Hovedinnhold

Den moralske kapitalisten

De rikeste blir enda rikere - også i Norge. Nå spisses kampen mellom eiere og arbeidsfolk til igjen.

Denne saken handler om:

Økonomifagets største superstjerne var på besøk i Norge i går. Billettene ble revet bort da det ble kjent at franskmannen Thomas Piketty skulle holde foredrag i Oslo. Det skjer overalt der han kommer. Med Piketty er økonomi blitt sexy.

Jeg hørte ham i Universitetets aula. Det var en fantastisk forelesning. Piketty vever økonomifaget sammen med historie og politikk. Han setter det inn i en bredere sammenheng.

Den franske professoren kommer som bestilt til høstens budsjettdebatt her hjemme. Hans bærende poeng er at det er de med størst formuer som tar en stadig større del av det som skapes - på bekostning av vanlige lønnsarbeidere.

Det er dette vår egen debatt om formuesskatt og arveavgift handler om. Skal de formuende få store skattelettelser? Lettelser som må betales av vanlige folk som tjener penger på arbeid, og ikke på penger?

Meningsmålinger

Pikettys påstand er at kapitaleierne har fått stadig mer igjen for pengene de har investert, samtidig som toppledere har fått finansiert sine etter hvert enorme lønninger, bonuser og pensjonsavtaler. Derfor argumenterer han for høyere skatt på formue, og lavere skatt på vanlig arbeid.

Det er i lys av dette vi må lese de blåblå's fall på meningsmålingene den siste tiden. Mange velgere føler at Høyre og Frp ville presse gjennom en skattelette til de aller rikeste, uten først å vurdere hvilke skatteordninger som best tjener storsamfunnet.

I Pikettys bok, "Kapitalen i det 21. århundre", dokumenterer han hvordan kapitaleierne gjennom de siste 300 årene har fått stadig mer av den økonomiske veksten i sine hender. Piketty mener den gylne etterkrigstiden med eventyrlig og ganske rettferdig vekst, er et historisk unntak. Det var sjokket etter to verdenskriger som forstyrret mønsteret med kapitalistenes grådige vinning. De siste tiårene har mønsteret i følge Piketty igjen gått tilbake til de gamle mønstrene.

Født til penger

Likhetstanken sitter dypt i det norske folk. Likevel liker vi at noen lykkes, vi godtar at det er forskjell på folk. Særlig liker vi historier om folk som har jobbet seg opp fra nøkterne forhold og blitt rike, som skipsreder John Fredriksen og industrimannen Kjell Inge Røkke.

Vi er ikke like overbærende med folk som er født til penger. Det er lett å tenke at de har kommet for lett til det. Piketty dokumenterer at arv betyr stadig mer for fordelingen av rikdommen i samfunnet. Det betyr at gamle penger betyr mer for forskjellene i samfunnet enn penger folk har skaffet seg ved eget hardt arbeid.

Derfor kom regjeringens fjerning av arveavgiften i fjor på et maksimalt dårlig tidspunkt. Klasseskillet i Norge vil i økende grad gå mellom de som arver og de som ikke arver. Mellom de som får hjelp av foreldrene til sin første leilighet, og de som må greie seg selv.

Karl Marx

Debatten om hvem som får gevinsten av det som skapes, er like gammel som økonomifaget selv. Den britiske økonomen David Ricardo spådde allerede på begynnelsen av 1800-tallet at noen få, mektige landeiere til slutt ville bli sittende igjen med hele gevinsten av økonomisk vekst. Ricardo var selv en velstående landeier, med et dystert syn på fremtiden.

Karl Marx fulgte opp noen tiår senere. Han beskrev en fremtid der industrialiseringen ville føre til at kapitalistene ville investere ubegrenset i produksjonsmidler. Arbeideren ville aldri få mer lønn enn at han akkurat klarte å forsørge seg og sine. Kapitalisten ville hente ut all verdiskapning av arbeidernes innsats utover denne lønnen - og av forbedringer i produksjonen.

Samtidig var også kapitalisten fanget i systemet; han måtte investere stadig mer for å holde tritt med sine konkurrenter. De små kapitalistene ville bli slukt av de store, hevdet Marx. Mekaniseringen ville føre til mindre behov for arbeidskraft. Det ville bli massearbeidsledighet, sosial uro, og til slutt revolusjon. Arbeiderne ville få all makt, det kommunistiske samfunn ville være en realitet, i følge Marx.

Økonomi er politikk

Kjernespørsmålet er fortsatt: Hvem skal ha gevinsten av den økonomiske veksten - hvordan skal den fordeles? Der Marx mente at utfallet er skjebnebestemt, og at økonomiens jernlover står over menneskenes frie vilje, mener Piketty at vi kan påvirke utviklingen. For han er demokrat, i motsetning til Marx. Piketty mener menneskene og politikerne har et valg, at de kan møte kapitalkreftene med motmakt, og dermed skape den helt nødvendige balansen mellom arbeid og kapital.

For økonomi er ikke bare mekanikk. Det finnes ikke noen fasitsvar på hva som er rett og galt, eller på hvilke teorier som tjener menneskene best. Økonomi er politikk.

Det er antagelig her vi ser de politiske skillelingene mellom høyre - og venstresiden aller best: Jo lenger ut på venstresiden, jo sterkere tro på reguleringer og styring av markedet. Jo lenger ut på høyresiden, jo sterkere overbevisning om at markedet må fungere helt fritt. I norsk politikk ligger de aller fleste partiene et sted midt i mellom. Ingen vil ha full statsdrift, og ingen vil at markedskreftene skal leve fritt.

Økonomi koker til slutt ned til moral. Det handler om hvordan byrdene og godene i et samfunn skal fordeles. Og om hvordan vi kan få mest mulig ut av evnene og arbeidskraften til de sterke, og samtidig beskytte de svake.

I Piketty har vi en økonom som ser lenger enn tall og tabeller. Som snakker om rett og galt. En moralsk kapitalist, som bruker fornuften, og som tror på menneskenes frie vilje.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger