Hovedinnhold

Krisen i SV:

Kronikk: Intet nytt fra venstre

<p><b>I TENKEBOKSEN:</b> – Det som virkelig burde plage SV OG Audun Lysbakken og Bård Vegar Solhjell, er at partiet nærmest er utradert i privat sektor. Folk ser et parti som alltid snakker om begrensninger, aldri muligheter for næringslivet, skriver kronikkforfatteren.</p><p/>

I TENKEBOKSEN: – Det som virkelig burde plage SV OG Audun Lysbakken og Bård Vegar Solhjell, er at partiet nærmest er utradert i privat sektor. Folk ser et parti som alltid snakker om begrensninger, aldri muligheter for næringslivet, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Krister Sørbø, VG

Når venstresiden ikke makter å tenke nytt er det velgerne som er de store taperne. Mer enn noen gang trenger Norge en sterk og nyskapende venstreside.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

Andreas C. Halse, skribent og tidligere leder i Sosialistisk Ungdom

Til tross for å være et vandrende seminar er det mest konkrete Jonas Gahr Støre har klart å foreslå å betale flere mennesker for ikke å jobbe. SV virker på sin side skremmende selvtilfredse med å ligge på mellom 2 og 3,5 prosent på målingene og ser tilsynelatende ikke behovet for fornyelse. Resultatet er at nytt flertall ligger langt unna for norsk venstreside.

Politisk nytenkning

<p>Andreas Christiansen Halse.</p>

Andreas Christiansen Halse.

Foto: Privat

Jeg har møtt mange dyktige, rause og smarte folk gjennom min tid i SV. Folk som har hjertet til venstre, men som også har satt spørsmålstegn med hver sine deler av partiets politikk. Felles for altfor mange av dem er at de ikke lenger er medlemmer av partiet. Det viser en av venstresidens store svakheter.

Mens høyresiden har sterke debattmiljøer som dyrker uenighet og saklig diskusjon, har venstresiden et altfor smalt spenn av hvilke meninger som er akseptable å ha.

I SV, som jeg selv kjenner best, er det påfallende hvor ofte nye initiativer stemples som et angrep på partiets sjel fremfor å inngå i en seriøs diskusjon om hva man bør gjøre videre.

Jeg er overbevist om ro i båten og status quo ikke fører oss noe sted som helst slik tilstanden har blitt. Innenfor områder som skatt, næringsliv, utdanning og kriminalitet er behovet akutt for politisk nytenkning.

Moderne skattereform

En av venstresidens åpenbare oppgaver bør være et oppgjør med en grunnleggende usosial skatte- og avgiftspolitikk som favoriserer øvre middelklasse og arbeidssky spekulanter.

Gjennom skattefordeler og tilskudd bruker staten milliarder av kroner å betale vestkantfamiliers bil nummer to og tre og på å sørge for at folk med penger til overs investerer i eiendom fremfor verdiskapende næringer. SV sitt svar på denne situasjonen later til å være mer av det samme.

Frede eiendomsbeskatningen og øke skattene for folk i jobb. Det som trengs er det motsatte: En moderne skattereform må flytte skattebyrden fra hardtarbeidende menneskers lønnsinntekt til spekulantenes lukrative eiendomsinvesteringer.

Det er i det hele tatt underlig at skatten på arbeid bare øker for hver ekstra krone mens statstilskuddene og skatterabattene til eiendom i teorien er uendelige. Det hele er en gigantoverføring fra produktivt næringsliv og arbeidsfolk til landets spekulanter og utleiere.

Kutt sponsing av elbiler

Tiden er også overmoden for å kutte sponsingen av elbiler og heller bruke pengene på å sikre et bedre tilbud til de hundretusener av pendlere som sliter seg gjennom fulle og svette busser, tog og køer hver eneste morgen.

Det er ikke vanskelig å forstå frustrasjonen til den lavtlønte alenemoren som ser teslaen hun har vært med på å sponse gli rett gjennom bomstasjonen mens hun selv må betale dobbelt fordi hun har to unger i ulike barnehager.

Om vi skulle kompensert landets pendlere for hva de har sponset elbil-eierne med måtte vi sendt politikere ut for å dele ut kontanter på alle landets buss, bom- og togstasjoner.

Det minste vi kan gjøre er å rette en omfattende innsats for at togene går når de skal, at det er mulig å sette fra seg bilen på stasjonen og at sitteplass ikke er et fremmedord. Det er også særdeles dårlig politikk å insistere på å gi en ekstraskatt til de som har en arbeidsgiver som betaler for reisen.

Hvis man mener alvor med å bekjempe forskjeller burde det være åpenbart å ta tak i den manglende søkningen og fallende statusen til yrkesfagene. VG har skrevet godt om dette fenomenet gjennom flere dager, men politikerne synes sjeldent fraværende.

Arbeiderpartiets nye leder har for så vidt holdt et seminar i offentligheten også om dette, men svarene synes å mangle. Den ubehagelige sannheten er at det ikke holder å snakke opp yrkesfagene så lenge hele premisset for dagens skolegang er at alle skal bli akademikere. Yrkesfagene vil ikke løftes så høyt som samfunnet trenger før vi får tatt et oppgjør med den akademiske sjåvinismen som preger hele skolesystemet. En start kan være å legge like mye vekt på at elever skal lære seg grunnleggende ferdigheter innenfor håndverk som vi gjør på at de skal lære seg å tolke dikt.

SV utradert i det private

Det som virkelig burde plage SV er at partiet nærmest er utradert i privat sektor. Folk ser et parti som alltid snakker om begrensninger, aldri muligheter for næringslivet. Et parti som snakker om å bruke penger, men sjeldent om hvordan man skal tjene dem.

Vi trenger et venstreparti med visjoner for norsk næringsliv.

Jeg savner en venstreside som konsekvent tar de svakestes side. Også i kriminalitetspolitikken. Et av de tydeligste eksemplene er de skammelige sakene som nylig var oppe i mediene om overgrepslegene som fikk lisensen tilbake. Etter regjeringens feige opptreden hvor de klargjorde at det er helt greit at overgripere kan jobbe som leger var reaksjonene knapt å finne. Det nærmeste man kom var en representant for Ap som krevde en redegjørelse.

Trenger virkelig norske politikere at et direktorat lager en utredning for å klare å ta mer hensyn til offeret enn til gjerningsmannen?

Norsk venstreside må slutte å tro de kan kjøpe seg fri fra å tenke nytt. At man kaster ti millioner på en tenketank betyr ikke at man selv kan slutte å drive med politisk nytenkning. Som et første skritt på veien etterlyser jeg mer ydmykhet og større takhøyde. Det bør være god plass til venstre for Erna.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger