Hovedinnhold

Borer så dollaren spruter

<p/>
<p><b>LETER ETTER OLJE:</b> Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik bruker 1,8 milliarder på oljeleting i år. Mesteparten går med på Barentshavet, som her på leteriggen Leiv Eiriksson.</p>

LETER ETTER OLJE: Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik bruker 1,8 milliarder på oljeleting i år. Mesteparten går med på Barentshavet, som her på leteriggen Leiv Eiriksson.

Foto: ASTRID MELAND
BARENTSHAVET (VG) Denne sommeren leter Norge etter olje lenger nord enn noen gang. I sør derimot, krangler LO om å legge ned virksomheten.

Denne saken handler om:

- Legg særlig merke til Snøhvit. Man ser iiiingenting, sier oljelobbyist Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Den tidligere Ap-toppen, nå sjef i Norsk Olje og Gass, snakker om gassinstallasjonene på havbunnen. Han er med oljeselskapet Lundin Norway og en gruppe journalister ut på leteriggen Leiv Eiriksson for å skryte av det bransjen har gående i Barentshavet.

Tilfeldig eller ikke, samtidig som solen vennlig smelter snøfnuggene på den korroderte borekronen som ligger i en diger kasse på dekk, protesterer Schjøtt-Pedersens gamle kamerater i Ap og LO mot boring.

Les mer: Ber LO-kongressen ta steg mot sekstimersdagen

LO-kongressen, som vedtar nytt program i dag, har fått inn forslag om utfasing av oljeaktiviteten frem mot 2050. Og vern av Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). Schjøtt-Pedersen sparer ikke partifellene. Han ramser opp milliardene Norge går glipp av.

Mannskapet på Leiv Eiriksson derimot, lar seg ikke forstyrre i verdiskapningen. De klargjør utstyret for boring. Det hviner i heisekranen, tunge rør skal føres ned i dypet. Krangelen i Oslo er fjern. Så er jo også forslaget om vern av Lofoten mest en symbolsak. Særlig om det er global oppvarming man frykter.

For bare her, under Leiv Eiriksson, ligger mye mer olje enn i det bittelille området Ap og LO vil verne i LoVeSe. Feltet Alta-Gotha skjuler anslagsvis en halv milliard fat. Og nylig doblet Oljedirektoratet sine anslag for hvor mye olje og gass som finnes i Barentshavet. De mener det dreier seg om noe slikt som et ekstra Oljefond.

Les også: Den nye LO-sjefen sier nei til EU

Lundins plan er selvsagt å tjene penger på den oljen. De viser frem skisser med ulike plattformkonstruksjoner. - Vi hadde definitivt ikke holdt på her om vi ikke trodde det var lønnsomt, sier Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik.

Om noen år kan Barentshavet være perforert av oljeplattformer. Statoil leter helt oppe ved russergrensen. De må finne mye for at det skal lønne seg. Alt av infrastruktur mangler.

For lønnsomheten kommer ikke bare an på funnene, men på rammevilkårene. Uten det gavmilde, norske skattesystemet ville mange holdt seg unna. Men det har tjent Norge godt.

Med vekst i fornybar energi og billig olje fra fracking er det likevel en fare for at vi tar for stor risiko. Vi kan ende opp med på å utvikle områder som blir ulønnsomme.

Det er det få som snakker om. Olje er omstridt på grunn av fisk, miljø, sårbar natur, iskanten, sikkerhet.

Les også: Støre til LOs nye leder: Blir vi dømt for korrupsjon, skal vi stå sammen

Men helt siden slutten av 1960-tallet har våre arktiske naboer holdt på her oppe. Russerne har en oljeplattform i Barentshavet som står i is. Iskanten er en definisjonssak. I 1881 og i 1921 fløt isfjell inn mot kysten av Øst-Finnmark.

Det er ikke dypere i Barentshavet enn i Norskehavet. Bølgene er ikke høyere. Kaldt og mørkt er det i Nordsjøen og. Fisken svømmer bort fra oljesøl. Turistnæringen i sør protesterer ikke mot plattformene som ligger rett utenfor vestlandsfjordene.

Slik kan man fortsette. Bekymringene stikker ikke dypere enn hva et forslag i sykelønnskutt kan gjøre med oppmerksomheten til LO-medlemmene.

Argumentene er mest garnityr til den virkelig gode motforestillingen: Utslipp av CO2. Og det er en vektig innvending. Alle unntatt klimafornektere må være enige i det.

Debatt: Oljeindustrien sikrer arbeid og velferd

Men virkeligheten er at oljeproduserende land ikke legger vekt på det argumentet. Det er allmenningens tragedie. Om Norge bremser oljevirksomheten, er «best case scenario» at andre oljeland ikke erstatter oljen vi lar ligge. Det kan skje, ifølge Statistisk sentralbyrå. Men oljen kan også bli erstattet av kull. For den globale oppvarmingen vil et norsk kutt uansett bety lite. Norge står for 2 - 3 prosent av verdens oljeproduksjon. Temperaturøkningen vil i beste fall kunne stagges med noen måneder om rundt hundre år.

Nå klarer Norge seg uten å utvinne oljen i Lofoten. Men om den miljøkampen krones med at vi heller satser i Barentshavet, er det åpenbart en tabbe CO2-messig. Finansielt er det også mer utrygt. For Lofoten har kjappe oljedollar nær eksisterende infrastruktur. Det samme gjelder ikke lenger nord.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Å la den lønnsomme oljen ligge er uansett et ekstremt kostbart klimatiltak. Den eneste sikre effekten er lettere samvittighet.

- Vi må få opp oljen, sier andremaskinist Håvard Andersen på Leiv Eiriksson. Han forbereder kveldens letetokt. I gangen utenfor kontrollrommet passerer vi Norgeskartet. Hele kysten er delt inn i skraverte oljeblokker i ulike farger. Men det er et stort, hvitt felt utenfor Nordland og Troms. Plattformsjef Njål Thorseth spaserer forbi. Jeg spør han hva som skjedde der.

Les mer: Så mye tjener Norge på oljen

- Det får du spørre venstresiden om, ler plattformsjefen. Det er LoVeSe, områdene flertallet i LO vil verne, vi står og ser på.

- Det som er litt flott er at vi kan bruke offentlige penger til å skape andre arbeidsplasser, sier Handel og Kontors Ingunn Gjerstad samtidig til NRK. Med LOs forslag om sekstimersdag og utfasing av oljen, kan man spørre hvor de pengene skal komme fra.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger