Hovedinnhold

Kronikk: Terror, ikke gjengoppgjør

FEIL FOKUS: - Forrige uke forkynte PST nok en gang at den store, store trusselen mot Norges sikkerhet er radikale islamister. Her mener jeg PST undervurderer faren for høyreekstrem terror, skriver forfatter Jan Kallevik, aktuell med boken XTRM - krig i Oslos gater. Foto: SCANPIX.
FEIL FOKUS: - Forrige uke forkynte PST nok en gang at den store, store trusselen mot Norges sikkerhet er radikale islamister. Her mener jeg PST undervurderer faren for høyreekstrem terror, skriver forfatter Jan Kallevik, aktuell med boken XTRM - krig i Oslos gater. Foto: SCANPIX.
Så godt som all politisk motivert terror i det moderne Norge er blitt utført av folk på ytterste høyre fløy. En oppfordring til politi og media: Slutt å omtale høyreekstrem terror som «guttestreker» og «gjengoppgjør»!

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

JAN KALLEVIK, antifascist, sosionom og forfatter

Den politisk motiverte terroren i det moderne Norge er ikke blitt utført av islamister eller av venstreradikale, men fra folk på ytre høyre fløy. Denne terroren har særlig vært rettet mot antifascistiske og venstreradikale miljøer, enkeltpersoner og institusjoner. Mest utsatt har Blitz-huset i Oslo vært.

En rekke eksempler

Jan Kallevik.
Jan Kallevik.

«Guttestreker», sa politiet, etter at to høyreekstremister kastet brannbomber inn på Blitz 13. mai 1989. Snaut ti måneder senere slengte nynazister en militær CS-granat inn på Blitz, til minimal pressedekning. I romjula 1993 angrep rundt 20 nazister Blitz-huset med hagle, pistol og brannbomber, som hevn for at antirasister hadde rasert studioet til naziradioen Nite Rocket. 21. august 1994 kastet nazister en massiv ladning dynamitt i retning av bakgården til Blitz, heldigvis hang eksplosivene seg fast i et piggtrådgjerde før de eksploderte. Og siden mange av Oslos antifascister disse årene var bosatt i Gamlebyen eller på Vålerenga, begynte nazister å invadere Oslo Øst i bil, for tidvis å angripe mer eller mindre tilfeldige ofre med kniver, pistoler og slagvåpen. 1995 var det verste året, da dokumenterte Antirasistisk Senter fryktelig mye nazivold i Norge. Politiet valgte ofte å avfeie slike voldsepisoder som «gjengkrig».

Etter drapet på Benjamin Hermansen 26. januar 2001 forsvant den høyreekstreme volden mer eller mindre fra gatene.

Så kom 22. juli 2011 - og hele Norge ville ha svar på hvorfor PST og politiet ikke hadde klart å forhindre den ufattelige terroren. Alle steiner skulle snus. Holdninger og rutiner måtte endres. Men er de det? Sist vinter kom det fram at PST i ti år hadde hatt en infiltratør i Blitz-miljøet, med andre ord henger de fast i oppfatningen av at Folkefienden er venstreradikal. Politiet, på sin side, fortsetter å bagatellisere naziterror.

Ett eksempel: 6. september 2013 dukket to høyreekstreme karer opp utenfor Blitz, ropte «Sieg Heil!» og gikk uprovosert til knivangrep på folk ved inngangen. En tilfeldig 16-åring ble hardt skadd. Ungdommene som ble angrepet følte naturlig nok et behov for å forsvare seg. «Hatkriminalitet», skrev Politiet på Twitter. De nektet å omtale knivterroristene som høyreekstreme, fordi disse ikke tilhørte noe noen bestemt høyreekstrem organisasjon. Det gjorde heller ikke Anders Behring Breivik. Han kommuniserte i stedet hatet sitt på nettet.

Bagatellisering

Det var nedslående å se hva aviser og nettaviser skrev om knivangrepet utenfor Blitz. Flere valgte å fokusere på «masseslagsmålet» som oppsto etter hvert, i stedet for den politisk motiverte terrorhandlingen. De refererte ukritisk - som et ekko av 80- og 90-årenes journalistikk - politiets versjon av hendelsesforløpet. Slik bagatelliserer både politi og media grove, høyreekstreme voldshandlinger. Antirasister som forsvarer seg mot rå angrep blir gjort til deltakere i et slags «gjengoppgjør» hvor begge parter implisitt har like stor skyld. Hvor ellers i samfunnet opplever ofre å bli stemplet som syndebukker - og hvor ellers har politisk motiverte terrorister så lite å risikere? Mengder av antirasister i Oslos alternative miljøer har følt seg rettsløse etter kniv- og pistolangrep fra nazister. Den resultatløse etterforskningen av sakene de har anmeldt, har de opplevd som likegyldig.

Vi som konfronterte norske nynazister på gata i 1990-årene, følte at politi og myndigheter ikke tok den gryende trusselen på alvor. Hadde de gjort dét - og tatt grep, så ikke nazimiljøet fikk vokse - kunne en god del vold og terror vært unngått. Europas historie forteller jo at høyreekstremisme gjerne starter på gateplanet. Det var der Adolf Hitler så smått begynte å samle folk i Tyskland, inntil bevegelsen hans hadde vokst seg muskuløs nok til å få politisk makt.

Undervurderer farene

De siste årene har vi sett at høyreekstreme folkebevegelser i Hellas og Ungarn har oppnådd faretruende stor politisk innflytelse. Nå er disse kreftene også på offensiven i Kiev. En ny bølge av nynazistisk aktivitet sprer seg over Europa, og Internett har gjort det mye lettere enn før å knytte bånd over landegrensene. Det er en kjent sak, for oss som følger med, at norske nynazister har jevnlig kontakt med miljøer i utlandet.

Forrige uke forkynte PST nok en gang at den store, store trusselen mot Norges sikkerhet er radikale islamister. Her mener jeg PST undervurderer faren for høyreekstrem terror. Vi liker å feire ytringsfrihet i dette landet, men la ikke dét få tilsløre at nazismen, per definisjon, er en revolusjonær ideologi. Alle i samfunnet er deres fiender, bortsett fra meningsfellene. I siste instans ønsker nazismen å utrydde all motstand og alle motstandere.

Derfor må samfunnet følge uhyre godt med og slå ned på ethvert anstrøk av nazistisk aggresjon - fortrinnsvis ved de som er gitt et mandat til å ta seg av sånt.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger