Hovedinnhold

Mens dommedagsklokken tikker

Det er lett å dele visjonen om en verden uten atomvåpen. Traktater kan vedtas. Det viser seg bare særdeles krevende å få til reell nedrustning.

Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) blir tildelt Nobels fredspris for 2017. Det skjer i en tid hvor frykten øker for at atomvåpen kan bli tatt i bruk, med de katastrofale konsekvenser det vil få.

Det er først og fremst en årsak til at den gamle redselen er tilbake: Nord-Koreas atomvåpen- og missilprogram. Diktator Kim Jong-un truer både naboland og USA. USAs president Donald Trump har sagt at Nord-Korea vil møte «ild og raseri som verden aldri tidligere har sett» hvis de fortsetter med sine trusler.

Det gir all grunn til uro.

Klokken stilles frem

Dommedagsklokken i Hiroshima står i dag på to og et halvt minutt på midnatt. Midnatt symboliserer dommedag. Siden klokken ble tatt i bruk har vi aldri vært nærmere midnatt, ifølge medlemmene av Bulletin for atomforskere som stiller klokken frem og tilbake etter det internasjonale spenningsnivået. Årsaken er det som foreløpig er en ordkrig om Nord-Korea.

ICAN mener et internasjonalt forbud er veien å gå for å unngå katastrofen. I tilfellet Kim Jong-un er dette en blindvei. Nord-Korea har åpenlyst brutt med vedtak i FNs sikkerhetsråd og andre internasjonale traktater, og utløst en alvorlig internasjonal krise. Regimet har trosset ikkespredningsavtalen og utviklet både atomvåpen og avanserte missiler. Kim Jong-un lar seg heller ikke bevege av en fredspris.

Når slike regimer skaffer seg atomvåpen vil ingen nåværende atommakter gi avkall på sine. I en tid hvor spenningen mellom øst og vest er større enn på lenge skjer det ingen nedrustning, men snarere en modernisering av atomvåpenarsenalene.

Viktigste kampsak

En FN traktat som forbyr atomvåpen har vært ICANs viktigste kampsak. Men som Nobelkomiteen påpeker i sin begrunnelse, et folkerettslig forbud vil ikke i seg selv avskaffe et eneste atomvåpen. De landene som støtter et slikt forbud i dag har ikke atomvåpen.

LES OGSÅ:Et spark til regjeringen

Det norske regjeringen stemte mot et forbud, på lik linje med våre NATO-allierte. Kjernefysiske våpen inngår i alliansens forsvarsstrategi. Så lenge slike masseødeleggelsesvåpen finnes vil ikke NATO foreta en ensidig nedrustning. Atomvåpen er ikke mindre viktig i russisk militær strategi.

LES OGSÅ:Fredsprisvinner ber Norge signere forbud

Det viktigste i dag er å styrke traktaten som har eksistert siden 1968, ikkespredningsavtalen (NPT). Målsettingen er å hindre spredning av atomvåpen, fremme nedrustning av eksisterende atomvåpenarsenaler og bidra til fredelig bruk av atomvåpen. Behovet for å styrke avtalen viser seg når nye land som Nord-Korea utvikler atomvåpen, og når forsøk på gjensidig nedrustning stanser opp.

Da Obama fikk fredsprisen for la Nobelkomiteen spesielt vekt på hans visjon og arbeid for en verden uten atomvåpen. Sammen med Russlands president Dmitrij Medvedev undertegnet han tidlig i sin presidenttid en avtale om gjensidige reduksjoner i antallet atomstridshoder. Tidligere hadde president John F. Kennedy snakket om å avskaffe atomvåpen før de avskaffet oss. Ronald Reagan talte om en fullstendig avskaffelse av slike våpen. Ingen av dem lykkes og heller ikke fredsprisvinner Obama.

Viktig avtale

Atomavtalen med Iran viser likevel at det er mulig å oppnå resultater, når den politiske vilje er tilstede blant stormaktene. Avtalen ble til som et konkret svar på det som ble oppfattet som en alvorlig trussel, og i tråd med intensjonen i ikkespredningsavtalen.

Etter flere års forhandlinger lyktes stormaktene i å bli enige med Iran om en avtale med tydelige begrensninger i landets atomprogram mot lettelser i de økonomiske sanksjonene mot landet.

EUs utenrikspolitiske sjef, Federica Mogherini, brukte med rette store ord i 2015 og sa det «handlet om vår sikkerhet, om verdens sikkerhet». Trump kalte senere dette en av de verste avtaler han hadde sett. Det er ventet at han om få dager vil kunngjøre hva han vil gjøre med Obamas viktigste diplomatiske gjennombrudd.

En fredspris for Iran-avtalen ville vært politisk brennhett. Det ville også vært høyst berettiget og svært aktuelt.

Reell nedrustning

ICANs visjoner om en verden uten atomvåpen er ukontroversiell. De har startet en prisverdig folkelig mobilisering for atomnedrustning. Det er forbudslinjen som er omstridt. De beste intensjoner møter maktpolitiske realiteter.

LES OGSÅ:Nobelkomiteens begrunnelse

Nobelkomiteen innser dette når de i sin begrunnelse for fredsprisen skriver at dette er en oppfordring til atommaktene og deres allierte for å få til en «skrittvis, balansert og nøye kontrollert» avskaffelse av verdens 15 000 atomvåpen.

Dette er den eneste vei til reell nedrustning. Det må skje gjennom forhandlinger og kontrollbare avtaler mellom atommaktene. Ikkespredningsavtalen må styrkes. Hvis ikke vil dommedagsklokken tikke videre mot midnatt.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger