kult!»

Selv langere synes nok det er skremmende å være omringet av folk som konstant titter ned i en skjerm. Eller har de også de gått for å jakte?

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger