Hovedinnhold

Her er fem grunner til å droppe Træna-festivalen

<p>IDYLL?: - Midnattssolen fikk stedet til å se ut som paradis for sommerfestivaler. Jeg bestemte meg for å dra dit, på tross av den dyre billetten, skriver kronikkforfatteren.</p>

IDYLL?: - Midnattssolen fikk stedet til å se ut som paradis for sommerfestivaler. Jeg bestemte meg for å dra dit, på tross av den dyre billetten, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Tore Meek, NTB scanpix
Jeg kommer aldri til å dra tilbake.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

LORELOU DESJARDINS, fransk blogger, bosatt i Norge.

For et land som har så korte somre og bare fem millioner innbyggere, har Norge et imponerende antall festivaler i sommersesongen. Jeg telte 53 stykker bare i juli måned, fra Karlsøyfestivalen i Troms til Prøysenfestivalen i Ringsaker, eller Båtfestivalen i Ålesund. Antagelig fordi hver eneste sommerdag må nytes til det fulle; utendørs, lyttende til bra musikk, til gode dikt, eller betrakte båter smilende med en øl i hånden.

<p>LORELOU DESJARDINS, kjent som «A Frog in the Fjord».</p>

LORELOU DESJARDINS, kjent som «A Frog in the Fjord».

Foto: PRIVAT

Jeg hadde hørt om Trænafestivalen i årevis, stort sett fra muntlige kilder. Jeg googlet bilder av øya. Midnattssolen fikk stedet til å se ut som paradis for sommerfestivaler. Jeg bestemte meg for å dra dit, på tross av den dyre billetten. Men jeg ble svært skuffet over festivalen og opplegget, og over hvordan vi som betaler og drar dit ble behandlet. Jeg kommer aldri til å dra tilbake, med mindre absolutt alt har blitt forandret fra i fjor. Her er fem grunner til å ikke dra på Trænafestivalen:

1. Lydsystemet er grusomt

Trænafestivalen skaffer seg gode artistnavn. Problemet er imidlertid at selv den beste musikk kan bli ødelagt av et dårlig lydsystem og dårlige sceneoppsett. Da jeg var der i 2016, var festivalområdet ganske lite og scenene var plassert mot hverandre, med noen titalls meters mellomrom. Noe som medførte at man knapt kunne høre musikken fra én scene hvis et annet band spilte samtidig på en annen scene. Konkurrerende lydbilder kom i tillegg til et lydsystem som forhindret alle i å nyte opplevelsen. Enda viktigere var at lydsystemet hadde dårlig oppsett, noe som fikk det beste bandet til å høres mye dårligere ut enn det faktisk var. Kanskje burde scenene være litt lengre fra hverandre, som på andre festivaler i Norden?

Visste du?: Avlyser festival etter voldtektsanmeldelser

2. Det har blitt altfor kommersielt

Glem historiene om noen få hippier plassert rundt bålet mens de gnikker på gitarene og tråkker rundt øya mens de ser på solen og drømmer om en ny, ideell verden. Hovedøya Træna har 500 faste innbyggere, mens øya under festivalperioden invaderes av mellom 3000 og 5000 mennesker. Mange av dem har ikke festivalbilletter, men lytter til musikken fra åsene eller mens de drikker øl i teltene sine. For de som har kjøpt billett, er alt opplegget designet for å få dem til å bruke så mye penger som mulig. Øl på festivalområdet er like dyrt som på en hip bar i Oslo. Hvis du skal delta på en konsert på naboøya, koster det over 100 kroner for noen få minutters transport. Musikkbandene spiller like kjapt som reklamefremvisninger. Det føltes som «fast food»-varianten av musikk, hvor man blir fôret så mye som mulig på så kort tid som mulig, kun for konsumets skyld.

Jeg forstår at lokaløkonomien antagelig lever av denne festivalen. Jeg tror likevel problemet er arrangørene av festivalen, som får denne opplevelsen til å virke mer som et reklamearrangement, enn en faktisk musikkfestivalopplevelse.

3. Sikkerheten minner om militæret

Som jeg nevnte ovenfor, var festivalområdet lite, og kontrollen for å komme seg inn på området var veldig, veldig grundig. Du ble kroppsvisitert bokstavelig talt hver eneste gang du gikk inn. Først trodde jeg at det var av sikkerhetsgrunner. Ingen ville ha våpen der inne, og ende opp med en Utøya-opplevelse på en musikkfestival der alle ville hygge seg. Hvis sikkerheten på øya var utsatt, hvorfor sjekket de bare folk som gikk inn og ut av et noen få kvadratmeter stort festivalområde, i stedet for alle som ankom øya? Det var ingen sikkerhetssjekker foruten den ved festivalinngangen.

De hadde så mye personale som visiterte og sjekket deg ved inngangen for andre og enklere grunner: Alkohol. Og penger. De ville ikke at du skulle komme deg inn med alkohol, som ville medført at de tjente mindre penger på festivalområdets mange barutsalg.

Jeg har tro på at det finnes hyggelige måter å kroppsvisitere og gjennomgå bagen til folk. Men folkene som gjorde dette i fjor, gikk frem som om de skulle sjekket terrorister. Etter den tiende sjekken, spurte jeg fyren:

– Hvilken yrkesbakgrunn har du? Har du vært i Forsvaret?

– Ja, hvordan gjettet du det?

Ja, hvordan? Etter at han hadde sjekket meg for femte gang den dagen, alltid på en lite hyggelig måte, gikk jeg inn på festivalområdet igjen og idet han antok at jeg hadde gjemt en ølboks på meg, holdt han meg igjen i armen og ropte: «Kom tilbake her!». Øy, du befinner deg sammen med en gjeng tenåringer, og vi snakker om en ølboks, ikke et våpen. Ro deg ned. Dette er ikke krig i Irak. Tro meg, hippiene har forduftet.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

4. Det er en fyllefest for tenåringer…

Mange folk på øya hadde ikke kjøpt billett i festivalperioden. De oppholder seg kun på campingplassen for å drikke fire dager i strekk under festivalen. Mange av dem er mindreårige. Siden det knapt er biler på øya, eller kontroll overhodet, og det er dagslys døgnet rundt, er det et perfekt festområde for alle mellom 16 og 21, hvor de kan drikke seg ekstremt fulle i dagevis. Hvis du er under 21, og vil gå på fylla på en øy uten irriterende voksne, er det et fint sted å dra, hvis ikke kan det være litt kjedelig for deg.

5. ... og et Instagram-paradis for Oslo-hipstere

Jeg ønsket å komme meg ut av Oslo, og ankom en festival fylt opp med Oslo-folk. Det eneste stedet hipstere ville tillate seg å bytte ut sine moteriktige klær med ullundertøy og gummistøvler (det andre tillatte stedet er hytta). Du merker uansett at en Mariusgenser-konkurranse utspiller seg mellom hipsterne. Jeg syntes det var veldig interessant å se lastebilsjåfører fra Mo i Rana og grafiske designere fra Oslo sitte ved samme bord, mens Oslo-folk sa: «Det er så hyggelig at nordlendinger er så pratsomme med folk de ikke kjenner». Men hadde de møttes én uke senere på Grünerløkka, er jeg nokså sikker på at oslogutten ville latt som om han ikke kjente igjen lastebilsjåføren fra Mo i Rana.

Ikke tenk i ett sekund engang at jeg mener at festivalen reduserer det vakre ved Træna som sted, og at ikke Helgeland er et område i Norge som er undervurdert og for lite besøkt. Flere turister burde blitt sendt dit, strendene der skulle fått mer reklame, samme med landskapet, den fantastiske maten og folkene som bor der. Festivalen har også mye positivt ved seg, som den veldig gode maten som blir servert der av noen berømte kokker, samt høy kvalitet på artistene som bookes inn. Derfor skal jeg tilbake til Træna, men utenfor festivalperioden. I år anbefaler jeg derfor alle å dra til en av de 52 andre festivalene i juli i det vakre Norge, og som har beholdt sin sjel.   

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger