Hovedinnhold

Kommentar:

EU og USA vil overta butikken

Frihandelsavtalen TTIP omfatter 60 prosent av verdensøkonomien

TEGNING: ROAR HAGEN.
TEGNING: ROAR HAGEN. Foto: Roar Hagen, VG
BRUSSEL (VG) Norske forbrukere og norsk landbruk må sette sin lit til EU i de hemmelige forhandlingene med USA om verdens største frihandelsavtale.

Denne saken handler om:

Norge står som kjent på sidelinjen. I dette tilfellet er konsekvensene vesentlig større enn i EU-saker der vi har kunnet finne ordninger innenfor EØS eller EFTA, Det europeiske frihandelsforbundet.

Når USA og EU vil overta butikken, blir det opphørssalg for andre.

Dersom det transatlantiskepartnerskapet TTIP vedtas i Washington og Brussel, vil jordbruket og tilhørende foredlingsindustri her hjemme stå overfor endringer og rammevilkår som vil få norske bønder til å savne Sylvi Listhaug og drømme om EU.

For Norges del vil TTIP tvinge frem en separat avtale for å få tilgang til gigantmarkedet, som vil omfatte 60 prosent av verdensøkonomien, 33 prosent av varehandelen og 40 prosent av handelen med tjenester.

Vi kan jo bare gjette hvilke hensyn som da vil veie tyngst for regjeringen; fiskeeksport eller ostetoll.

Amerikanske tilstander

President Obama sa i sin tale om rikets tilstand for to år siden at en målsetting for perioden var å slutte en handelsavtale med Europa. Målet har vært å lande avtalen før den sittende EU-kommisjonen går av om en måneds tid.

TTIP er så mye mer enn en handels- og investeringsavtale, at det er en urealistisk tidshorisont.

Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) tar også sikte på å få på plass felles reguleringer for tjenester og ytelser, offentlige anskaffelser og markedsadgang i avtaleområdet. Det betyr felles regelverk innen områder hvor det i dag – bokstavelig talt – er et Atlanterhav mellom USA og Europa.

Ikke overraskende har europeiske forbrukerorganisasjoner, miljøgrupper og fagbevegelsen stilt spørsmål om det er USA som skal strekke seg etter EUs standarder, eller skal Europa underlegge seg amerikanske tilstander?

Unntak

Ulike konfrontasjoner har allerede løftet noen sektorer ut av forhandlingene. Hverken kultur, medier eller finans omfattes av TTIP.

Fransk frykt for Hollywood samt tysk-britisk skepsis til amerikanske banker sørget for å unnta disse områdene – med til dels latterlige begrunnelser for å unngå p-ordet. Proteksjonisme klinger dårlig når det frihandlers om markedsadgang.

Til gjengjeld er det en målsetting å rive gjenværende tollmurer på industriprodukter samt utvide markedsadgangen for kjøp og salg av tjenester og landbruksvarer.

Ifølge konsekvensrapporten som Europaminister Vidar Helgesen (H) og næringsminister Monica Mæland (H) la frem i vår, kommer det til å ramme norsk matvareproduksjon, deler av norsk industri og eksport hardt og svekke Norges mulighet til å påvirke EU.

Men rapporten sier også at økt verdiskaping i EU og USA som følge av en harmonisering av regelverk, vil utløse økt norsk eksport av varer gjennom reduksjon av tekniske hindre for handel. Skal man tro EUs eget anslag kan TTIP tilføre unionens økonomi rundt hundre milliarder euro i året.

Alle utfordringer til tross, tror både regjeringen og NHO at en avtale vil bli «en positiv samlet verdiskapingseffekt for Norge».

Mattrygghet

Forbrukerrådet deler ikke denne optimismen, selv om en handelsavtale temmelig sikkert vil gi norske forbrukere billigere mat og et større utvalg av importerte landbruksprodukter. Stikkord er ulike standarder for mattrygghet.

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC anfører samme skepsis:

USA tillater høyere restverdier i hormon- og antibiotikabehandlet kjøtt enn EU. Amerikanernes syn på genmanipulering og nanoteknologi i matproduksjonen sammenfaller heller ikke med dagens EU-lovverk.

EUs egne forbrukerinspektører er videre skeptisk til bruken av klor for å rensekyllingkjøtt før salg. BEUC mener den amerikanske standarden for behandling av hvitt kjøtt er å legge til rette for salmonella og smitte på europeiske matfat.

Avlyttingsskandalene

Selv om EU og Canada nettopp har fått på plass en handelsavtale, er det ikke like opplagt at TTIP blir noe av.

Europas økonomiske lokomotiv, Tyskland, har frosset alle initiativer etter avsløringene om at USA har avlyttet flere toppolitikere, herunder forbundskansler Angela Merkel. Tilliten til Washington hos nye EU-ledere som Polens tidligere statsminister Donald Tusk, er svekket av samme årsak.

Nå sier selv Karel De Gucht, den frittalende kommissær for handel i EU-kommisjonen (EUs «regjering»), at tiden løper ut for TTIP på grunn av politisk lunkenhet på begge sider avbordet. I et intervju med Financial Times før helgen sa den avgående EU-kommissæren, en av TTIPs «founding fathers», at Det hvite hus har undervurdert betydningen av overvåkningsskandalene.

Dette må selvfølgelig tolkes inn i den konkrete sammenhengen og leses som det indirekte krav det er ment som; De Gucht mener åpenbart at USA må gi mer for å reetablere tillit for å få handlingene på sporet igjen, men også at Berlin må forstå sitt lederansvar som Europas økonomiske stormakt.  

Selvråderetten

Med utviklingen i Syria og Irak har Obama fått mer krevende saker i fanget, men han sliter også med økende TTIP-motstand fra egne rekker. Guvernører og delstatspolitikere er redd omforente standarder i EU og USA vil frata dem lokal selvråderett.

Konkret nevnes Vermont og California som har vedtatt høyere krav til matsminke, miljøutslipp og bruk av giftige materialer i leker og barneklær enn det føderale bestemmelser godtar.

En lovtekst som kan gi internasjonale selskaper anledning til å saksøke nasjonale regjeringer som opprettholderstrengere standarder enn TTIP tillater, er dessuten omstridt – langt inn i europeiske styrerom.

Noen av Tysklands største virksomheter har ifølge Deutsche Welle varslet Berlin at de vil motsette seg en avtale som undergraver arbeidstageres faglige rettigheter fordi det vil skape unødig uro. Lokale forhold som er avtalt lokalt eller nasjonalt skal ikke kunne overprøves fra en forretningsadresse i Los Angeles, mener tyske næringslivstopper.

Interessant nok lyder den europeiske argumentasjon overfor USA nøyaktig slik den norske nei-siden artikulerer sin EU-frykt.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger