Hovedinnhold

Frihandel over Atlanteren

<p>JA TIL HANDEL: Motstanderne av TTIP setter agendaen. Her fra en demonstrasjon i Munchen.<br/></p>

JA TIL HANDEL: Motstanderne av TTIP setter agendaen. Her fra en demonstrasjon i Munchen.

Foto: Michael Dalder, Reuters
Meninger

Denne saken handler om:

Den Transatlantiske frihandelsavtalen (TTIP) har som mål å lage en frihandelssone av USA og EU. Forhandlingene er møtt med stor grad av skepsis fra særlig den politiske venstresiden og grupper som tradisjonelt er motstandere av internasjonal handel. Det er disse som i offentligheten får sette agendaen. Vi oppfordrer hele det politiske miljøet i Norge til å bringe TTIP opp i det offentlige ordskiftet. En slik avtale kan potensielt bety mye for landet.

USA: Myter bak motstadnen mot TTIP

Den transatlantiske økonomien, EU og USA samlet, representerer 50 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt. Den står for 40 prosent av verdenshandel med tjenester og 30 prosent av verdenshandelen med varer. USAs investeringer i EU er tre ganger så store som USAs investeringer i Asia. Den motsatte veien, EUs investeringer til USA, er fire ganger så store som EUs investeringer i Asia.

Målene for en TTIP er å åpne begge markeder for produsenter på begge sider. Man ønsker å begrense byråkratiet for eksportaktørene og bidra til å utvikle mer samhandel. For å oppnå dette diskuterer man tollbarrierer, og i utgangspunktet ønskes alle tollsatser bort. I tillegg er standardisering et viktig punkt. Målet er å ha samme standarder i begge markeder slik at et produkt eller en tjeneste godkjent i EU, automatisk vil være godkjent i USA og omvendt.

Grunnkurs i TIIP

Det er selvfølgelig noen svært kilne punkter som det forhandles om. Blant annet hvordan man skal håndtere uenigheter i nye handelsdomstoler. EFTA-domstolen er et eksempel på en slik institusjon. Mange frykter at disse er utenfor demokratisk kontroll og gavner de store multinasjonale konsernene. Jordbruk er alltid i slike sammenhenger høyt opp på «rød knapp»-listen. Det er også arbeidstagerrettigheter. Mange frykter en slik avtale blir et «stormløp til bunnen». Frykten er at den kyniske storkapitalen vil la billigere arbeidskraft på begge sider utkonkurrere og overkjøre opparbeidede lønnsvilkår og andre rettigheter. Også miljøspørsmål er høyt opp på bekymringslisten.

Vi tror frykten er overdreven. Internasjonal handel har tjent verden svært godt. De land og regioner som har deltatt i verdenshandelen er gjennomgående de land som i dag er rikest, mest utviklet og har solide demokratier. Vi liker tanken om å knytte USA og Europa tettere sammen. Det finnes knapt noe bedre lim enn handel over landegrensene.

Perspektivene i en slik avtale vil løfte den frie vestlige verden, bidra til økonomisk vekst og fungere som et bolverk mot mer autoritære regioner som vokser seg sterkere.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger