Hovedinnhold

Harde bud for palestinere

Gjerningsmennene skal ha kommet fra sjøsiden. De tok seg frem til et nabolag i Gaza by og drepte Mazen Faqaha (38) med fem skudd mot hodet.

Alt som sies om drapet på en fremtredende militær Hamas-leder i Gaza er ubekreftede påstander. Det oppgis at gjerningsmennene brukte pistoler med lyddempere og at de fjernet tomhylser fra åstedet. At de ikke etterlot seg spor hindrer ikke Hamas fra å fastslå at alt peker mot Israel.

Israel påtar seg ikke ansvaret for drapet på Faqaha, som var dømt til ni livstidsstraffer i Israel for terrorplanlegging, men løslatt i en fangeutveksling. Viktigere enn Hamas anklagende pekefinger mot Israel er det faktum at de ikke umiddelbart hevnet seg ved å avfyre raketter. Hevnens time kan komme, men uansett hvem som er ansvarlig for hans død er ikke Hamas tjent med en ny militær konfrontasjon med Israel nå.

Hamas forsøker å tilpasse seg en ny virkelighet, i likhet med alle de andre aktørene i spillet om Midtøsten. Spillereglene endres. Det er nye fakta på bakken. En ny aktør, president Donald Trump, har kommet inn på banen. Hans Midtøsten-politikk er ikke hugget i stein, men det meste tyder på harde bud for palestinerne.

– Jeg ser på to-, stats- og en statsløsning og liker den begge parter liker, sa Trump da han møtte Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

LES OGSÅ KOMMENTAREN:-Ut med Oslo, inn med Trump

Med det forlot han en velkjent sti som ikke har ført frem og gikk inn i ukjent terreng. Noen ser muligheter i dette, andre en avgrunn.

Trump-rådgiver Jason Greenblatt drev tidligere denne måneden et virvelvind-diplomati i Midtøsten. Greenblatt møtte ikke bare politiske ledere på begge sider, men også israelske settlere og palestinske flyktninger. Uten unntak fikk de et positivt inntrykk. Han sa at Trump er seriøs når han søker fred. Da bør også Israel være det.

Trump har snakket med palestinernes president Mahmoud Abbas på telefon og invitert ham til Washington, D.C. Abbas har sagt seg villig til å arbeide for å finne en fredsløsning. Abbas har støtte fra det internasjonale samfunn, mens rivalene i Hamas anses som en terrororganisasjon av USA og mange andre land.

Etter at Trump antydet at en tostatsløsning kanskje ikke var veien å gå gjentok generalsekretær i den arabiske liga, Ahmed Aboul Gheit, at det er forutsetningen for fred med Israel. I morgen møtes Den arabiske liga til toppmøte i Amman, Jordan. Det arabiske hus står i brann, med kriger og konflikter i en rekke land. Likevel vil den israelsk-palestinske konflikt stå i fokus. Det er enklere for arabiske lederne å mene noe om Israel enn om sine egne nederlag. Det er slik de opprettholder et inntrykk av arabisk enhet, selv når den ikke finnes.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Krigen har bare startet

Gheit sier palestinerne er ventet å komme med et nytt diplomatisk utspill, 15 år etter at det arabiske fredsinitiativet ble lansert. Da het det at Israel skulle få fred i bytte mot land, det vil si alle grensene fra før 1967-krigen. Det spekuleres i om «land mot fred» kan bli omformulert: Hvis palestinerne får en stat vil arabiske land normalisere forholdet til Israel.

Trump har selv antydet at muligheten for fred mellom israelere og palestinere kan finnes i en større regional løsning. Han skal snart møte Egypts president Abdel Fattah al-Sisi, som kanskje kan ha med et felles arabisk standpunkt i bagasjen.

Fakta på bakken har endret seg, og det er ikke til palestinernes fordel. Det bor nå over 420 000 israelske bosettere på Vestbredden. Siden 2012 har antallet bosettere på okkupert, palestinsk jord økt med 23 prosent. Bosetternes talsmenn fremstiller dette som et fait accompli, en fullbyrdet kjensgjerning. De er blitt så mange, og de har spredd seg over så store deler av Vestbredden, at en tostatsløsning ikke lenger en mulig. Trump har bare bedt Israel begrense tempoet i byggingen.

LES OGSÅ:-Nye bosetninger hjelper ikke

Mens Abbas forsøker å vinne små diplomatiske seire, målt i antall land som anerkjenner Palestina, har Hamas en annen agenda. De har fått en ny leder i Yahya Sinwar, fra gruppens militære gren Qassam-brigadene. Han sonet også en livstidsdom i Israel før han ble løslatt i samme fangeutveksling som Faqaha.

LES OGSÅ: Hamas´ nye leder

Hamas forsøker å bryte ut av isolasjonen. Det viktigste stedet å begynne er hos naboen i sør. Derfor bryter de med Muslimsk brorskap som styrte Egypt i et år etter den arabiske våren, før de ble styrtet i et militærkupp.

Hamas er i ferd med å skrive et nytt charter, en politisk plattform, som skal erstatte det gamle fra 1988. Det beskrev, i utvetydige vendinger, kampen mot jødene og varslet Israels utslettelse. Nå beskrives en kamp mot okkupanter, ikke mot jøder generelt. Slike semantiske øvelser gjør ikke inntrykk i Israel. De kjenner Hamas altfor godt.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger