Hovedinnhold

«Foreldrene må vite at det er ingenting galt med å være norsk»

<p>STYRKET IDENTITET: - Eksempler på barn som trenger disiplinering er, barn som får norske kjærester, deltar i kriminalitet og bryter de normene som er satt for en ærbar ung jente eller gutt, skriver Shurika Hansen om "kulturrehabilitering".</p>

STYRKET IDENTITET: - Eksempler på barn som trenger disiplinering er, barn som får norske kjærester, deltar i kriminalitet og bryter de normene som er satt for en ærbar ung jente eller gutt, skriver Shurika Hansen om "kulturrehabilitering".

Foto: Roar Hagen, VG
Sommeren er en høytid for utsendelse av barn til land som Somalia, Pakistan og Irak. På forkant av reisen sitter mange barn og unge med vonde tanker og opplevelser, usikkerhet og utrygghet.

SHURIKA HANSEN, sosiologi-student

En velkjent trussel som i mange tilfeller fungerer for en kort periode er å true barna og ungdom med å ta med de til hjemlandet og kaste passet til de skjerper seg. Ikke bare er dette angstbringende for barn og ungdom, men det går under psykisk vold der foreldre bruker sin makt, truer med å rive dem vekk fra kjente og kjære, for å styre barna i den retning de ønsker. I slike tilfeller må barnevernet på banen og veilede foreldrene, mens de opplyser barna om deres rettigheter

<p>Shurika Hansen </p>

Shurika Hansen 

Fratas stasborgerskap

I Danmark har det blitt foreslått tiltak for å frata foreldre statsborgerskap dersom de sender barna sine til kulturrehabelitering.

Det vil helt klart være konsekvenser for barna dersom foreldre mister statsborgerskap, men vil også være unødvendig siden fleste av dem sender ut barna helt alene til hjemlandet når det er snakk om kulturrehabelitering. Men alternativet er å inndra barnas pass ved sterk mistanke om kulturrehabilitering. Det krever stor kompetanse hos nettverket barnet henvender seg til, og tid til samtaler for å avdekke hvem som er i reell fare, og hvem som vil slippe unna ferie med storfamilien.

Les også:
Mister røtter til Norge

I slike situasjoner, kan myndighetene direkte avverge ufrivillig utsendelse av barn, og gi foreldrene andre konsekvenser. Når barn først har blitt sendt tilbake må det innvilges nødpass så fort som mulig, og reisen må assisteres av norske myndigheter.

Dette krever at Norske myndigheter er klare for slike barn og ungdommer og innvilger nødpass uten forsinkelser og med ett nettverk som står klart i det de kommer til Norge. Som tolk har jeg erfaring med at utsendelse av barm lett kan gå under radaren ubemerket, og sjansen er meget liten for innblanding utenfra.

De lokale vet at dette som oftest dreier seg om barn som har brutt normene som blir sendt tilbake. Dette forbindes med moralsk forfall, og flere av dem opplever mobbing for å blant annet ikke kunne språket.

Skiller seg ut

Det kommer tydelig fram hvilken farer disse barna som skiller seg ut av befolkningen står overfor. Om det er vold, trakassering eller ran, disse barna er synlig vestlige i både oppførsel og klesstil, og dermed mer utsatt for alt overnevnte. Det er også forskjell på de som får god oppfølging med skole og de som faller utenfor utdanningssystemet, der khat-tygging og mye frihet gjør oppholdet lite konstruktivt. I slike tilfeller er det jo mot sin hensikt å sende barna ut av Norge, der de har tilhørighet og, der de kan få den hjelpen de trenger.

Dette er altså ikke et somalisk problem, men nærmere sagt et samfunnsproblem i å med at stor andel av disse barna vender tilbake til Norge etter en tid. Vi vet ikke hva de tar med seg tilbake av opplevelser, og psykisk trauma. Vi har ikke et godt nok system for å ivareta dem og møte dem på riktig måte. Den berøringsangsten hos nordmenn er en dårlig kombinasjon med æreskulturen og dermed vil dette grove overtrampet mot barn fortsette hvis vi ikke bryter stillheten og stopper dette.

Les også: Sjokkrapport - Barn etterlates i utlandet

I Facebookgruppen «Stopp dhacan celis» opplyses det om en gutt som døde under oppholdet sitt i Somalia, det kunne blitt avverget dersom noen hadde stoppet foreldrene. Vi har ingen rett til å gamble med barnas liv, og denne praksisen strider mot FNs barnekonvensjon noe som i seg selv bør få varslene til å gå kraftig hos politikerne. Foreldrene har det største ansvaret her, og disse miljøene må selv ta en skikkelig oppvask mellom seg for å bli kvitt dette problemet.

På kommentarfeltene overalt ser jeg gjentagende spørsmål. Hvem er disse foreldrene, og hvorfor sender de barna sine til der de selv har flyktet fra? Hvis landet er så trygt, kan ikke hele familien flytte dit? De som reagerer slik har rett til å reagere slik, for meg er det også ganske absurd å oppsøke et lands goder og trygghet, mens du viser avsky for deres kultur og levemåte.

Disiplinering

Dette er ikke en gjeng med ondskapsfulle foreldre som ønsker det verste for sine barn. Som det så fint oppsummeres i rapporten «transnasjonal oppvekst», så er det flere grunner til at foreldre tar dette valget. Det ene er for å styrke barnas religiøse og kulturelle identitet. Foreldrene ønsker også å innføre disiplinering der de ser det som hensiktsmessig. Eksempler på barn som trenger disiplinering er, barn som får norske kjærester, deltar i kriminalitet og bryter de normene som er satt for en ærbar ung jente eller gutt sier rapporten.

I slike tilfeller må det være rom for dialog der både barn og foreldre får oppfølging. Dette må ikke være en krig mot foreldre, men heller et samarbeid for barnas beste. Vi må skape rom for foreldrene, og invitere til samarbeid slik at deres bekymring blir hørt. I det lange løp, er støtte og veiledning av foreldre til det beste for barna og ungdommene. Foreldre må vite at det er ingenting galt i å være norsk. Det er et privilegium å tilhøre Norge, med sine verdier, sin kultur og historie. Norske verdier er likestilling, likeverd og like rettigheter. Norske verdier handler om å veilede barna til å finne egne veier, ikke kontrollere, herske over og undertrykke. Norske verdier handler for meg, å gå sammen med barna i sin vei, gå ved siden av og ikke gå veien for dem. Det er da ingenting farlig med disse verdiene? De kan godt kombineres med de gode somaliske verdiene om omsorg for andre, respekt for de eldre, og tette bånd mellom nære og kjære. Eller den Pakistanske gjestfriheten, og målrettede, og ambisiøse mentaliteten.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Et ønske og bønn til alle lærere, helsesøstre, leger etc. En tom pult, eller radikal endring av både utseende og oppførsel bør være nok til at noen kommer i kontakt med barnet. Ikke vær redd for å spørre om sommerplanene, bedre å inkludere og invitere til dialog istedenfor å feige ut. Virker noe suspekt, spør til du vet mer. For deg er det ubehagelig en liten stund, for det barnet kan det være redningen fra tortur, trauma og vonde hendelser. Foreldrene har det første ansvaret, det miljøet barna tilhører har også ansvar, og samfunnet i sin helhet har ansvar for disse barna.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger