Hovedinnhold

Kronikk: Den store Krekar-bløffen

<p>KREKAR TIL TRØNDELAG: – Hvis målet var å gjøre livet surt for mullahen vil det kanskje kunne fungere. Men om hensikten er å verne om rikets sikkerhet, bommer regjeringens strakstiltak, skriver kronikkforfatteren.<br/></p><p/>

KREKAR TIL TRØNDELAG: – Hvis målet var å gjøre livet surt for mullahen vil det kanskje kunne fungere. Men om hensikten er å verne om rikets sikkerhet, bommer regjeringens strakstiltak, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Helge Mikalsen, VG

Å plassere Krekar ut på Kyrksæterøra løser ingenting. Alt mullahen trenger er en datamaskin, internettlinje og en telefon.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

LARS AKERHAUG, journalist og forfatter av boken Norsk jihad.

Én ting er at Fremskrittspartiet bryter valgløftene. Noe annet er at de forsøker å dekke over det, ved å plassere Krekar på det lille tettstedet Kyrksæterøra.

Regjeringen bommer

<p>Lars Akerhaug.</p>

Lars Akerhaug.

Foto: Nils Bjåland

Hvis målet var å gjøre livet surt for mullahen vil det kanskje kunne fungere. Men om hensikten er å verne om rikets sikkerhet, bommer regjeringens strakstiltak. Sannheten er at så lenge Krekar har tilgang på en datamaskin, internettlinje og telefon, vil han kunne fortsette sitt politiske virke. Om så regjeringen plasserte ham på Svalbard.

Detaljene om Krekars enorme virksomhet på internett kom blant annet frem under rettsprosessene mot ham i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett våren og høsten 2012. Her ble det i detalj redegjort for hvordan han daglig snakket med og underviste tilhengerne, hovedsakelig gjennom chatteprogrammet Paltalk. På telefon svarer han også på spørsmål fra fjern og nær. Tilhengere og sympatisører ringer og spør ham om alle mulige ting, som for eksempel hva sønnen deres skulle hete eller hvordan man skulle tolke en drøm. Men det kunne også dreie seg om politiske og religiøse spørsmål. Samtidig drev Krekar nettundervisning og underviste opp til 150 studenter om dagen.

Men på Paltalk kom han også med alvorlige trusler, som han ble tiltalt og dømt for. Blant annet mot tre kurdere han blant annet mente hadde vanæret Koranen.

I en periode ga Krekar rundt 200 fatwaer, svar på religiøse spørsmål, daglig. Det kommer frem i et intervju han gjorde med en Al-Qaida-orientert nettside i 2012.

Og fra før er det kjent at han har skrevet rundt 20 bøker, på forskjellige språk.

I Oslo tingrett våren 2012 kom det også frem at han på nettet har bygget opp et nytt nettverk, kalt Rawt. Tyske myndigheter mener dette er et terrornettverk og har siktet mullahen.

Inspirasjon for andre

Uansett hva man måtte mene om mullah Krekar er det ingen tvil om at han har talegavene i orden og behersker det skrevne ord. Krekar er heller ikke en person som selv vil igangsette terroraksjoner eller væpnede angrep på meningsmotstandere. Om han skulle ha hatt et ønske om dette, ville han uansett vært fullt klar over at norsk politi følger nøye med på hva han foretar seg.

Når Krekar utgjør en trussel mot rikets sikkerhet, dreier det seg først og fremst om en frykt for at han kan inspirere andre til å slutte seg til radikale islamistgrupper og i verste fall gjennomføre terrorhandlinger rettet mot Norge eller norske interesser.

Det er selvsagt ingen grunn til å bagatellisere problemene Krekars forlengede Norges-opphold medfører. Det er også høyst forståelig at norske borgere er lei av mullahen. Det føles som han viser pekefingeren til det norske samfunnet. Det gjør han også, mullahen har tidligere vært helt klar på at islamsk lov står over norsk lov. Krekar har sagt at han ikke aksepterer norsk retts legitimitet, og at han forholder seg til islamsk sharialovgivning fremfor norske lover.

Men nettopp fordi dette er en alvorlig og viktig sak, så viktig at Justisdepartementet har satt ned en egen gruppe som har jobbet med Krekar-saken siden Frp kom i regjering, er det lite tillitsvekkende når Justisdepartementet presenterer det som en løsning å sende Krekar ut på bygda.

Nytt kapittel i pinlig saga

Før valget snakket politikere fra Fremskrittspartiet og Høyre mye om handlekraft. Etter at det etter hvert ble avslørt hvordan myndighetene sviktet under terrorangrepet 22. juli lykkes de blåblå politikerne å skape et inntrykk av at en ny regjering ville rydde opp.

Kanskje er målet nå også å vise seg som handlekraftige. I så fall gambler Fremskrittspartiet og deres medlemmer i regjeringen på at folk er kunnskapsløse og ikke klarer å avsløre bløffen.

Sannheten er at Justisminister Anders Anundsen like gjerne kunne sendt mullahen til Svalbard. Han ville likevel kunne fortsette sin politiske virksomhet med full kraft.

Dessverre er dette bare et nytt kapittel i den pinlige sagaen om norsk beredskap mot terrorisme etter regjeringsskiftet. I Erna Solbergs regjeringstid har antallet radikale islamistiske fremmedkrigere eksplodert, uten at regjeringen har fått på plass noe lovverk som stanser dem. Og til tross for en ny handlingsplan mot radikalisering er på plass, har det vært få konkrete fotavtrykk fra dette arbeidet. Den viktigste jobben er det små og underfinansierte frivillige organisasjoner som står for.

At mullah Krekar nå for fortsette sin virksomhet i ro og fred, er en hån mot det norske folk. At regjeringen prøver å pynte på sannheten ved å plassere ham utenfor hovedstaden er en hån mot velgerne.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger