Hovedinnhold

Kina og Nobel

<p>NY NOBELLEDELSE. Kaci Kullman Five (t.v) er ny leder i Nobelkomiteen, mens Olav Njølstad (t.h) har etterfulgt Geir Lundestad som sekretær.<br/></p><p><br/></p>

NY NOBELLEDELSE. Kaci Kullman Five (t.v) er ny leder i Nobelkomiteen, mens Olav Njølstad (t.h) har etterfulgt Geir Lundestad som sekretær.


Foto: Terje Pedersen, Ap
Meninger

Denne saken handler om:

Norges forhold til Kina er ikke endret som følge av at Kaci Kullmann Five ble valgt til ny leder i Nobelkomiteen. Heldigvis.

De som mener lederskiftet er et knefall for Kina, ser helt bort fra at Kullmann Five også var med på å dele ut fredsprisen til Liu Xiaobo. Vi mener prisene i årene mens Thorbjørn Jagland ledet komiteen, var både dristige og gode. Five var med på dem alle.

Kaci Kullmann Five er like tydelig som Jagland i sin kritikk av kinesiske myndigheter og deres behandling av Xiaobo, hans kone og andre opposisjonelle i Kina. Hun er en solid talskvinne for ytringsfrihet, menneskerettigheter og demokrati. Alt tyder på at hun vil bli en svært god leder for Nobelkomiteen.

Vi tror ikke lederskiftet i Nobelkomiteen handler om Kina. Alle komitémedlemmene er, slik vi kjenner dem, mennesker med høy integritet, som er opptatt av komiteens tyngde og omdømme. Ingen av dem kan mistenkes for å arbeide for å imøtekomme Kina. Tvert om. Det faktum at Kina-spørsmålet kunne bli reist, har sannsynligvis fått medlemmene til å vurdere ekstra grundig hvordan de skulle håndtere lederspørsmålet.

Når komiteen likevel valgte å skifte leder, kan det ha mange ulike forklaringer. Det kan handle om samarbeidsforhold i komiteen, om Thorbjørn Jaglands lederstil, om ønske om fornyelse, eller om kjønnsbalanse. Gamle feminister som Kaci Kullmann Five kan ha ment at det var urimelig at den eneste mannen i komiteen skulle ha ledervervet, all den tid det i lange perioder i Jaglands ledertid var fire kvinner i komiteen, og en eneste mann.

Bakteppet for debatten om ledervervet i Nobelkomiteen er Solberg-regjeringens elendige håndtering av Norges forhold til Kina. Knefallet for Kina skjedde i forbindelse med Dalai Lamas besøk til Norge i fjor vår. Måten utenriksminister Børge Brende og statsminister Erna Solberg ga kineserne en stemme direkte inn i norsk utenrikspolitisk debatt i forbindelse med Dalai Lamas besøk til Norge, var skandaløs. Da sentrale Høyre- og Frp-politikere kort tid senere tok til orde for å skifte ut Jagland som leder i Nobelkomiteen, var det vanskelig å lese dette som noe annet enn et nytt forsøk på å komme kinesiske myndigheter i møte.

Vi vet at det finnes sterke krefter i Utenriksdepartementet som vil strekke seg svært langt for å imøtekomme Kinas ønske om at Norge skal bøye nakken for den fremvoksende stormakten. Vi tar for gitt at det ikke har gått noen signaler til kineserne om at det kommer et lederskifte i Nobelkomiteen, eller at dette kan leses i et forsonende lys, som en gest fra Norge til Kina. Norge må fortsatt være fast i sitt forhold til Kina. Vi har ingenting å beklage.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger