Hovedinnhold

Nytt gigantmarked

Tegning: Roar Hagen
Gjennom en frihandelsavtale vil EU og USA gjenvinne førersetet i internasjonal handel. I år blir det fart i forhandlingene. Her er et grunnkurs i TTIP.

Denne saken handler om:

TTIP er forkortelsen for Transatlantic Trade and Investment Partnership, uttales T(i)tip. EU og USA ønsker en frihandelsavtale, og at det med den skal bli lettere for aktører på begge siden av Atlanterhavet å operere i den andres marked. Målet er økt økonomisk vekst.

Nylig var 8. forhandlingsrunde ferdig. Delegasjonene fra begge parter har fått et tupp bak av sine oppdragsgivere, det vil bli mer fart i forhandlingene i år. Nye runder er avtalt i april og juli.

Så, konkret, hva handler det om?

Å fjerne toll mellom kontinentene er viktig, men neppe det viktigste. Det er få områder, i alle fall i de sektorene man ønsker mer handel, der tollen er høy. Forenkling og harmonisering av regelverk knyttet til import, eksport, investeringer og standarder blir viktigere. Dette vil gi betydelige effektiviseringsgevinster.

Grovt sett kan vi dele TTIP i to hovedområder: markedsadgang og regler/byråkrati.

Markedsadgang

Varer: I gjennomsnitt er tollsatsene mellom USA og EU på rett under 2 prosent. Men tallet skjuler store forskjeller. Halvparten av handelen mellom EU og USA er tollfri. Det resterende varierer fra 1-3 prosent for råmaterialer og opp til 30 prosent for klær og sko. Av mer kuriøs karakter, USA har 130 prosent toll på peanøtter. I noen tilfeller er tollsatsene ulike på samme vare. Biler har 10 prosent tollsats fra USA til EU, mens satsen er 2,5 prosent for biler fra EU til USA.

Målet er å fjerne nesten alle slike tollsatser.

Tjenester: Markedet for tjenester utgjør om lag 60 prosent av økonomiene. Gjennom blant annet å standardisere godkjenning av utdanning, skal det bli enklere å selge tjenester i hverandres markeder. Det skal også bli enklere for bank, forsikring, konsulenter og lignende å få lisens i begge markeder. Samtidig har man blinket ut noen sektorer som skal beskyttes: Kultur (TV, radio, film), folkehelse og utdanning, samt vanndistribusjon.

Offentlige innkjøp: Hindringer skal bort slik at EU-selskaper kan by på kontrakter i USA og omvendt. Dette er særlig viktig for EU fordi «buy american act» gir delstatsmyndigheter i USA plikt til å handle amerikansk.

Mindre byråkrati

Reguleringsmyndigheter på begge sider skal jobbe tettere sammen for å spare tid i toll og redusere byråkrati. Nåværende regler kan ha samme nivået på sikkerhet og kvalitet, men er forskjellige i detaljer og prosess. Regelverk skal standardiseres, men kravet til nivå for helse, forbrukerrettigheter og miljø skal opprettholdes. Industriene kjemikalier, kosmetikk, elektriske og mekaniske apparater, informasjonsteknologi, legemidler, tekstiler og kjøretøy vil ha et særlig fokus.

Matsikkerhet og dyre- og plantehelse er et kilent punkt. Hormonbehandling i kjøttproduksjon og genmodifisering av planter er to eksempler der regelverket er ulikt og man ikke vil myke opp.

Landbruk og fisk

For Norge er det foreløpig uklart hva en eventuell TTIP-avtale vil bety. Gitt en avtale, må vi antagelig satse på å forhandle oss inn som tredjepart. Nok et bevis på kostnaden for å stå utenfor EU.

Noe vil likevel skli inn hos oss via EØS-avtalen, andre ting ikke. Blir EU/USA enige om for eksempel en felles standard for testing av biler, vil vi følge med på lasset. Men blir man enig om en gjensidig godkjenningsordning av ulike utdanninger, er det ikke gitt at vi får være med.

Heller ikke når det gjelder tollsatser. Fisk og landbruk er for eksempel holdt utenfor EØS-avtalen. En frihandelsavtale mellom EU og USA om sjømat og landbruksprodukter, vil gi norsk fiskerinæring, for å si det mildt, betydelige problemer. Den kan bli møtt av toll inn i sine to viktigste markeder, mens aktørene innenfor har tollfrihet. Skal fisken vår tollfritt inn, må vi antagelig godta å få tollfrie landbruksvarer i retur.

Et økonomisk NATO

TTIP er en reaksjon på det USA og EU anser som sendrektighet i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). TTIP er særlig i USA omtalt som et økonomisk NATO. En forent markedsplass av USA og EU blir antagelig så sterk at den vil overta føringen i den globale handelen og eksporterer sine verdier og regler for handel til resten av verden. For land som Kina og India, som aspirerer til å overta rollen som motor i den globale økonomien, vil reglene innenfor TTIP bli førende. Også et ustabilt Russland anser antagelig et økonomisk forent EU og USA som en stor trussel.

Med så mye politisk prestisje som det er investert i prosjektet, mener mange at avtalen er for viktig til å mislykkes.

De som håper mest på at det går galt, sitter antagelig i Moskva, Beijing og på Senterpartiets partikontor. Det er et signal til resten av oss om å heie frem en TTIP-avtale.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger