Hovedinnhold

De tusener som bygger landet

OLJEMESSEN, STAVANGER (VG): Flaks, klokskap og forutsigbarhet har gjort det norske oljeeventyret så vellykket. Derfor er det alvorlig når Jonas Gahr Støre skaper usikkerhet om Aps oljepolitikk.

På oljemesse i Stavanger blir enhver tviler overbevist om hvor viktig oljen er for norsk næringsliv. Det å pumpe opp olje og gass er bare en del - like viktig er alle store og små bedrifter som lager alt fra ventiler til lenser til nye skipskonstruksjoner.

Tegneren Hagen er sunnmøring, og har en innbitt skepsis til sentralmakten. Han rusler rundt på messen og mumler "Makers og takers" - de som skaper, og de som tar i mot. Han mener at Vestlandet skaper verdiene Norge lever av, mens sentralmakten bruker.

Men selvsagt er det ikke helt slik. Snarere er det som tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland alltid sa: Alt henger sammen med alt. Inntektene fra oljen gjør det mulig å opprettholde velferdsstaten, med den tryggheten det gir borgerne. Dette bidrar til at flere våger å kaste seg ut i nye utfordringer. De frykter ikke å sulte dersom et dristig prosjekt feiler.

Oljen har skapt arbeidsplasser i Norge - særlig langs kysten. Teknologisk og avansert - det lages så gode ting at verden vil ha det, selv om det koster mye. Norsk industri bæres av oljen. Men den spiller over til andre områder også. For eksempel brukes oppfinnelser i oljenæringen i medisinske sammenhenger. En avansert ventil kan være like nyttig i en blodåre som på en oljeplattform.

Katastrofe for Ap

Mange på oljemessen er opptatt av om Ap er i ferd med å skaffe seg en ny oljepolitikk. De tvilte aldri på Jens Stoltenberg i disse spørsmålene. Men den nye partilederen, Jonas Gahr Støre, har skapt uro. På AUFs sommerleir var han uklar om hva han egentlig mener om utvinning av olje - og gassressursene. Han sa at mye av ressursene må bli liggende.

Senere har Støre forsøkt å rydde oppi uklarhetene. Men han har satt en støkk i mange. I Stavanger spør de seg fortsatt hva Ap-lederen egentlig mener.

Oppslutningen fra vestlandsvelgerne er en katastrofe for Ap. Partiorganisasjonen har vært dårlig tatt vare på de siste årene. Det siste Aps politikere på Vestlandet trengte nå, var at folk fikk inntrykk av at partiet ikke bryr seg om industriarbeidsplassene i distriktet.

Lykketreffet

Det trengte ikke å være slik. Historisk har kloke og forutseende politikere og byråkrater en stor del av æren for det norske oljeeventyret. Mange, også fra Ap, har gjort mye for å sikre norsk eiendomsrett over naturressursene.

USA sto i spissen da internasjonal lovgivning allerede i 1958 ga hver kyststat rett til naturressursene i eller under havbunnen utenfor sin kyst, den såkalte kontinentalsokkelen. Noen år senere avklarte Norge med danskene og britene at grensen i havet skulle gå på midten. Lykketreffet var at det på dette tidspunktet ikke var funnet olje og gass i våre områder. Det var ikke stort å krangle om.

Gjennom nye konvensjoner og avtaler har Norge fått stadig flere områder til havs. Norske havområder er nå nesten sju ganger større enn fastlands-Norge. Det er fortsatt store områder hvor det kan ligge uoppdaget olje og gass.

Grådighet

Vi kan takke stødige samfunnstopper for at oljen har kommet hele det norske samfunnet til gode. Gjennom skiftende regjeringer knesatte de prinsippene for norsk oljeutvinning: Den skulle være under nasjonal styring og kontroll. Det skulle bygges opp norske oljemiljøer, blant annet et eget, statlig oljeselskap. Og det aller meste av inntektene skulle gå til staten.

Likevel - historiene om pengesløsing og enorme budsjettoverskridelser er mange. Pengene sitter fortsatt løst i oljenæringen, det ser vi tydelig her i Stavanger. Noe av årsaken er paradoksalt nok at oljeselskapene betaler så mye skatt; 78 prosent av alt overskudd går til den norske staten. Det betyr at en krone ekstra brukt egentlig bare er 22 øre for selskapet - resten av krona måtte det uansett betalt inn i skatt.

Dette gjør at fagforeningene kan bli både grådige og lite endringsvillige. Det koster for lite å gi etter for kravene deres. De er for godt vant. Toppsjefene er også for godt vant. Statoils resultater er avhengig av oljeprisen. Den prisen kan ikke selskapet påvirke. Da skurrer det hvis sjefene får ekstra godt betalt i form av bonus når oljeprisen er høy, slik at selskapet tjener mer penger.

Fremtiden

Verden vil trenge fossil energi i mange tiår fremover. Det gjorde sjefen i Det internasjonale energibyrået, Maria van der Hoeven, helt klart da hun var i Stavanger denne uken. Når byrået anslår at to tredjedeler av fossile energikilder bør bli liggende i bakken, er det i all hovedsak snakk om kull. Norsk olje og gass er svært rent i forhold.

- Verden trenger mer olje og gass. Og Norge er en del av tilbudslandene. Vi kan ikke klare oss uten oljen, sa hun til Dagens Næringsliv denne uken.

Norge kan heller ikke klare seg uten oljen. Men vi er avhengig av at oljerikdommen forvaltes fornuftig - slik at både arbeidsplassene og velferden kan sikres.

I en så stor og følsom bransje, med så store verdier, må industrien planlegge tiår frem i tid. De er svært følsomme for vingling og utydelighet. Norsk oljeindustri er rett og slett for alvorlig til at det er rom for kvikke politiske poeng i møte med AUF. Det må holdes en stødig kurs, slik at dagens ungdom også får en god alderdom.


Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger