Hovedinnhold

Inhuman ansvarsfraskrivelse, VG!

<p>REFSER VG-LEDER: – Migranter og mennesker på flukt er blant de mest sårbare i samfunnet. Forutsetningene for å ivareta disse menneskenes grunnleggende humanitære behov er ikke til stede i Libya, skriver Karine Nordstrand.</p>

REFSER VG-LEDER: – Migranter og mennesker på flukt er blant de mest sårbare i samfunnet. Forutsetningene for å ivareta disse menneskenes grunnleggende humanitære behov er ikke til stede i Libya, skriver Karine Nordstrand.

Foto: AFP
Å returnere mennesker til Libya med makt fordi kapasiteten i det italienske mottaksapparatet er under press er en inhuman ansvarsfraskrivelse fra europeiske myndigheters side.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

KARINE NORDSTRAND, styreleder i Leger uten grenser Norge

VG skriver i sin leder den 11. august at de støtter italienske myndigheters beslutning om å tvinge migranter og asylsøkere på Middelhavet tilbake til Libya med militærmakt. Hva slags forhold disse menneskene i så fall returneres til, nevnes ikke med et ord.

<p>Karine Nordstrand.</p>

Karine Nordstrand.

Foto:, Leger uten grenser

Det virker som om VG oppfatter Libya som en trygg havn, men dette er langt fra sannheten. Libya er et land i kaos hvor militser og organisert kriminalitet setter premissene.Økonomien har kollapset og det bryter fremdeles ofte ut kamper flere steder, inkludert i forstedene rundt Tripoli. Til tross for dette fortsetter strømmen av flyktninger og migranter til landet. De opplever et sjokkerende høyt voldsnivå. Mange blir utnyttet av smuglere, kriminelle gjenger, sikkerhetsstyrker eller privatpersoner.

Samme dag som VGs leder krevde libyske myndigheter at redningsskip skal holde seg unna Libyske farvann, med en direkte trussel om konsekvenser hvis vi eller andre går inn i området for å redde liv. Italienske myndigheter advarte oss deretter direkte mot å bryte dette fordi de fryktet konsekvensene, og vi er nå tvunget til å midlertidig innstille redningsaktivitetene til Prudence, ett av våre to redningsskip. Slike trusler er betegnende for situasjonen i Libya i dag, og bør ikke forties i en søken etter lettvinte «løsninger» på migrasjonsproblematikken i middelhavet.

Les også: Svaret er neppe asylsentre i Afrika

Mennesker våre redningsbåter plukker opp fra havet sier de ville foretrukket en rask drukning framfor en smertefull og langsom død i Libya. Vårt helsepersonell ombord hører forferdelige historier og ser voldsrelaterte skader: brukne ben, betente sår, arr etter tortur, kvinner som er blitt gravide etter voldtekter. Enkelte forteller også at de har blitt «reddet» av kystvakten og sendt ut på havet igjen etter å ha blitt solgt tilbake til smuglerne.

Leger Uten Grenser har siden 2016 drevet prosjekter i ulike interneringsleire og transittsentre i Libya. I sentre hvor folk lever mer eller mindre innesperret under svært uverdige forhold, forhold som ikke tilfredsstiller selv de mest basale standarder for behandling av mennesker i slike situasjoner. Det er denne virkeligheten som venter menneskene VG bifaller å returnere til Libya – en virkelighet som bare kan betegnes som umenneskelig.

Les også: Færre tar sjøveien til Europa

Mattilbudet er mangelfullt både når det gjelder næringsinnhold og mengde. Opphold i forsyningene har tvunget folk til å gå i dagevis uten mat. Som et resultat av dette behandler nå Leger Uten Grenser voksne mennesker for underernæring.

Sentrene er overfylte og mennesker blir holdt innesperret over lange perioder uten å vite noen ting om sin videre skjebne. Som følge av trangboddheten spres sykdommer som skabb og luftveisinfeksjoner raskt. Enkelte sentre mangler døgnkontinuerlig toalett-tilgang, og generelt dårlige sanitærforhold bidrar til ytterligere forverring av helsesituasjonen. Leger Uten Grenser har installert vannsystemer i flere sentre for å bedre tilgjengeligheten og kvaliteten på vannet, og distribuerer såpe og andre hygieneartikler som også er mangelvare.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

En slik situasjon fører uunngåelig til psykiske helseproblemer. Svært mange av pasientene vi møter i sentrene lider under selvmordstanker, angst, søvnproblemer, panikkanfall eller viser symptomer på posttraumatisk stress-syndrom. Flere viser også tydelige tegn på å ha blitt utsatt for vold, eller trenger behandling for voldsrelaterte skader.

Vårt medisinske arbeid i Libya skjer i en svært militarisert kontekst, hvor kompromisser er uunngåelige. Dette innebærer blant annet at våre leger ikke alltid har mulighet til selv å prioritere blant de syke eller se til sine pasienter i fred. Likevel har vi så langt valgt å arbeide i sentrene i håp om å kunne bedre forholdene, samt rette søkelyset mot situasjonen. Samtidig ser vi store udekte helsebehov også lenger inn i landet, særlig langs migrasjonsrutene.

Migranter og mennesker på flukt er blant de mest sårbare i samfunnet. Forutsetningene for å ivareta disse menneskenes grunnleggende humanitære behov er ikke til stede i Libya. Å returnere mennesker til Libya med makt fordi kapasiteten i det italienske mottaksapparatet er under press blir en inhuman ansvarsfraskrivelse fra europeiske myndigheters side. At VG på lederplass også støtter retur av mennesker på flukt til en slik situasjon er uforståelig.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger