Hovedinnhold

Familier hindrer jenter i å leve frie liv

<p>VIL FORBY: – Praksisen med søskenbarnekteskap er svært skadelig – for både gutter og jenter. Nå er det på tide at vi forbyr denne praksisen, skriver Marte Gerhardsen.</p>

VIL FORBY: – Praksisen med søskenbarnekteskap er svært skadelig – for både gutter og jenter. Nå er det på tide at vi forbyr denne praksisen, skriver Marte Gerhardsen.

Foto: Jørgen Braastad
I går så jeg Iram Haqs film «Hva vil folk si». Det er hjerteskjærende å se hvordan æreskultur ødelegger kjærligheten innad i familien.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

MARTE GERHARDSEN, leder i Tankesmien Agenda

Nye bøker og filmer av kvinner med minoritetsbakgrunn setter æreskulturen på dagsorden. Nå må vi lage ny politikk for å hjelpe den kampen framover.

I dag er det den internasjonale jentedagen – etablert av FN for å sette søkelys på jenters grunnleggende rettigheter. I går så jeg Iram Haqs film «Hva vil folk si». Det er hjerteskjærende å se hvordan æreskultur ødelegger kjærligheten innad i familien.

De fleste av oss tenker at ingen steder er tryggere enn hjemme hos våre egne. Men for mange kvinner i verden er det nettopp familien som er farligst. Fordi æren, ikke barna og kjærligheten som kommer først. Det viktigste er ikke hva familien tenker, føler eller vil, men hva omgivelsene vil si.

Frykten for tap av ære gjør at familiene hindrer jentene sine i å leve frie liv. Dette gjøres gjennom streng kontroll og ulike former for sanksjoner mot jenter som opponerer. I helt ekstreme tilfeller begås drap for å gjenopprette familiens ære. Minst 5000 kvinner blir ifølge FN hvert år drept av et mannlig familiemedlem. Det tilsvarer 13 drap daglig. Fordi noen mener hun har truet eller krenket familiens ære.

Norge er blant verdens mest likestilte land og det ligger ingen ære for en familie i å undertrykke sine døtre, snarere tvert imot. Men også i Norge finnes det miljøer som opprettholder æreskodeksene fra patriarkalske samfunn.

I 2016 ba 597 norske ungdommer om hjelp fordi de fryktet å bli tvangsgiftet, kjønnslemlestet eller utsatt for inngripende kontroll fra familien sin. Dette er et uakseptabelt høye tall.

Hvordan skal vi som samfunn ta tak i denne problematikken? Det første vi må gjøre er å snakke høyt om problemet. For uten å få fram erfaringer og kunnskap, kan vi ikke lage god politikk. Dette er også lærdommen fra kvinnekampen på 1970-tallet. «Det private er politisk» var en av de sentrale parolene da. Kvinnebevegelsen bidro til å lage politikk basert på kvinners private erfaringer. Det handlet blant annet om vold og voldtekt i ekteskapet.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

På samme måte bidrar kvinner med minoritetsbakgrunn i dag til å synliggjøre sine erfaringer og sette dem på en dagsorden. D rapsforsøket på en 18 år gammel jente i Oppegård nå nylig, førte til en demonstrasjon foran Stortinget mot æresvold og ekstrem sosial kontroll, arrangert av Sekulær Feministisk Front og en rekke andre organisasjoner. Det gis ut bøker og det lages filmer om temaet.

Vi trenger filmer, bøker og aktivisme for å skape bevissthet rundt denne problematikken, men vi trenger også arenaer for diskusjon om hvordan kan vi svare på utfordringen gjennom politikk.

Redsel for å bidra til fremmedfrykt og stigmatisering må aldri stoppe oss fra å ta opp slike spørsmål. Retten til frihet og trygghet for den enkelte, må alltid komme foran gruppeinteresser.

Da jeg engasjerte meg politisk i min unge alder var kampen mot rasisme den viktigste saken for meg, med god grunn. Det var og er et stort problem i vårt samfunn. Men i ettertid er det lett å se at jeg og andre i iveren etter å bygge bro og skape toleranse, overså hvordan kulturelle og religiøse normer innad i minoritetsmiljøene skader og begrenser menneskers mulighet til å leve gode liv.

Med gode hensikter har vi dermed, uten å mene det, underkommunisert alvorlige problemer som mange jenter og kvinner møter i vårt samfunn. Men det er det slutt på nå.

Det som virkelig er rasisme er jo å akseptere at andre har mindre frihet, mindre muligheter enn deg selv fordi de kommer fra en annen kultur og religion.

Å sette problemet på dagsorden og å samarbeide med progressive krefter innad i minoritetsmiljøer er et godt utgangspunkt. For dette er først og fremst en verdikamp, det handler om at enkeltmenneskene i miljøene det gjelder må forandre måten de tenker på og hvilke normer som styrer hverdagen. Men politikken spiller en viktig rolle: Den må legge til rette for alle kvinners likeverdige deltakelse i samfunnet, den skal formidle forventninger, den skal fjerne barrierer kvinner møter fra sin familie og miljø. Og ikke minst skal den sørge for hvert enkelt individs trygghet, dersom man opplever trusler mot liv og helse. Det er enhver stats mest grunnleggende oppgave, og vår har sviktet.

Forventningene til de som kommer til Norge må kommuniseres tydelig i en tidlig fase. Både som en del av integreringsprogrammet, men vi må også stille krav for finansiering av trossamfunn. For å sikre lik deltakelse og like muligheter uavhengig av kultur, religion eller kjønn, må vi fjerne barrierer som lages mellom kjønnene basert på kultur og religion. Kjønnssegregering er en del av den patriarkalske undertrykkelsen, som i sin ytterste konsekvens fører til tvangsekteskap og æresvold. For eksempel må det ikke åpnes for fritak fra svømmeundervisning eller annen form for kjønnsdelt undervisning. Vi trenger nasjonale retningslinjer i arbeidet mot barnehijab i barneskolen. Vi må få på plass mer effektive tiltak for å forhindre at elever blir tatt ut av skolen og sendt til lange utenlandsopphold mot sin vilje. Barnevernet bør få klare retningslinjer for å prioritere oppfølging av slike saker og settes i stand til å gjøre det.

Praksisen med søskenbarnekteskap er også svært skadelig – for både gutter og jenter. Dette har konsekvenser for både helse og frihet. Inngifte kan øke risikoen for spedbarndød og andre alvorlige medfødte misdannelser. I tillegg vet vi at dette er en viktig faktor for tvangsekteskap. Ungdommer i Norge opplever ulike former for press – og i noen tilfeller også direkte tvang – for å gifte seg med slektninger i foreldrenes hjemland og slik skaffe dem opphold i Norge. Nå er det på tide at vi forbyr denne praksisen.

Det er viktig at jenter og kvinner informeres så tidlig som mulig om sine rettigheter og at det finnes støtte å få fra samfunnet. Å ta kontakt med hjelpeapparatet er ikke ensbetydende at man bryter med familien. Men det er viktig å ha noen å prate med for å søke råd og veiledning.

Å havne i konflikt med familien er noe av det mest krevende et menneske kan oppleve. Men når familien svikter fordi de prioriterer ære foran dine fundamentale rettigheter, så er det avgjørende at samfunnet ikke svikter.

Vi må solidarisere oss med utsatte jenter og kvinner både med ord og handling. Likestilling og frihet skal gjelde for alle som bor i Norge.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger